Falt utpå igjen

[bibben]

Kanskje du kan skrive litt om hva som gjorde at du kom deg ut av misbruk/feilbruk av medikamenter?

Ja, hva var det som var utslagsgivende? Vel, det var en prosess, en prosess som tok tid, lang tid! Midt oppi det som var flaut, vanskelig og bød på en regulær indre motstand så var jeg heldig.

Jeg hadde gode støttespillere som jeg fikk et forpliktende forhold. På den ene siden min psykolog (gruppepsykolog) som virkelig pushet meg. På den andre siden hadde jeg en viktig person fra mitt privatliv. Disse to var veldig samstemte, så jeg følte ikke at jeg kunne gjemme meg. Jeg opplevde at begge satt meg veldig til veggs. Jeg skjønte etter hvert hvilken skade dette misbruket kunne påføre meg, jeg ble ultra-redd for indre blødninger og andre skumle konsekvenser. Dette virket motiverende.

Jeg hadde mange diskusjoner med mine to støttespillere hvor jeg kom til en erkjennelse at jeg bare måtte bestemme meg for å gjøre noe med avhengigheten. Som frosken har skrevet i tråden til deg, så er det avgjørende at en opprettholder en indre bestemmelse. Andre steder har jeg lest et av froskens matra: Just do it! For min del var det bare å bite i seg skammen, redselen og oppgittheten over å ha havnet i dette misbruket. Det å ha blitt en misbruker er kjipt…ingen tvil om det. Ikke akkurat noe jeg flagger i selskapslivet.

Du har fått råd om å ta en måned eller et år av gangen. Mitt råd er: ta en dag av gangen. Ha som mål å skape en dag uten rus, noe som er en overkommelig utfordring og som daglig vil kunne gi deg en seier! I tillegg er det viktig ikke å ha rusmidlet så tilgjengelig. Det er vondt å sprekke slik du har opplevd, men i morgen har du en ny mulighet.

Jeg tok, et for meg stor avgjørelse den dagen jeg etter massivt påtrykk fra mine støttespillere leverte 2 store handleposer fylt med dop-medisin til apoteket. Det var drøyt, og det var pinlig! Skrekk og gru!

Jeg tenker at det er viktig at du allierer deg med ditt sosiale nærmiljø. I motsetning til medikamenter så er alkohol mer allment tilgjengelig og nytes i mange sammenhenger. Da er det nok klokt å ha informert om den utfordringen det er for deg å avstå fra alkoholen. Jeg slapp å forholde meg til det å bli tilbudt piller i tide og utide. Fristelsen kunne således lettere reguleres for meg. Det var liksom min lille hemmelighet at jeg inntok medikamentene, noe ingen merket.

Jeg savner ofte rusen. Ja, så sent som i dag lengtet jeg. Jeg tror det vil henge lenge i. Det har gått flere år nå, men i vanskelige perioder så lengter jeg tilbake til kicket og til virkningen av medikamentene, det kroppslige boostet.

Hva holder meg tilbake: Vel, det er nok først og fremst ”a silent agreement” med mine hjelpere. Jeg er selvsagt også takknemlig for det å slippe å drive rovdrift på min egen helse.

Jeg håper at du i ditt miljø har, eller kan mobilisere noen som er villig til å gå inn i prosjektet sammen med deg. Det har stor betydning!

All lykke til!

[Gjest togli]

Døde hun av medikamentmisbruk og alkohol?

Ja.. hjertet stanset pga kobinasjonen alkohol og piller. Hver for seg gjorde det ikke skade, men sammen ble det en dødelig coctail..

[frosken]

Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk. Men klart det beste hadde vært å ha en klinkende edru mor! Jeg har tatt opp denne problematikken med min fastlege før. Men det er lenge siden. Kanskje jeg skal ta mot til meg og lufte det igjen?

''Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk.''

Det tror jeg er en illusjon.

[bibben]

Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk. Men klart det beste hadde vært å ha en klinkende edru mor! Jeg har tatt opp denne problematikken med min fastlege før. Men det er lenge siden. Kanskje jeg skal ta mot til meg og lufte det igjen?

Det jeg husker aller best fra behandlingen på Trasopp var disse kvinnenes beretninger og vitnesbyrd om hvordan de forholdt seg til mamma-rollen. Det skar i hjertet.

Jeg har i jobbsituasjon hatt kontakt med barn av rus- og alkoholmisbrukere. Og, en ting er sikkert; de merker at moder'n er uttafor og ruset, om det så bare er bittelitegran. You bet!

Selv har jeg opplevd svært vonde ting fra en "ressurssterk" mor som har vært ruset i perioder. Dette har satt noen spor som jeg ennå ikke helt har klart å riste av meg.

Vel, du trenger selvsagt ikke moralprekener, men jeg har nå allikevel litt troen på "sjokk-terapi" slik jeg ble utsatt for fra mine støttespillere!

[Gjest togli]

''Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk.''

Det tror jeg er en illusjon.

Jeg er enig... alle barn lider der foreldrene misbruker piller/alkohol - men barn er lojale og kan ofte skjule det godt.

[Gondor]

Ja, hva var det som var utslagsgivende? Vel, det var en prosess, en prosess som tok tid, lang tid! Midt oppi det som var flaut, vanskelig og bød på en regulær indre motstand så var jeg heldig.

Jeg hadde gode støttespillere som jeg fikk et forpliktende forhold. På den ene siden min psykolog (gruppepsykolog) som virkelig pushet meg. På den andre siden hadde jeg en viktig person fra mitt privatliv. Disse to var veldig samstemte, så jeg følte ikke at jeg kunne gjemme meg. Jeg opplevde at begge satt meg veldig til veggs. Jeg skjønte etter hvert hvilken skade dette misbruket kunne påføre meg, jeg ble ultra-redd for indre blødninger og andre skumle konsekvenser. Dette virket motiverende.

Jeg hadde mange diskusjoner med mine to støttespillere hvor jeg kom til en erkjennelse at jeg bare måtte bestemme meg for å gjøre noe med avhengigheten. Som frosken har skrevet i tråden til deg, så er det avgjørende at en opprettholder en indre bestemmelse. Andre steder har jeg lest et av froskens matra: Just do it! For min del var det bare å bite i seg skammen, redselen og oppgittheten over å ha havnet i dette misbruket. Det å ha blitt en misbruker er kjipt…ingen tvil om det. Ikke akkurat noe jeg flagger i selskapslivet.

Du har fått råd om å ta en måned eller et år av gangen. Mitt råd er: ta en dag av gangen. Ha som mål å skape en dag uten rus, noe som er en overkommelig utfordring og som daglig vil kunne gi deg en seier! I tillegg er det viktig ikke å ha rusmidlet så tilgjengelig. Det er vondt å sprekke slik du har opplevd, men i morgen har du en ny mulighet.

Jeg tok, et for meg stor avgjørelse den dagen jeg etter massivt påtrykk fra mine støttespillere leverte 2 store handleposer fylt med dop-medisin til apoteket. Det var drøyt, og det var pinlig! Skrekk og gru!

Jeg tenker at det er viktig at du allierer deg med ditt sosiale nærmiljø. I motsetning til medikamenter så er alkohol mer allment tilgjengelig og nytes i mange sammenhenger. Da er det nok klokt å ha informert om den utfordringen det er for deg å avstå fra alkoholen. Jeg slapp å forholde meg til det å bli tilbudt piller i tide og utide. Fristelsen kunne således lettere reguleres for meg. Det var liksom min lille hemmelighet at jeg inntok medikamentene, noe ingen merket.

Jeg savner ofte rusen. Ja, så sent som i dag lengtet jeg. Jeg tror det vil henge lenge i. Det har gått flere år nå, men i vanskelige perioder så lengter jeg tilbake til kicket og til virkningen av medikamentene, det kroppslige boostet.

Hva holder meg tilbake: Vel, det er nok først og fremst ”a silent agreement” med mine hjelpere. Jeg er selvsagt også takknemlig for det å slippe å drive rovdrift på min egen helse.

Jeg håper at du i ditt miljø har, eller kan mobilisere noen som er villig til å gå inn i prosjektet sammen med deg. Det har stor betydning!

All lykke til!

Tusen takk! Mitt "avhengighetsnettverk" er min psykolog og min psykiater. De gir meg ikke fred. Min exmann som jeg har nesten daglig kontakt med, sier at jeg ikke har et alkoholproblem. Han er periodedranker. Kanskje den kontakten bør brytes?

[Gondor]

Jeg er enig... alle barn lider der foreldrene misbruker piller/alkohol - men barn er lojale og kan ofte skjule det godt.

Der fikk jeg den. Jeg vet det vel innerst inne.

[Gjest togli]

Der fikk jeg den. Jeg vet det vel innerst inne.

Ja, det vet du..... det viktigste er å erkjenne at du har et problem. Først da kan du greie å gjøre noe med det..

Jeg heier på deg! Lykke til!

[Gondor]

Ja, det vet du..... det viktigste er å erkjenne at du har et problem. Først da kan du greie å gjøre noe med det..

Jeg heier på deg! Lykke til!

Tusen takk togli! Jeg skal klare dette. Nå er det natta her! God natt og sov inderlig godt!

[hidi, the scorpion]

Tusen takk togli! Jeg skal klare dette. Nå er det natta her! God natt og sov inderlig godt!

''God natt og sov inderlig godt!''

Ønsker jeg deg også, Gondor!

varme klemmer fra

[Gjest togli]

Tusen takk togli! Jeg skal klare dette. Nå er det natta her! God natt og sov inderlig godt!

Godt å høre! Og like så

[Gjest Eragh]

Tusen takk togli! Jeg skal klare dette. Nå er det natta her! God natt og sov inderlig godt!

God natt! Man sover alltid bedre når man er full.

[Lillemus]

Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk. Men klart det beste hadde vært å ha en klinkende edru mor! Jeg har tatt opp denne problematikken med min fastlege før. Men det er lenge siden. Kanskje jeg skal ta mot til meg og lufte det igjen?

''Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk.''

Barn får med seg utrolig mye mer enn vi tror så det er bare i ditt hode at barna ikke lider under ditt alkoholmisbruk. Klar tale. Barna lider helt klart under det og om du er beruset / full ofte så bør du vurdere å få noen andre til å overta omsorgen for barna dine inntil du selv er fullstendig tørrlagt. Synes jeg.

[Lillemus]

Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk. Men klart det beste hadde vært å ha en klinkende edru mor! Jeg har tatt opp denne problematikken med min fastlege før. Men det er lenge siden. Kanskje jeg skal ta mot til meg og lufte det igjen?

''Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk.''

Barn får med seg utrolig mye mer enn vi tror så det er bare i ditt hode at barna ikke lider under ditt alkoholmisbruk. Klar tale. Barna lider helt klart under det og om du er beruset / full ofte så bør du vurdere å få noen andre til å overta omsorgen for barna dine inntil du selv er fullstendig tørrlagt. Synes jeg.

[Lillemus]

Tusen takk! Mitt "avhengighetsnettverk" er min psykolog og min psykiater. De gir meg ikke fred. Min exmann som jeg har nesten daglig kontakt med, sier at jeg ikke har et alkoholproblem. Han er periodedranker. Kanskje den kontakten bør brytes?

''Min exmann som jeg har nesten daglig kontakt med, sier at jeg ikke har et alkoholproblem. Han er periodedranker. Kanskje den kontakten bør brytes?''

Selvfølgelig sier han det - for dersom du har et problem så har jo han det også siden han selv drikker, og det vil han jo ikke innrømme. Han skal du ikke høre på i det hele tatt og om mulig bryte kontakten helt.

[laban]

Tusen takk! Mitt "avhengighetsnettverk" er min psykolog og min psykiater. De gir meg ikke fred. Min exmann som jeg har nesten daglig kontakt med, sier at jeg ikke har et alkoholproblem. Han er periodedranker. Kanskje den kontakten bør brytes?

En periodedranker er svært lite kvalifisert når det gjelder å vurdere egne og andres eventuelle alkoholproblem

synes

[Mandolaika]

Nei jeg føler ikke at barna lider under mitt misbruk. Men klart det beste hadde vært å ha en klinkende edru mor! Jeg har tatt opp denne problematikken med min fastlege før. Men det er lenge siden. Kanskje jeg skal ta mot til meg og lufte det igjen?

Jeg beklager, men må også henge meg på her. Jeg kan nesten garantere deg at dine barn lider under ditt misbruk.