Har du tilgitt tyskerene ennå?

[Gjest ambrose]

Ja, fortid er fortid

[Gjest bjørkhild]

Tyskerne kan ikke sees på som en enhet. De fleste som lever i dag har ingenting med krigen å gjøre. Man kan aldri ta for seg et helt folk og gi alle skylden for det noen av de gjorde. Hvis du hadde vært født i Tyskland, hadde du da skylden for siste verdenskrig? Er det rettferdig?

[Angustia]

De var 17-25 år gamle uutdannede pikebarn. Akkurat som de like gamle ungguttene som ble tvunget til å komme hit. Kjærlighet er ikke en krigshandling. Og tanken om at det å forelske seg er et svik mot nasjonen er absurd. Den ideen kan ikke gi noe annet resultat enn akkurat det som skjedde.

Man kan ikke på den ene siden mene at Norge var stygge mot tyskerungene, men at mødrene fikk som fortjent. Det lar seg ikke gjøre.

Både min mormor og min farmor var uutdannede bondejenter fra fattige familier. De levde med strenge lutheranske foreldre som banket dem når de fant det for godt. De hadde ingen utsikter i livet. Og ingen forståelse for verden der ute. De levde i småbygda, med småbygdas lover. Ingen av dem kunne noe om politikk, Oslo og månen var like langt unna. Så var krigshandlingene også.

Det var rett og slett bare slik at en god slump kjekke unge menn plutselig kom til bygda og ble tvunget til å være der. Over tid ble de kjent som mennesker blir. Det var dans og morro. Alle de tingene mennesker gjør. Og så ble det barn.

Og alle de som i utgangspunktet følte seg bedre enn dem fikk endelig noen å la det gå ut over. Helt uten å måtte stå til rette for det. "De visste det nok.. DEN familien der har alltid vært subb..."

Et meget godt, tankevekkende og viktig innlegg!

[mrxx]

Et meget godt, tankevekkende og viktig innlegg!

Er usikker på hva dere mener, mener dere at det ikke skulle ha blitt reagert i det hele tatt eller er det graden av reaksjon dere er uenig i?

[laban]

For å forstå hvorfor det ble hat mot disse jentene så er det også viktig å sette seg inn i hva som skjedde under krigen og hvilke lidelser mange ble utsatt for.

Du trenger ikke akkurat å være noen Einstein for å skjønne at det var dumt, selv om forelskelse er vanskelig å styre. Det er lov å tenke litt lenger enn sin egen nesetipp i en slik situasjon.

Jeg lurer på hva dere hadde tenkt og reagert hvis barn, ektefeller og nære slektninger hadde blitt sultet, pint, slått, mishandlet og drept og sent til fangeleire, mens nabojenta gikk til sengs med den samme fienden som sto bak dette.

Det er lett å sitte her i ettertid og ikke mins fredstid og vi som aldri har opplevd krig og si at det kun var forelskelse.

Jeg forsvarer slett ikke mishandlingen av tyskertøsene, men jeg har ikke noe problemer med å skjønne hatet heller.

Hva hvis jeg hadde kjempet mot tyskerne med alt det medfører av lidelser og skulle jeg ikke ha blitt forbannet på de som velger å ligge med dem?

Men de som ikke var "tøser" på noe vis - f.eks. de som giftet seg med en tysker - ble jo også straffet. Ingen andre mistet statsborgerskapet sitt, uansett hvor mye de hadde vært medlem av NS eller samarbeidet med nazistene. Men de som giftet seg med en tysker de hadde truffet, ble fratatt statsborgerskapet. Da de omsider kunne søke om å få det tilbake, var mange døde forlengst.

Noen kom til byer som ble bombet sønder og sammen mot slutten av krigen. Noen satt lutfattige i DDR i maaange år etterpå, fordi de havnet på feil side av Tyskland. Noen ble enker tidlig, men de fikk ikke ta med seg småbarna sine hjem til Norge.

Det var bare noen ganske få av "tyskertøsene" som var noe i retning av prostituerte. De fleste var vanlige norske ungjenter, mange av dem fra relativt små kår - f.eks. tjenestejenter.

[Angustia]

Er usikker på hva dere mener, mener dere at det ikke skulle ha blitt reagert i det hele tatt eller er det graden av reaksjon dere er uenig i?

''Er usikker på hva dere mener, mener dere at det ikke skulle ha blitt reagert i det hele tatt eller er det graden av reaksjon dere er uenig i?''

Graden og varigheten av reaksjoner og sanksjoner, ikke minst med tanke på barna og barnebarna.

For ordens skyld: Min morfar døde da handelsskipet han jobba på blei torpedert av tyskerne. Min farfar satt på Grini og blei torturert av tyskerne, han døde av seinskeder få år etterpå. Men det kunne ikke falle meg inn å bære nag til tyskerungene eller barna deres av den grunn, ei heller tyskertøsene som av ulike årsaker fikk barn med tyske soldater.

[mrxx]

Men de som ikke var "tøser" på noe vis - f.eks. de som giftet seg med en tysker - ble jo også straffet. Ingen andre mistet statsborgerskapet sitt, uansett hvor mye de hadde vært medlem av NS eller samarbeidet med nazistene. Men de som giftet seg med en tysker de hadde truffet, ble fratatt statsborgerskapet. Da de omsider kunne søke om å få det tilbake, var mange døde forlengst.

Noen kom til byer som ble bombet sønder og sammen mot slutten av krigen. Noen satt lutfattige i DDR i maaange år etterpå, fordi de havnet på feil side av Tyskland. Noen ble enker tidlig, men de fikk ikke ta med seg småbarna sine hjem til Norge.

Det var bare noen ganske få av "tyskertøsene" som var noe i retning av prostituerte. De fleste var vanlige norske ungjenter, mange av dem fra relativt små kår - f.eks. tjenestejenter.

Jeg vet egentlig ikke om det er noen forskjell om om de var prostituerte eller ikke, dette handler mer om å svike dine landsmenn og ikke minst de som ble utsatt for tortur, fengsling, drap og alle som slet psykisk resten av livet på grunn av hva de ble utsatt for under krigen.

Hvis jeg hadde blitt psykisk arbeidsutfør resten av livet eller mine barn ble lemlestet på det styggeste på grunn at jeg/vi forsøkte å forsvare landet vårt og nabojenta lå med den samme fienden, så sier det seg selv at det kommer reaksjoner.

For meg handler dette ikke om straff eller ikke straff, men hvilke straff de burde ha fått, med respekt for alle de som opplevde grusomheter under krigen. Men jeg er enig i at mange, kanskje alle, ble straffet for hardt.

[Gjest Nord og ned.]

Vet ikke helt hva du sikter til her, men sett i lys av at Norge var i krig og hva landsmenn ble utsatt for av tyskerne, så er det ikke så rart at de bar ett hat mot tyskertøsene. Det var ikke akkurat det lureste å gjøre å ligge med fienden. Det er jo ett svik.

Men barna til disse ble heller ikke behandlet bra og det er verre.

Enig, Det blir for enkelt å sitte i fredstid å dømme ned ettereaksjonen til folk som har opplevd krig og okkupasjon.

Tyskertøsene er for øvrig ingen ensartet gruppe. Noen var uskyldige å blå, andre var NS medlemmer og visste godt hva de gjorde. Noen ble alt for strengt behandlet i sine lokalmiljøer, mens andre slapp unna uten særlige reaksjoner.

Det eneste alle kan være enige om er at barna i alle henseende er uten skyld.

[mrxx]

''Er usikker på hva dere mener, mener dere at det ikke skulle ha blitt reagert i det hele tatt eller er det graden av reaksjon dere er uenig i?''

Graden og varigheten av reaksjoner og sanksjoner, ikke minst med tanke på barna og barnebarna.

For ordens skyld: Min morfar døde da handelsskipet han jobba på blei torpedert av tyskerne. Min farfar satt på Grini og blei torturert av tyskerne, han døde av seinskeder få år etterpå. Men det kunne ikke falle meg inn å bære nag til tyskerungene eller barna deres av den grunn, ei heller tyskertøsene som av ulike årsaker fikk barn med tyske soldater.

Jeg bærer selvsagt heller ikke nag til verken tyskertøser eller deres barn. Men det jeg forsøker å si er at jeg skjønner godt at det kom reaksjoner etter krigen. Vi må prøve å se det i lyset av hva som skjedde den gangen og ikke sitte her nå og tro at det var enkelt å tilgi disse.

Jeg mener at de burde ha fått en reaksjon, men at de ble straffet for hardt og altfor lenge. Det er ikke noe positivt den dag i dag å være etterkommer av en tyskertøs og slik burde det ikke ha vært.

[mrxx]

Enig, Det blir for enkelt å sitte i fredstid å dømme ned ettereaksjonen til folk som har opplevd krig og okkupasjon.

Tyskertøsene er for øvrig ingen ensartet gruppe. Noen var uskyldige å blå, andre var NS medlemmer og visste godt hva de gjorde. Noen ble alt for strengt behandlet i sine lokalmiljøer, mens andre slapp unna uten særlige reaksjoner.

Det eneste alle kan være enige om er at barna i alle henseende er uten skyld.

Jeg hadde slettes ikke sett med blide øyne på ei tyskertøs hvis jeg hadde hatt barn i den tiden som gjorde motstand, ble tatt, pint, torturert , satt i straffeleir med alt det medførte av både fysiske og psykiske lidelser.

I tillegg var det mange barn som ikke hadde gjort noe galt også som ble sendt til straffeleirer i Tyskland.

Men barna burde ha gått fri, de har ikke hatt det bra og de er det virkelig synd på.

Noen gjorde det, som du sier, med åpne øyne og var fullt klar over hva de holdt på med, dette var slettes ikke noe ensartet gruppe.

[Angustia]

Jeg bærer selvsagt heller ikke nag til verken tyskertøser eller deres barn. Men det jeg forsøker å si er at jeg skjønner godt at det kom reaksjoner etter krigen. Vi må prøve å se det i lyset av hva som skjedde den gangen og ikke sitte her nå og tro at det var enkelt å tilgi disse.

Jeg mener at de burde ha fått en reaksjon, men at de ble straffet for hardt og altfor lenge. Det er ikke noe positivt den dag i dag å være etterkommer av en tyskertøs og slik burde det ikke ha vært.

Jeg tror egentlig vi er ganske så enige

[mrxx]

Jeg tror egentlig vi er ganske så enige

:-)

[Angustia]

Enig, Det blir for enkelt å sitte i fredstid å dømme ned ettereaksjonen til folk som har opplevd krig og okkupasjon.

Tyskertøsene er for øvrig ingen ensartet gruppe. Noen var uskyldige å blå, andre var NS medlemmer og visste godt hva de gjorde. Noen ble alt for strengt behandlet i sine lokalmiljøer, mens andre slapp unna uten særlige reaksjoner.

Det eneste alle kan være enige om er at barna i alle henseende er uten skyld.

''Enig, Det blir for enkelt å sitte i fredstid å dømme ned ettereaksjonen til folk som har opplevd krig og okkupasjon.''

Enig i det. Jeg skreiv i et annet innlegg om mine bestefedre og mine tanker rundt tyskertøser, det er lett for meg som aldri opplevde krigen å ta avstand fra behandlingen de fikk.

For mine bestemødre var tyskerunge et skjellsord så lenge de levde. Min farmor klarte ikke engang å se "Derrick" på TV 40 år etter pga 'det forferdelige språket'.

Likevel bør de neste generasjonene kunne evne å ikke dømme uskyldige etterkommere eller dagens tyskere for det som skjedde under 2. verdenskrig.

[mrxx]

''Enig, Det blir for enkelt å sitte i fredstid å dømme ned ettereaksjonen til folk som har opplevd krig og okkupasjon.''

Enig i det. Jeg skreiv i et annet innlegg om mine bestefedre og mine tanker rundt tyskertøser, det er lett for meg som aldri opplevde krigen å ta avstand fra behandlingen de fikk.

For mine bestemødre var tyskerunge et skjellsord så lenge de levde. Min farmor klarte ikke engang å se "Derrick" på TV 40 år etter pga 'det forferdelige språket'.

Likevel bør de neste generasjonene kunne evne å ikke dømme uskyldige etterkommere eller dagens tyskere for det som skjedde under 2. verdenskrig.

''For mine bestemødre var tyskerunge et skjellsord så lenge de levde. Min farmor klarte ikke engang å se "Derrick" på TV 40 år etter pga 'det forferdelige språket''

Her mener jeg du berører mye av kjernen på hvorfor det ble kraftige reaksjoner mot tyskertøsene. Når de reagerte så mye bare ved å høre språket så sier det seg selv at de ikke har hatt det godt.

Jeg skjønner at etterkommerne av tyskertøser er bitre, men de skal samtidig forsøke å sette seg inn i hva folk på den tiden opplevde også. Her er det minst to sider av samme sak.

[Gjest Nord og ned.]

''Enig, Det blir for enkelt å sitte i fredstid å dømme ned ettereaksjonen til folk som har opplevd krig og okkupasjon.''

Enig i det. Jeg skreiv i et annet innlegg om mine bestefedre og mine tanker rundt tyskertøser, det er lett for meg som aldri opplevde krigen å ta avstand fra behandlingen de fikk.

For mine bestemødre var tyskerunge et skjellsord så lenge de levde. Min farmor klarte ikke engang å se "Derrick" på TV 40 år etter pga 'det forferdelige språket'.

Likevel bør de neste generasjonene kunne evne å ikke dømme uskyldige etterkommere eller dagens tyskere for det som skjedde under 2. verdenskrig.

''Likevel bør de neste generasjonene kunne evne å ikke dømme uskyldige etterkommere eller dagens tyskere for det som skjedde under 2. verdenskrig.''

Ja, enig, men det tror jeg nesten alle gjør i dag og har gjort lenge.

I våre dager har nesten pendelen svingt litt mye motsatt veg, hvor det står frem frontkjempere og aktive NS-folk og skal ha innrømmelser, beklagelser og oppreisning fra storsamfunnet.

[jubalong70]

Det er riktig, det er ikke så svart/hvitt som mange vil ha det til, men det er heller ikke slik at det skal forsvares heller.

Nei, det skal ikke forsvares, men det kan (i de fleste tilfeller) forklares.

[Sør]

Dagbladet skriver om dette i dag:

''Mange norske politifolk slapp ustraffet unna sin deltakelse i utryddelsen av de norske jødene. - Nå må tida være moden for å få luftet ut i politiet, sier Per Ole Johansen.''

Kilde: http://www.dagbladet.no/2012/04/05/nyheter/nazismen/nazi_and_germany/nazi-leder/20999813/

Med vennlig hilsen

[mrxx]

Nei, det skal ikke forsvares, men det kan (i de fleste tilfeller) forklares.

Enig i at det i noen tilfeller kan forklares, men jeg er helt sikker på at det ikke manglet advarsler til disse jentene, selv om det skjedde på plasser langt ut på bygda og hvor krigen ikke var så nær og alt fungerte omtrent som normalt.

De var ganske opplyste den gangen også, selv om nyhetene var litt gamle når de kom frem:-)

[Rhea Silvia]

De var 17-25 år gamle uutdannede pikebarn. Akkurat som de like gamle ungguttene som ble tvunget til å komme hit. Kjærlighet er ikke en krigshandling. Og tanken om at det å forelske seg er et svik mot nasjonen er absurd. Den ideen kan ikke gi noe annet resultat enn akkurat det som skjedde.

Man kan ikke på den ene siden mene at Norge var stygge mot tyskerungene, men at mødrene fikk som fortjent. Det lar seg ikke gjøre.

Både min mormor og min farmor var uutdannede bondejenter fra fattige familier. De levde med strenge lutheranske foreldre som banket dem når de fant det for godt. De hadde ingen utsikter i livet. Og ingen forståelse for verden der ute. De levde i småbygda, med småbygdas lover. Ingen av dem kunne noe om politikk, Oslo og månen var like langt unna. Så var krigshandlingene også.

Det var rett og slett bare slik at en god slump kjekke unge menn plutselig kom til bygda og ble tvunget til å være der. Over tid ble de kjent som mennesker blir. Det var dans og morro. Alle de tingene mennesker gjør. Og så ble det barn.

Og alle de som i utgangspunktet følte seg bedre enn dem fikk endelig noen å la det gå ut over. Helt uten å måtte stå til rette for det. "De visste det nok.. DEN familien der har alltid vært subb..."

Flott innlegg!

Mine besteforeldre/familie var på "riktig" side under krigen, aktive i motstandsbevegelsen, min bestefar satt i konsentrasjonsleir osv. Min bestemor sa alltid at behandlingen av tyskertøsene gjorde henne kvalm. Mange av de som var aktive i hetsen var personer som gjerne handlet med tyskerene og veldig ofte de som gjorde "ingenting". De hadde vel et behov for å vise seg som "ekte" nordmenn.Og mange som tjente godt på tyskernes okkupasjon, slapp unna. Egentlig var vel deres forbrytelse større, de hjalp faktisk tyskerene.

Min bestemor hadde i mange år problem med tysk og tyskere. Særlig når det kom turister som var i riktig alder, dvs personer som trolig hadde vert her under krigen og som kom som turister senere. Men "jeg jobber med det", brukte hun å si :-)

Jeg møtte for noen år siden en eldre tysker, som fortalte at han hadde vert i Norge under krigen. Og han elsket Norge. Det var faktisk temmelig ubehagelig.

[jubalong70]

Enig i at det i noen tilfeller kan forklares, men jeg er helt sikker på at det ikke manglet advarsler til disse jentene, selv om det skjedde på plasser langt ut på bygda og hvor krigen ikke var så nær og alt fungerte omtrent som normalt.

De var ganske opplyste den gangen også, selv om nyhetene var litt gamle når de kom frem:-)

Joda, men så er det nå en gang slik at kjærligheten kan slå ned på de merkeligste måter

Det er jo ikke bare i den krigen det skjedde.