Sterke sanseinntrykk fra barndom

[Gjest kommer i flashbacks]

Er det flere enn meg som opplever sterke sanselige inntrykk fra barndommen? Som kommer og går?

Det oppleves veldig sårt. Samtidig forsøker jeg å holde fast i dem. Men de forsvinner ofte fort. Jeg husker minimalt (primært kun "primitive" sanseinntrykk) fra min barndom og oppvekst, så jeg vil så gjerne forstå mer. Jeg føler ofte at jeg mangler en opplevelse av kjerne og identitet. Jeg mangler en opplevelse av kontinuitet og en grunnmur.

Hva kan man gjøre for å holde dem lengre i bevisstheten? Selv om de ofte er forbundet med vonde følelser så har jeg et ønske om å undersøke dem. Forstå hvorfor de kommer.

I den senere tid har jeg fått mange slike "flashbacks". De kommer ofte når jeg føler meg skjør og sliten (og deprimert) og i perioder der jeg opplever å mangle tydelige grenser til omverdenen.

Er det vanlig å ha det sånn?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg har det ihvertfall på samme måten. Om du bør finne noen å prat med ang dette vet jeg ikke.

Det jeg imidlertid vet, etter 8 år i intensiv psykoterapi, er at det KAN være destruktivt å rote for mye i det. Det kan hende det kan hjelpe å snakke litt om det, men å legge alt for stor vekt på det kan gjøre at det vokser deg over hodet.

Det kan være bedre å fokusere på nåtid og livet fremover.

Alle har minner fra barndommen, gode og mindre gode.