Overilt?

[Gjest eks-venn]

Men av hvilken part?

Ei venninne av meg (som nå er blitt min eks-venninne) har surret fælt med mannfolk i all sin tid. Det er ut og inn av destruktive forhold med vold, redsel, frykt, psykisk terror, osv. bare det siste året har hun hatt fire menn. Og fra to av disse forholdene har hun måttet flykte pga vold og ustabilitet.

Jeg mener helt klart at det er noe inni henne som gjør at hun tiltrekkes slike badboys. Hun går i terapi, men dette er visst (ifølge henne) et tema de aldri har tatt opp i terapien.

Jeg hadde bare kjent henne et par år da vennskapet vårt tok slutt. Grunnen til at det tok slutt var at jeg rett ut sa at jeg var bekymret for henne, at det var utrolig leit at hun hele tida kom inn i slike forhold, og at jeg var lei av å hele tida trøste, oppmuntre når hun var nede (ca hver 3. dag), og glede meg med henne igjen når hun var oppe (også ca hver 3. dag). Hun kjørte altså en følelsesmessig berg-og-dalbane i disse forholdene, men hun tvang jo også meg til å være med på disse turene. Jeg sa ifra om at jeg ikke taklet det så godt.

Det aller verste er at hun har en sønn midt oppi alt dette her, som følgelig også blir utsatt for slikt. Han må vel konstant leve i frykt og følelsesmessig kaos, og det er definitivt ikke bra for et barn å leve sånn. Da jeg påpekte dette med sønnen, "gjorde hun det slutt med meg". Men jeg greide bare ikke å holde kjeft lenger. Jeg sa at jeg var veldig bekymret for sønnen hennes, og at hun burde be faren til gutten om å overta omsorgen 100% til hun fikk orden på livet sitt. Dette tålte hun ikke, og ble svært så skuffet, sur og sint på meg.

Så lurer jeg på; hvem av oss er urimelig? Jeg eller henne? Overreagerte jeg eller gjorde hun?

Greit å vite.

[Gjest Psyk av alt]

Hun har ihvertfall forlatt disse mennene og ikke blitt.

Det betyr at hun har en viss styrke og innsikt i hva som er et dårlig forhold.

I en terapi snakker man om livet og jeg synes det virker veldig rart om hennes liv med disse mennene aldri har vært et tema.

Greit at du ikke taklet vennskapet med henne, det er fair, men å si til henne at hun burde la faren overta omsorgen for barnet var å gå over streken, synes jeg.

[PieLill]

Ut fra den beskrivelsen du gir av situasjonen, er jeg enig i alt du sa. Men ikke like sikker på at alt var like taktisk lurt.

De færreste takler å høre at de ikke duger som forelder. Samme hvor sant det er. - Situasjonen du forteller om kunne fått meg til å vurdere barnevernet.

Om du ønsker å lære noe av denne situasjonen kan du vurdere hvor mye 'Jeg har fått nok av deg. Du er håpløs,' du formidlet (fra mottagerens synspunkt), kontra 'Jeg ser du strever og støtter deg. Men trenger noen grenser.'

Kunne du gitt budskapet i en mer konstruktiv form.

Det er mulig at resultatet hadde blitt det samme nesten uansett hvordan du hadde formulert deg. Kan hende var dette en konfrontasjon hun ikke taklet i noen som helst form.

På den andre siden kan du, tross hennes defensive reaksjon, ha bidratt til å være en øyeåpner og gitt henne et spark i riktig retning.

Synes ikke det du sa var så fryktelig urimelig, selv om det med 100% hos faren var i overkant krast. Samtidig synes jeg ikke hennes reaksjon var så merkelig. Slike ting er ikke enkle for noen av partene.

Om hennes gjentatte destruktive forhold ikke har vært et tema i terapien (om den har foregått over lang tid), er det merkelig. Men det kan selvsagt være noe som er sagt i selvforsvar.

mvh

[EnolaGay]

I motsetning til de under her har jeg ingen som helst tro på å gjøre noe som helst annet enn akkurat det du gjorde. OG du burde toppe det med å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, slik at DE kan vurdere om ungen bør flyttes til far.

Du er tøff som turte!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I motsetning til de under her har jeg ingen som helst tro på å gjøre noe som helst annet enn akkurat det du gjorde. OG du burde toppe det med å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, slik at DE kan vurdere om ungen bør flyttes til far.

Du er tøff som turte!

Støttes 100%

[Sjalala]

I motsetning til de under her har jeg ingen som helst tro på å gjøre noe som helst annet enn akkurat det du gjorde. OG du burde toppe det med å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, slik at DE kan vurdere om ungen bør flyttes til far.

Du er tøff som turte!

Støttes!

[Sjalala]

Hun har ihvertfall forlatt disse mennene og ikke blitt.

Det betyr at hun har en viss styrke og innsikt i hva som er et dårlig forhold.

I en terapi snakker man om livet og jeg synes det virker veldig rart om hennes liv med disse mennene aldri har vært et tema.

Greit at du ikke taklet vennskapet med henne, det er fair, men å si til henne at hun burde la faren overta omsorgen for barnet var å gå over streken, synes jeg.

Barn kan få store skader av å vokse opp under så turbulente forhold.

[Lillemus]

Hun har ihvertfall forlatt disse mennene og ikke blitt.

Det betyr at hun har en viss styrke og innsikt i hva som er et dårlig forhold.

I en terapi snakker man om livet og jeg synes det virker veldig rart om hennes liv med disse mennene aldri har vært et tema.

Greit at du ikke taklet vennskapet med henne, det er fair, men å si til henne at hun burde la faren overta omsorgen for barnet var å gå over streken, synes jeg.

''I en terapi snakker man om livet og jeg synes det virker veldig rart om hennes liv med disse mennene aldri har vært et tema.''

Det er da stadig vekk folk her inne som sier at de ikke tør/vil snakke med terapeuten sin om ting som for meg ser ut til å være veldig viktige å snakke om - så det forbauser meg overhodet ikke.

''Greit at du ikke taklet vennskapet med henne, det er fair, men å si til henne at hun burde la faren overta omsorgen for barnet var å gå over streken, synes jeg.''

Det synes ikke jeg. Når andre mener man ikke klarer å ta vare på ungen sin så må man si fra! I dette tilfellet kan det kanskje føre til at mor ser hva hun gjør mot barnet og foretar noen endringer, eller det kan føre til at far får ha barnet mer enn i dag og at barnet får det bedre. Og det er jo hovedsaken.

[Gjest Psyk av alt]

''I en terapi snakker man om livet og jeg synes det virker veldig rart om hennes liv med disse mennene aldri har vært et tema.''

Det er da stadig vekk folk her inne som sier at de ikke tør/vil snakke med terapeuten sin om ting som for meg ser ut til å være veldig viktige å snakke om - så det forbauser meg overhodet ikke.

''Greit at du ikke taklet vennskapet med henne, det er fair, men å si til henne at hun burde la faren overta omsorgen for barnet var å gå over streken, synes jeg.''

Det synes ikke jeg. Når andre mener man ikke klarer å ta vare på ungen sin så må man si fra! I dette tilfellet kan det kanskje føre til at mor ser hva hun gjør mot barnet og foretar noen endringer, eller det kan føre til at far får ha barnet mer enn i dag og at barnet får det bedre. Og det er jo hovedsaken.

Å søke hjelp/støtte fra barnevernet er en ting, å gi fra seg omsorgen 100% er noe helt annet.

[Gjest Psyk av alt]

''I en terapi snakker man om livet og jeg synes det virker veldig rart om hennes liv med disse mennene aldri har vært et tema.''

Det er da stadig vekk folk her inne som sier at de ikke tør/vil snakke med terapeuten sin om ting som for meg ser ut til å være veldig viktige å snakke om - så det forbauser meg overhodet ikke.

''Greit at du ikke taklet vennskapet med henne, det er fair, men å si til henne at hun burde la faren overta omsorgen for barnet var å gå over streken, synes jeg.''

Det synes ikke jeg. Når andre mener man ikke klarer å ta vare på ungen sin så må man si fra! I dette tilfellet kan det kanskje føre til at mor ser hva hun gjør mot barnet og foretar noen endringer, eller det kan føre til at far får ha barnet mer enn i dag og at barnet får det bedre. Og det er jo hovedsaken.

Ps. Dessuten tenker jeg på alle som skriver her på dol. Store samvlivsproblemer, missbruk av alkohol og andre substanser, store psykiske vansker etc.

Da bør man være konsekvent og også råde disse til å gi fra seg omsorgen for evt barn som er inne i bildet.

Jeg tenker også på at denne saken har fler sider en kun ts. Det er vel mulig at saken hadde blitt framstilt på en litt annen måte av personen det gjelder.

Hvis alt i dette innlegget er korrekt og har så stor innvirkning på personens liv så tror jeg det blir ganske umulig å holde dette "skjult" i en terapi. Ts beskriver bl.a. at personen har måttet flykte flere ganger. Dette er såpass ekstremt, i tillegg til volden som beskrevet, at jeg har store tvil om at dette ikke snakkes om i terapien.

Summa sumarun: Jeg tenker at det er en mulighet for at ts kan smøre litt tjukt på her for å få støtte ifh å si til vennen at hun burde gi fra seg omsorgen.

I tillegg er jeg relativt overbevist om at personen det gjelder deler dette i terapi.

For å unngå et ras av illsinte svar tilbake vil jeg påpeke at dette ikke er en konklusjon fra min side, men tanker jeg gjør meg. Det er lov til å ha to tanker i hodet på en gang.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ps. Dessuten tenker jeg på alle som skriver her på dol. Store samvlivsproblemer, missbruk av alkohol og andre substanser, store psykiske vansker etc.

Da bør man være konsekvent og også råde disse til å gi fra seg omsorgen for evt barn som er inne i bildet.

Jeg tenker også på at denne saken har fler sider en kun ts. Det er vel mulig at saken hadde blitt framstilt på en litt annen måte av personen det gjelder.

Hvis alt i dette innlegget er korrekt og har så stor innvirkning på personens liv så tror jeg det blir ganske umulig å holde dette "skjult" i en terapi. Ts beskriver bl.a. at personen har måttet flykte flere ganger. Dette er såpass ekstremt, i tillegg til volden som beskrevet, at jeg har store tvil om at dette ikke snakkes om i terapien.

Summa sumarun: Jeg tenker at det er en mulighet for at ts kan smøre litt tjukt på her for å få støtte ifh å si til vennen at hun burde gi fra seg omsorgen.

I tillegg er jeg relativt overbevist om at personen det gjelder deler dette i terapi.

For å unngå et ras av illsinte svar tilbake vil jeg påpeke at dette ikke er en konklusjon fra min side, men tanker jeg gjør meg. Det er lov til å ha to tanker i hodet på en gang.

Du peker på et utfordring. Hva er "sannheten"?

Jeg mener en må svare ut fra det som er skrevet. Trådstarten må vite at en får svar ut fra det en har skrevet. Er faktafremstillingen gal, kan en heller ikke feste mye lit til svaret.

[Tante Anna]

I motsetning til de under her har jeg ingen som helst tro på å gjøre noe som helst annet enn akkurat det du gjorde. OG du burde toppe det med å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, slik at DE kan vurdere om ungen bør flyttes til far.

Du er tøff som turte!

Jeg er helt enig med deg i dette, skulle bare ønske flere våget å bry seg.

[Gjest Psyk av alt]

Du peker på et utfordring. Hva er "sannheten"?

Jeg mener en må svare ut fra det som er skrevet. Trådstarten må vite at en får svar ut fra det en har skrevet. Er faktafremstillingen gal, kan en heller ikke feste mye lit til svaret.

Det er jeg enig i. Generelt.

Men jeg synes det er noe som skurrer her ifh den påståtte ekstreme situasjonen. Det vil påvirke personen i så stor grad at det blir vanskelig å holde skjult i en terapi.

Men jeg tar absolutt poenget ditt.

[Gjest eks-venn]

I motsetning til de under her har jeg ingen som helst tro på å gjøre noe som helst annet enn akkurat det du gjorde. OG du burde toppe det med å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, slik at DE kan vurdere om ungen bør flyttes til far.

Du er tøff som turte!

Takk for svar. Grunnen til at jeg ikke har gått til barnevernet (enda) er at jeg synes kanskje at akkurat _det_ var en overilt handling. Jeg tenkte at faren burde få sjansen før barnevernet grep inn. Men det er mulig jeg tar feil, og at jeg burde kontakte barnevernet nå, og overlate bestemmelsen til dem. Høres i grunnen veldig lurt ut.

[Gjest eks-venn]

Ut fra den beskrivelsen du gir av situasjonen, er jeg enig i alt du sa. Men ikke like sikker på at alt var like taktisk lurt.

De færreste takler å høre at de ikke duger som forelder. Samme hvor sant det er. - Situasjonen du forteller om kunne fått meg til å vurdere barnevernet.

Om du ønsker å lære noe av denne situasjonen kan du vurdere hvor mye 'Jeg har fått nok av deg. Du er håpløs,' du formidlet (fra mottagerens synspunkt), kontra 'Jeg ser du strever og støtter deg. Men trenger noen grenser.'

Kunne du gitt budskapet i en mer konstruktiv form.

Det er mulig at resultatet hadde blitt det samme nesten uansett hvordan du hadde formulert deg. Kan hende var dette en konfrontasjon hun ikke taklet i noen som helst form.

På den andre siden kan du, tross hennes defensive reaksjon, ha bidratt til å være en øyeåpner og gitt henne et spark i riktig retning.

Synes ikke det du sa var så fryktelig urimelig, selv om det med 100% hos faren var i overkant krast. Samtidig synes jeg ikke hennes reaksjon var så merkelig. Slike ting er ikke enkle for noen av partene.

Om hennes gjentatte destruktive forhold ikke har vært et tema i terapien (om den har foregått over lang tid), er det merkelig. Men det kan selvsagt være noe som er sagt i selvforsvar.

mvh

Ja, en (jeg) har alltid et forbedringspotensiale når det gjelder å formidle ting på en konstruktiv måte, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne.

''Synes ikke det du sa var så fryktelig urimelig, selv om det med 100% hos faren var i overkant krast. Samtidig synes jeg ikke hennes reaksjon var så merkelig. Slike ting er ikke enkle for noen av partene.''

Jeg vurderte barnevernet, men tenkte at faren burde få sjansen først. Men mulig det er feil å tenke sånn.

[Gjest eks-venn]

Hun har ihvertfall forlatt disse mennene og ikke blitt.

Det betyr at hun har en viss styrke og innsikt i hva som er et dårlig forhold.

I en terapi snakker man om livet og jeg synes det virker veldig rart om hennes liv med disse mennene aldri har vært et tema.

Greit at du ikke taklet vennskapet med henne, det er fair, men å si til henne at hun burde la faren overta omsorgen for barnet var å gå over streken, synes jeg.

Ja, hun har forlatt dem. Og hun har en nå pr. d.d. som jeg absolutt mener hun også burde ha forlatt. Han har gjort _mye_ mot henne! Jeg tør ikke å gå inn på detaljer her, siden det er et åpent nettforum. Men det er dette siste forholdet som fikk det til å renne over for meg, hvor jeg bare _måtte_ si ifra.

Om det er å gå over streken å si at faren burde ha omsorgen 100%, kan godt hende. Jeg tenkte bare at det var mindre overilt enn å gå direkte til barnevernet. Jeg tenkte at det kanskje var lurt å gi faren sjansen først, men det lureste er nok å overlate bedømmelsen til barnevernet.

Om alle disse forholdene hennes har vært et samtaletema i terapitimene vet jeg ikke noe om bortsett fra det hun har sagt til meg. Hun sa at det aldri var et tema.

[Gjest eks-venn]

Ps. Dessuten tenker jeg på alle som skriver her på dol. Store samvlivsproblemer, missbruk av alkohol og andre substanser, store psykiske vansker etc.

Da bør man være konsekvent og også råde disse til å gi fra seg omsorgen for evt barn som er inne i bildet.

Jeg tenker også på at denne saken har fler sider en kun ts. Det er vel mulig at saken hadde blitt framstilt på en litt annen måte av personen det gjelder.

Hvis alt i dette innlegget er korrekt og har så stor innvirkning på personens liv så tror jeg det blir ganske umulig å holde dette "skjult" i en terapi. Ts beskriver bl.a. at personen har måttet flykte flere ganger. Dette er såpass ekstremt, i tillegg til volden som beskrevet, at jeg har store tvil om at dette ikke snakkes om i terapien.

Summa sumarun: Jeg tenker at det er en mulighet for at ts kan smøre litt tjukt på her for å få støtte ifh å si til vennen at hun burde gi fra seg omsorgen.

I tillegg er jeg relativt overbevist om at personen det gjelder deler dette i terapi.

For å unngå et ras av illsinte svar tilbake vil jeg påpeke at dette ikke er en konklusjon fra min side, men tanker jeg gjør meg. Det er lov til å ha to tanker i hodet på en gang.

''Summa sumarun: Jeg tenker at det er en mulighet for at ts kan smøre litt tjukt på her for å få støtte ifh å si til vennen at hun burde gi fra seg omsorgen.''

Jeg har heller smurt for lite på. Hadde jeg skulle sagt alt av hva som virkelig foregår der, hadde du fått sjokk. Jeg prøvde å skrive hovedinnlegget så nøkternt som mulig, følelsene mine tatt i betraktning.

[Gjest eks-venn]

Å søke hjelp/støtte fra barnevernet er en ting, å gi fra seg omsorgen 100% er noe helt annet.

''Å søke hjelp/støtte fra barnevernet er en ting, å gi fra seg omsorgen 100% er noe helt annet.''

Det kan jo hende at det er omsorgsovertakelse som blir resultatet uansett her om barnevernet kobles inn. Men siden jeg synes at det å blande inn barnevernet er en svært så drastisk beslutning, tenkte jeg at foreldrene burde få sjansen til å ordne opp selv først.

Men jeg har ikke greie på slikt egentlig. Det beste hadde nok vært å først gå til barnevernet, slik at de fikk tatt en korrekt avgjørelse.

(Jeg er bare selv SÅ redd for barnevernet, fordi jeg en gang ba om hjelp derfra og kom utfor en PSYKOPOAT av en saksbehandler/konsulent. Men det er en annen historie....)

[Gjest eks-venn]

Barn kan få store skader av å vokse opp under så turbulente forhold.

''Barn kan få store skader av å vokse opp under så turbulente forhold.''

Nemlig. det er derfor jeg til slutt måtte si ifra.

[PieLill]

Ja, hun har forlatt dem. Og hun har en nå pr. d.d. som jeg absolutt mener hun også burde ha forlatt. Han har gjort _mye_ mot henne! Jeg tør ikke å gå inn på detaljer her, siden det er et åpent nettforum. Men det er dette siste forholdet som fikk det til å renne over for meg, hvor jeg bare _måtte_ si ifra.

Om det er å gå over streken å si at faren burde ha omsorgen 100%, kan godt hende. Jeg tenkte bare at det var mindre overilt enn å gå direkte til barnevernet. Jeg tenkte at det kanskje var lurt å gi faren sjansen først, men det lureste er nok å overlate bedømmelsen til barnevernet.

Om alle disse forholdene hennes har vært et samtaletema i terapitimene vet jeg ikke noe om bortsett fra det hun har sagt til meg. Hun sa at det aldri var et tema.

Ser jeg kan ha uttrykt meg tvetydig i det første innlegget.

Noe måtte du si. Også om barnets situasjon. Helt klart. Så om du evt skal ta noe selvkritikk på det, måtte det være om ting kunne vært formulert bedre eller vinklet annerledes.

Men det kan godt hende det hadde blitt galt i hennes øyne, uansett hvilke ord du brukte.

Å holde kjeft og evt. trekke seg unna fordi du ikke orket mer, hadde vært enklere, men til mindre hjelp for din eks-venninne. Det står respekt av at du tok ubehaget og risikoen ved å konfrontere henne.

Fra hennes ståsted, er det ikke rart hun reagerte som hun gjorde. Men det betyr ikke at du har gjort noe galt.

Som sagt ville jeg vurdert å kontakte barnevernet. Ungen kan umulig ha det godt. Ut fra hennes statistikk mhp valg av menn, er det ikke sikkert barnefaren er så mye bedre. Men det vet du mer om.

mvh