for "intelligent"...? -> NHD

[Gjest (Anonymous)]

Hei...

Har et par spørsmål...

Har gått til psykiatere/psykologer i noen år nå. Vi ender ofte opp med mere intellektuelle diskusjoner ang. samf. relaterte spm. Bruker også en del tid på dyptgående spm. og analyser av meg selv.

Både familie, "alle" vennen mine, lærere, og alle psykiaterne/psykologene jeg har hatt mener jeg er meget smart.

(Her bør nevnes at jeg har diagnosen Schizophrenia Simplex.)

Enkelte fagfolk har "tippet" min IQ til kanskje å være 150-160.

Sliter mye med konsentrasjonsproblemer, depresjon og andre symptomer som påvirker bla. skolegang... Føler jeg ikke "klarer" å utnytte mine egne evner(hva de enn måtte være).

1. Er det mulig, med denne diagnosen og med alle problemene min(og det er mange) å alikevel være "så intelligent"?`

Depresjonen min er mer eller mindre konstant dyp... Mye av dette er tett knyttet opp til mine filosofiske tanker(eksistensielle, og en del annet).

Sliter også med å finne mening i hverdagslige "ting"(noe som er ganske typisk for en pers. med psykose problematik).

2. Har en meget god dialog med psykiateren min. Har hatt samtaler med han 1 gang i uken i 1 1/2 år. Vi er vel meget enige om at for mange filosofiske tanker, og stor innsikt.., kan påvirke livskvaliteten i negativ retning. -

Hva er ditt synspunkt på dette?

På forhånd takk!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser intelligens som et udelt gode.

Som de fleste andre positive gaver en har fått, kan den brukes konstruktivt eller negativt.

Om du var verdens raskeste mann, kunne du bruke dine evner til å vinne gull i OL, eller til å sette rekord i å springe gjennom glassdører.

Blant mange egenskaper som regnes til intelligens, hører også evnen til å lære av erfaring. Dersom en erfarer at visse tankeområder medfører stort sett negative følger, virker det på meg uintelligent å fortsette i samme tankespor i stedet for å endre tankene til noe som gir mer konstruktive resultater.

[Gjest (Anonymous)]

Jeg ser intelligens som et udelt gode.

Som de fleste andre positive gaver en har fått, kan den brukes konstruktivt eller negativt.

Om du var verdens raskeste mann, kunne du bruke dine evner til å vinne gull i OL, eller til å sette rekord i å springe gjennom glassdører.

Blant mange egenskaper som regnes til intelligens, hører også evnen til å lære av erfaring. Dersom en erfarer at visse tankeområder medfører stort sett negative følger, virker det på meg uintelligent å fortsette i samme tankespor i stedet for å endre tankene til noe som gir mer konstruktive resultater.

Til NHD!

Ditt svar skuffer meg...

Hadde forventet et mere "fornuftig" svar.

Som psykiater burde du vite at ingen ting er bare sort eller hvitt.

Jeg snakker ikke om å løpe gjennom glassdører!

Det er et velkjent faktum at mange av de mest betydningsfulle filosofer, forskere og kunstnere(ikke at jeg sammenligner meg med dem) har hatt psykiske problemer...

Vil det å være reflektert tilsvare å være dum... Skulle "de store" latt være å stille spørsmål p.g.a. at det påvirket livet deres i negativ retning.

Skulle Munch latt være å male malerier som "Skrik" og isteden malt barn som danset på skyer...

Er ikke en rose pen, men full av torner..? Skal man da ikke ta roser inn i stuen for å pynte opp, bare fordi man kan stikke seg på dem?

Jeg ser det slik at egenskaper som refleksjon og innsikt, enten det gjelder filosofi eller konkrete samf. relaterte spørsmål, kan sammenlignes med Heroin...

Har man først prøvd det, så er ikke "et vanlig" liv det samme lenger.

Vil man ikke da, når man har muligheten, ta med seg livets rus, istedenfor å "gjemme" det under teppet og leve et overfladisk, men "perfekt" liv?