Kjipt

[Gjest Camille3]

Jeg har vært sammen med kjæresten i 3 år, men vi hadde en lang pause pga hans utroskap. Når han drikker har han null kontroll, og det innrømmer han også. Han kan til og med flørte og kommentere damer i fylla med meg sittende rett ved siden av. Samtidig kan han snakke høyt om hvor respektløse norske damer er... men, jeg har valgt å stole på han på nytt og vi er enige om at han ikke bør drikke seg dritings når han mister denne kontrollen, men jeg har ingenting i mot at han tar seg noen pils med kompiser.

Kjæresten min er utbrent og er sykemeldt fra jobb, når han drikker alkohol kan han bli liggende i dagesvis etterpå, han tåler det rett og slett ikke. Vi har et avstandsforhold og bor seks kjøretimer unna hverandre, han skal kjøre til meg på mandag. Han har vært ekstremt sliten i det siste, og vi har snakket om at han hente seg inn igjen i løpet av helgen slik at vi kan få en fin påske sammen, slik at han ikke at han bare ligger til sengs når vi er sammen..

Tidligere i dag skrev han at han var sinnsykt sliten, men skulle ta en matbit med en kompis på en kro i byen. Kompisen skulle på jobb i kveld sa han. Jeg ble litt bekymret for jeg vet at denne kompisen drikker mye, og kan finne på å drikke istedenfor å gå på jobb. Iste fikk jeg en sms hvor det sto at de sitter på en uteplass/restaurant, stille og rolig, men dyrt. (altså ikke på denne kroen som de skulle spise fordi han har lite penger) Jeg spurte om han satt og drakk i dag? Han svarte "nei, fornøyd nå? " utrolig frekt synes jeg. Jeg er ikke en slik dame som nekter han noenting, men ut i fra et slikt svar skulle en tro det. Men som sagt han er syk, han trenger å komme seg til vi skal ha ferie sammen og han har selv bedt meg "hjelpe han" å holde seg unna alkohol. Så jeg spurte, hvis han sitter der og bruker opp energi og penger før våres ferie så gidder ikke jeg å jobbe døgnet rundt og utsette min ferie til han kommer. Jeg legger alt opp etter han. Jeg sendte tilbake en sms hvor jeg spurte hvorfor han svarte meg så frekt. Og spurte om han ikke skjønte at jeg ikke ble bekymret for at han sitter og drikker i dag. Fikk bare til svar "jeg drikker bare kaffe".

Jeg blir så oppgitt. Jeg må jo bare stole på han, men hva hadde dere gjort i en slik situasjon?

[Gjest fattigmor]

Du må ingenting! Dump han straks!!!!!!!!!!!

[Gjest togli]

Har dere barn sammen? Hvis ikke, så hadde jeg gjort det slutt... jeg begriper ikke hvorfor så mange kvinner finner seg i å være mannens "mamma" og dørmatte?

Det finnes da tusenvis av kjekke, voksne mannfolk der ute!!

Sorry.. måtte bare få det ut

[Gjest utvikle din selvrespekt]

Mitt eneste råd er å ta vare på deg selv mens du ennå er ung og kommeg deg ut av det forholdet. Det finnes mange, mange hyggeligere menn der ute, uten slike problemer.

Jeg er bekymret for deg hvis du ikke kommer deg ut av dette. Det er bruddet og den første tiden etterpå som er vanskeligst, men når du tar tiden til hjelp vil du klare det. Søk gjerne hjelp for deg selv.

[Gjest Psyk av alt]

Nå er ikke jeg spesielt god på parforhold for tiden, og om jeg skulle hatt en kjæreste så måtte det ha tilført livet mitt noe positivt og det hadde måttet være delvis fritt for konflikter. Ellers hadde jeg ikke orket.

Det du beskriver hadde jeg virkelig ikke orket eller giddet.

Det virker bare helt utrolig slitsomt! Skal du leke voksen/være mamma og passe på ham så han ikke drikker for mye? Hvis en tenkt kjæreste hadde spurt meg om det så hadde jeg ant store problemer og svart definitivt nei.

Det virker som om det er så mye som må klaffe for at dere skal kunne ha en fin ferie sammen, og du har fått den herlige oppgaven å passe på at alt går i orden. Og når du faktisk gjør det, noe jeg aaaaldri hadde gjort, blir han sutrete og småfrekk som et lite barn!

Nei gitt, jeg er ferdig med bleieunger og kunne ikke tenkt meg en ny. Og ihvertfall ikke som kjæreste.

[laban]

Jeg ville gjort to ting:

Sluttet å kommunisere via SMS, det må være å be om bråk hvis ting er litt anstrengt i utgangspunktet.

Vurdert om jeg orket å være sammen med en som var så negativ og energiløs. Forbigående sykdom synes jeg absolutt et forhold bør tåle, men det høres ikke ut som om han jobber så veldig konstruktivt med saken. Utroskap og flørting med andre er heller ikke noe sjakktrekk hvis man bryr seg om noen.

[PieLill]

Nå er ikke jeg spesielt god på parforhold for tiden, og om jeg skulle hatt en kjæreste så måtte det ha tilført livet mitt noe positivt og det hadde måttet være delvis fritt for konflikter. Ellers hadde jeg ikke orket.

Det du beskriver hadde jeg virkelig ikke orket eller giddet.

Det virker bare helt utrolig slitsomt! Skal du leke voksen/være mamma og passe på ham så han ikke drikker for mye? Hvis en tenkt kjæreste hadde spurt meg om det så hadde jeg ant store problemer og svart definitivt nei.

Det virker som om det er så mye som må klaffe for at dere skal kunne ha en fin ferie sammen, og du har fått den herlige oppgaven å passe på at alt går i orden. Og når du faktisk gjør det, noe jeg aaaaldri hadde gjort, blir han sutrete og småfrekk som et lite barn!

Nei gitt, jeg er ferdig med bleieunger og kunne ikke tenkt meg en ny. Og ihvertfall ikke som kjæreste.

Godt skrevet!

mvh

[Sør]

''Jeg blir så oppgitt. Jeg må jo bare stole på han, men hva hadde dere gjort i en slik situasjon?''

Funnet meg en annen.

Du fortjener noe bedre!

Med vennlig hilsen

[PieLill]

''Jeg blir så oppgitt. Jeg må jo bare stole på han, men hva hadde dere gjort i en slik situasjon?''

Hvorfor må du stole på ham når han jobber overtid for å vise at han ikke er et fnugg av tilliten verdig?

Tillit er alltid en _gjensidig_ kontrakt, der minst 75% består i å være til å stole på. Ved misbrukt og brutt tillit ligger 95% av byrden og ansvare for å gjenopprette tilliten hos den som ødela.

Men mellom dere er tingene fullstendig snudd på hodet. Du har fått ansvaret for å reparere det som han har ødelagt. Og du skal stole på ham, samme hvor upålitelig han viser seg å være.

Bare det at han ber deg ta ansvar for sitt alkoholbruk som igjen kan føre til mer utroskap, viser hvor lite han bryr seg. Og når han i tillegg furter som en liten drittunge når du gjør det, er det ikke noe igjen å stole på.

Tilgivelse kan man gi ensidig og generøst. Tillit fordrer alltid et saklig, solid og fornuftig grunnlag. Å tvinge seg til å stole på noe eller noen som beviselig ikke er pålitelig, krever at man tramper ned vesentlige deler av sin egen dømmekraft, fornuft, integritet og selvrespekt.

Du anvender en framgangsmåte for å reparere forholdet som bare fungerer der det er to voksne mennesker med gjensidig respekt som begge tar fullt ansvar for både eget og felles liv.

Det eneste din kjæreste ser ut til å ha lært av den nye sjansen du har gitt ham er at han kan behandle deg som møkk under støvlene og komme greit unna med det. Til og med få deg til å fremstå som den skyldige.

Slik du beskriver dette forholdet er det fryktlig destruktivt. Og årsak til at du blir ytterligere revet ned på områder der du inderlig hadde trengt å bygge deg selv opp.

mvh