Se film- faller helt ut.

[Gjest Tanteviolett]

Jeg har alltid hatt problemer med å følge med på film, iallfall i voksen alder. Jeg orker ikke engang å følge med fra begynnelsen. Klarer ikke å leve meg inn i filmen og får ikke med meg noe av handlingen. Samboer synes det er litt kjedelig at jeg er så ukonsentrert. Faller ut med en gang en film begynner, og nesten gruer meg hvis jeg må se en film sammen med ham....

Men, dokumentarer derimot sitter jeg som et tent lys! Kan se det i timesvis, spesielt om mennesker og deres historier om livet. Det samme med travel channel og animal channel og andre vitenskapelige program. Er dette sært og rart ?

Synes det er så rart at jeg ALDRI greier å henge med på en film. Det interesserer meg null. Ikke husker jeg navn på noen skuespillere eller filmer som liksom alle burde kunne.

Kan det være ADHD eller noe i den dur ? Eller bare interesse ?

[Gjest cxzc]

Tror det henger sammen med manglende interesse, siden du klarer å konsentrere deg dersom det er feks en dokumentar som interesserer deg. Personlig har jeg en tendens til å sitte med laptop oppe når jeg skal se på film eller tv. Multitasking fungerer dårlig ift konsentrasjon...

[Gjest Hulderen]

Det er svært som alle skal henge alt på ADHD diagnose for tiden. Det går nok mer på din interesse. Hadde du hatt generelle konsentrasjonsproblemer ville du heller ikke klart å føllge med på dokumentarer.

De filmene din samboer vil se intereserer deg ikke, så enkelt er det.

[tonie]

Jeg har det på akkurat samme måten når det kommer til å se film sammen med visse mennesker. Med andre nyter jeg å se film.

Når jeg opplever det sånn som du beskriver er det fordi jeg og den jeg skal se film med har veldig forskjellig smak. Eller fordi jeg vet at jeg må belage meg på å snakke om filmen etterpå. Jeg kjenner vegringen tar meg bare jeg skriver om det nå. Det etterpåsnakket har ødelagt mange gode filmopplevelser for meg. Jeg er for trøtt og for full av inntrykk og følelser til å begynne med sånt da. Da vil jeg bare være i fred med tankene mine. Etter god sex og etter god film vil jeg helst at det holdes kjeft;)

Klarer du å se film når du er alene, og får du noe ut av det da?

[Gjest Tanteviolett]

Jeg har det på akkurat samme måten når det kommer til å se film sammen med visse mennesker. Med andre nyter jeg å se film.

Når jeg opplever det sånn som du beskriver er det fordi jeg og den jeg skal se film med har veldig forskjellig smak. Eller fordi jeg vet at jeg må belage meg på å snakke om filmen etterpå. Jeg kjenner vegringen tar meg bare jeg skriver om det nå. Det etterpåsnakket har ødelagt mange gode filmopplevelser for meg. Jeg er for trøtt og for full av inntrykk og følelser til å begynne med sånt da. Da vil jeg bare være i fred med tankene mine. Etter god sex og etter god film vil jeg helst at det holdes kjeft;)

Klarer du å se film når du er alene, og får du noe ut av det da?

Det har jeg ikke prøvd på, men det skal jeg prøve. Jeg merker at jeg må ha veldig konsentrasjon for å klare å følge med. Tåler knapt at noen snakker når jeg ser på noe. Det virker forstyrrende. Da faller jeg iallfall ut.

Men det var en god ide å prøve på det! Jeg er også veldig var på hvem jeg sitter sammen med.

[Gjest Shira :o)]

Sambo er slik også. Vi ser sjelden film sammen, han faller ut, det interesser han ikke. Han ser gjerne på dokumentarer o.l som jeg ikke alltid hoder fokuset i, eller jeg kan se dokumentar som ikke fenger han, da ramler han jo ut.

Det er jo forskjellig hva som fenger oss. Jeg for min del klarer ikke sitte rolig å se romantiske komedier, da fikler jeg med alt annet.

Om dette er ADHD vet jeg lite om, men akkurat det du skisserer her er det nok mange som opplever.

[Gjest Shira :o)]

Det har jeg ikke prøvd på, men det skal jeg prøve. Jeg merker at jeg må ha veldig konsentrasjon for å klare å følge med. Tåler knapt at noen snakker når jeg ser på noe. Det virker forstyrrende. Da faller jeg iallfall ut.

Men det var en god ide å prøve på det! Jeg er også veldig var på hvem jeg sitter sammen med.

''Tåler knapt at noen snakker når jeg ser på noe. Det virker forstyrrende. Da faller jeg iallfall ut.

''

Sånn er jeg i ganske stor grad også. Jeg kan bli ganske amper også egentlig.

[Gjest Psyk av alt]

Alt her i verden er ikke en sykdom.

[Bella Dotte]

Heller Asperger, tenker jeg. Jeg har det på samme måten og jeg har AS selv. Er drama-sjangeren vanskeligst å følge med på? Der er det ofte "usynlige" tegn og gester og problematikk som går meg hus forbi, og da interesserer det meg ikke heller. Hva liker du å lese, hvis du liker å lese, er det det samme mønsteret der?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er ikke sykdom, men en normalvariant. For noen er det bare skuespillere som er mer uinteressant enn film.

[Gjest sangsol]

Skjer med meg også rett som det er. Jeg sovner bare av.

[Sarah Elizabeth]

Så mange dårlige filmer det er som lages, synes jeg ikke dette er det minste rart..

[Mandolaika]

Hvis filmen ikke er interessant/fengende nok, så faller jeg også ut. Det tror jeg er ganske vanlig.

Det er jo forskjellig om man liker krigsfilmer, kjærlighetsfilmer, komedier osv.

[Gjest Zyprexus]

Jeg har det på nøyaktig samme måte, klarer ikke følge med på filmer, men dokumentarer går bra. Har alltid slitt med konsentrasjonen. Har problemer med at jeg er dårlig til å kjenne igjen personer, så får ikke med meg handlingen. Men om jeg ser en film to ganger får jeg det med meg noe bedre. Er en person som kan se filmer flere ganger.

Var kanskje ikke så mye hjelp i dette, men ville bare si at jeg har det på samme måte.

[Gjest Ladytron]

Har det ofte sånn hvis jeg ser action filmer, romantiske komedier eller dokumentarer om ting jeg ikke har forutsetninger for å forstå...

[Mandolaika]

Har det ofte sånn hvis jeg ser action filmer, romantiske komedier eller dokumentarer om ting jeg ikke har forutsetninger for å forstå...

''Har det ofte sånn hvis jeg ser action filmer, romantiske komedier eller dokumentarer om ting jeg ikke har forutsetninger for å forstå...''

Samme her, og da går det jo på interesse, eller mangel på sådan.

[Nøtteskall]

Jeg faller også ofte ut. Og har trodd at jeg var unormal. Men jeg greier å konsentrere meg mer når jeg er på kino med brus og popcorn, da kommer jeg i en spesiell stemning.

[Gjest Ladytron]

''Har det ofte sånn hvis jeg ser action filmer, romantiske komedier eller dokumentarer om ting jeg ikke har forutsetninger for å forstå...''

Samme her, og da går det jo på interesse, eller mangel på sådan.

Helt sant Mandolaika

[Franzeska]

Jeg har det på akkurat samme måten når det kommer til å se film sammen med visse mennesker. Med andre nyter jeg å se film.

Når jeg opplever det sånn som du beskriver er det fordi jeg og den jeg skal se film med har veldig forskjellig smak. Eller fordi jeg vet at jeg må belage meg på å snakke om filmen etterpå. Jeg kjenner vegringen tar meg bare jeg skriver om det nå. Det etterpåsnakket har ødelagt mange gode filmopplevelser for meg. Jeg er for trøtt og for full av inntrykk og følelser til å begynne med sånt da. Da vil jeg bare være i fred med tankene mine. Etter god sex og etter god film vil jeg helst at det holdes kjeft;)

Klarer du å se film når du er alene, og får du noe ut av det da?

''Jeg er for trøtt og for full av inntrykk og følelser til å begynne med sånt da. Da vil jeg bare være i fred med tankene mine.''

Går ut i fra at dette ikke gjelder alle filmer? nevn eksempler på filmer som er så sterke at du bare vil være i fred med inntrykkene?

[Franzeska]

Gjelder dette absolutt alle type filmer? Er det ingen filmer som har gitt deg noe? Er det noen sjangre som er verre enn andre? leser du bøker?