Overilt?

[Gjest eks-venn]

Du peker på et utfordring. Hva er "sannheten"?

Jeg mener en må svare ut fra det som er skrevet. Trådstarten må vite at en får svar ut fra det en har skrevet. Er faktafremstillingen gal, kan en heller ikke feste mye lit til svaret.

''Du peker på et utfordring. Hva er "sannheten"?''

Ja, det er en utfordring. Tre søsken kan f.eks. fortelle tre ulike historier om sin oppvekst og sine foreldre. Og foreldrene selv en 4. og 5. historie.

I dette tilfellet skrev jeg slik _jeg_ oppfatter sannheten, sett fra mitt ståsted. Snakker en med moren, er det nok en annen historie, osv.

Det må være vanskelig å jobbe i barnevernet med tanke på nevnte problemstilling, men det er vel nettopp derfor det noen ganger taes feil beslutninger derfra. Men likevel har man en tro på at "de vet best". Er det ikke rart?

[Gjest eks-venn]

Ser jeg kan ha uttrykt meg tvetydig i det første innlegget.

Noe måtte du si. Også om barnets situasjon. Helt klart. Så om du evt skal ta noe selvkritikk på det, måtte det være om ting kunne vært formulert bedre eller vinklet annerledes.

Men det kan godt hende det hadde blitt galt i hennes øyne, uansett hvilke ord du brukte.

Å holde kjeft og evt. trekke seg unna fordi du ikke orket mer, hadde vært enklere, men til mindre hjelp for din eks-venninne. Det står respekt av at du tok ubehaget og risikoen ved å konfrontere henne.

Fra hennes ståsted, er det ikke rart hun reagerte som hun gjorde. Men det betyr ikke at du har gjort noe galt.

Som sagt ville jeg vurdert å kontakte barnevernet. Ungen kan umulig ha det godt. Ut fra hennes statistikk mhp valg av menn, er det ikke sikkert barnefaren er så mye bedre. Men det vet du mer om.

mvh

Takk for svar, Pielill.

Ja, det jeg vet om barnefaren er at han har vært gift i mange år uten å skaffe seg nye barn. Jeg tenkte derfor at det må være mye mer stabilt for guttenå vokse opp hos faren enn hos moren. Men det får vel barnevernet avgjøre.

Når det gjelder å kontakte barnevernet ang dette, er jeg ikke like tøff. Hvis jeg gjør det, kommer det til å være anonymt.

[PieLill]

Ja, en (jeg) har alltid et forbedringspotensiale når det gjelder å formidle ting på en konstruktiv måte, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne.

''Synes ikke det du sa var så fryktelig urimelig, selv om det med 100% hos faren var i overkant krast. Samtidig synes jeg ikke hennes reaksjon var så merkelig. Slike ting er ikke enkle for noen av partene.''

Jeg vurderte barnevernet, men tenkte at faren burde få sjansen først. Men mulig det er feil å tenke sånn.

Ser jeg postet et svar til deg feil.

''Jeg vurderte barnevernet, men tenkte at faren burde få sjansen først. Men mulig det er feil å tenke sånn.''

Finnes ingen fasitsvar på slikt. Det avhenger både av situasjon, tilgjengelige omsorgspersoner og kvaliteten på det lokale barnevernet. (Som man ikke nødvendigvis vet så mye om.) Kan hende vil barnevernet besluttet at barnet skulle være hos far det meste eller hele tiden.

Om ikke ting kommer mer på stell ganske kjept, har du kanskje ikke annet valg enn å sende en bekymringsmelding.

Skulle det stemme at hennes valg av stadig nye ustabile menn ikke er tema i terapien, er det desto større grunn til å koble inn barnevernet.

mvh

[PieLill]

Takk for svar, Pielill.

Ja, det jeg vet om barnefaren er at han har vært gift i mange år uten å skaffe seg nye barn. Jeg tenkte derfor at det må være mye mer stabilt for guttenå vokse opp hos faren enn hos moren. Men det får vel barnevernet avgjøre.

Når det gjelder å kontakte barnevernet ang dette, er jeg ikke like tøff. Hvis jeg gjør det, kommer det til å være anonymt.

''Når det gjelder å kontakte barnevernet ang dette, er jeg ikke like tøff. Hvis jeg gjør det, kommer det til å være anonymt.''

Hadde ikke vært mye tøff i trynet selv i en slik situasjon. Om du kontakter barnevernet annonymt eller ikke spiller liten rolle. Det viktige er at barnet får hjelp.

Du er sikkert forberedt på at du uansett kan få skylden for barnevernets innblanding?

mvh

[Gjest eks-venn]

Ser jeg postet et svar til deg feil.

''Jeg vurderte barnevernet, men tenkte at faren burde få sjansen først. Men mulig det er feil å tenke sånn.''

Finnes ingen fasitsvar på slikt. Det avhenger både av situasjon, tilgjengelige omsorgspersoner og kvaliteten på det lokale barnevernet. (Som man ikke nødvendigvis vet så mye om.) Kan hende vil barnevernet besluttet at barnet skulle være hos far det meste eller hele tiden.

Om ikke ting kommer mer på stell ganske kjept, har du kanskje ikke annet valg enn å sende en bekymringsmelding.

Skulle det stemme at hennes valg av stadig nye ustabile menn ikke er tema i terapien, er det desto større grunn til å koble inn barnevernet.

mvh

Ja, jeg får følge med gjennom en felles venninne hvordan ting utarter seg. Er det like ille etter påske, burde jeg nok gi en bekymringsmelding til barnevernet.

Jeg har også vurdert om jeg skal kontakte DPS hvor hun går i terapi og legge fram problemstillingen. Spørre om de vet noe om dette, og at de bør prøve å fritte henne ut om hvordan det står til hjemme og med guttungen. Men faren er jo alltid at hun da vil juge å si at alt bare er solskinn og glede.

Så barnevernet er vel den beste instansen til å avgjøre dette, selv om de også såklart kan bli "lurt".

[Gjest eks-venn]

''Når det gjelder å kontakte barnevernet ang dette, er jeg ikke like tøff. Hvis jeg gjør det, kommer det til å være anonymt.''

Hadde ikke vært mye tøff i trynet selv i en slik situasjon. Om du kontakter barnevernet annonymt eller ikke spiller liten rolle. Det viktige er at barnet får hjelp.

Du er sikkert forberedt på at du uansett kan få skylden for barnevernets innblanding?

mvh

Ja, jeg er forberedt på det. Hun har allerede sagt til vår felles venninne at hun er livredd for at jeg skal gå til barnevernet...

Så mistanken faller nok uansett på meg om de blir kontaktet.

[PieLill]

Ja, jeg får følge med gjennom en felles venninne hvordan ting utarter seg. Er det like ille etter påske, burde jeg nok gi en bekymringsmelding til barnevernet.

Jeg har også vurdert om jeg skal kontakte DPS hvor hun går i terapi og legge fram problemstillingen. Spørre om de vet noe om dette, og at de bør prøve å fritte henne ut om hvordan det står til hjemme og med guttungen. Men faren er jo alltid at hun da vil juge å si at alt bare er solskinn og glede.

Så barnevernet er vel den beste instansen til å avgjøre dette, selv om de også såklart kan bli "lurt".

Å kontakte DPS er en mulighet. Der vil du ha små muligheter til å være annonym. Om du er i tvil om hvor vidt saken er alvorlig nok for barnevernet, kunne det være en mulighet.

Er du derimot ganske sikker på at her må barnevernet inn uansett, er det kanskje like greit å droppe omveien om DPS. Barnevernet vil helt sikkert konferere med DPS.

Missunner deg ikke denne situasjonen. Flott at du bryr deg.

mvh

[PieLill]

Ja, jeg er forberedt på det. Hun har allerede sagt til vår felles venninne at hun er livredd for at jeg skal gå til barnevernet...

Så mistanken faller nok uansett på meg om de blir kontaktet.

I slike vanskelige og sårbare situasjoner er det veldig greit å ikke bli uvenner med alle støttespillere på en gang.

Slik sett gjør du henne en tjeneste ved å ta rollen som syndebukk og gå til barnevernet før noen andre gjør det. Deg har hun allerede jaget vekk.

En hyggelig oppgave er det ikke. Men det finnes en viss mulighet for at hun en gang vil se fornuften og omsorgen i det.

mvh

[frosken]

Ja, jeg får følge med gjennom en felles venninne hvordan ting utarter seg. Er det like ille etter påske, burde jeg nok gi en bekymringsmelding til barnevernet.

Jeg har også vurdert om jeg skal kontakte DPS hvor hun går i terapi og legge fram problemstillingen. Spørre om de vet noe om dette, og at de bør prøve å fritte henne ut om hvordan det står til hjemme og med guttungen. Men faren er jo alltid at hun da vil juge å si at alt bare er solskinn og glede.

Så barnevernet er vel den beste instansen til å avgjøre dette, selv om de også såklart kan bli "lurt".

''Jeg har også vurdert om jeg skal kontakte DPS hvor hun går i terapi og legge fram problemstillingen. Spørre om de vet noe om dette, og at de bør prøve å fritte henne ut om hvordan det står til hjemme og med guttungen.''

Dette tror jeg ikke det vil komme noe godt ut av. Ser ikke for meg at DPS vil forholde seg til hva du har sagt uten at de samtidig forteller henne hva som er bakgrunnen for at temaet tas opp. Det blir etter min oppfatning også helt feil om behandlere skal forholde seg til informasjon de ikke kan vite om er sladder eller sant - eller om du tar kontakt for å være kjip eller konstruktiv. (For ordens skyld: jeg oppfatter deg som om du ønsker å være konstruktiv, men mener prinsipielt at DPS kun kan forholde seg til innspill som skjer i full åpenhet mht hvem som er avsender, og at de også da bør være ytterst varsomme med å bringe informasjon fra utenforstående inn i behandlingssituasjonen.)Din bekymring gjelder jo ikke hennes helsemessige forhold, men hvorvidt hennes sønn har det ok.

Siden bekymringen her går på hvorvidt hennes sønn ivaretas godt nok eller ikke, så mener jeg at barnevernet så avgjort er riktig instans å kontakte.

[Gjest eks-venn]

''Jeg har også vurdert om jeg skal kontakte DPS hvor hun går i terapi og legge fram problemstillingen. Spørre om de vet noe om dette, og at de bør prøve å fritte henne ut om hvordan det står til hjemme og med guttungen.''

Dette tror jeg ikke det vil komme noe godt ut av. Ser ikke for meg at DPS vil forholde seg til hva du har sagt uten at de samtidig forteller henne hva som er bakgrunnen for at temaet tas opp. Det blir etter min oppfatning også helt feil om behandlere skal forholde seg til informasjon de ikke kan vite om er sladder eller sant - eller om du tar kontakt for å være kjip eller konstruktiv. (For ordens skyld: jeg oppfatter deg som om du ønsker å være konstruktiv, men mener prinsipielt at DPS kun kan forholde seg til innspill som skjer i full åpenhet mht hvem som er avsender, og at de også da bør være ytterst varsomme med å bringe informasjon fra utenforstående inn i behandlingssituasjonen.)Din bekymring gjelder jo ikke hennes helsemessige forhold, men hvorvidt hennes sønn har det ok.

Siden bekymringen her går på hvorvidt hennes sønn ivaretas godt nok eller ikke, så mener jeg at barnevernet så avgjort er riktig instans å kontakte.

Du har nok rett. Det er vel ingen der på DPS som hadde sett noen som helst grunn til å ta dette opp med henne hvis ikke hun selv bringer det på bane. Og hvis de skulle ha gjort det, med bakgrunn i min bekymringsmelding til dem, er sjansen stor for at eks-venninna mi bare ville ha blåst av det og satt meg i et dårlig lys.

Barnevernet er da den rette instans å melde fra til. Jeg er bare litt redd for det, for jeg har selv dårlig erfaring med dem. Jeg vil ikke at eks-venninna mi skal få oppleve den samme kuratoren som jeg gjorde i sin tid. Hun er nemlig farlig, og burde aldri ha jobbet i barnevernet.

Jeg har tenkt da at istedet for at barnevernet evt fjerner barnet og plasserer det i fosterhejm, er det bedre at faren til gutten får en sjanse til å vise at han duger som forelder, -før barnevernet kobles inn. Men jeg vet jo ikke hva som er det riktige eller beste å gjøre.

Men som andre har sagt her; det er jo barnevernet som er de beste til å avgjøre det. Jeg får bare stole på at de tar de rette beslutningene.

[Gjest eks-venn]

I slike vanskelige og sårbare situasjoner er det veldig greit å ikke bli uvenner med alle støttespillere på en gang.

Slik sett gjør du henne en tjeneste ved å ta rollen som syndebukk og gå til barnevernet før noen andre gjør det. Deg har hun allerede jaget vekk.

En hyggelig oppgave er det ikke. Men det finnes en viss mulighet for at hun en gang vil se fornuften og omsorgen i det.

mvh

Nei, hyggelig er det ikke. Men er det nødvendig for at gutten skal få det bedre, er det tross alt et lite offer å bli utpekt som syndebukk. Det får stå sin prøve.

Da blir vel konklusjonen min på alt dette at jeg tar anonymt kontakt med barnevernet over påske, hvis ting er like ille da.

Så får vi håpe, som du sier, at eks-venninna mi en gang der framme vil se at det var til det beste.

[frosken]

Du har nok rett. Det er vel ingen der på DPS som hadde sett noen som helst grunn til å ta dette opp med henne hvis ikke hun selv bringer det på bane. Og hvis de skulle ha gjort det, med bakgrunn i min bekymringsmelding til dem, er sjansen stor for at eks-venninna mi bare ville ha blåst av det og satt meg i et dårlig lys.

Barnevernet er da den rette instans å melde fra til. Jeg er bare litt redd for det, for jeg har selv dårlig erfaring med dem. Jeg vil ikke at eks-venninna mi skal få oppleve den samme kuratoren som jeg gjorde i sin tid. Hun er nemlig farlig, og burde aldri ha jobbet i barnevernet.

Jeg har tenkt da at istedet for at barnevernet evt fjerner barnet og plasserer det i fosterhejm, er det bedre at faren til gutten får en sjanse til å vise at han duger som forelder, -før barnevernet kobles inn. Men jeg vet jo ikke hva som er det riktige eller beste å gjøre.

Men som andre har sagt her; det er jo barnevernet som er de beste til å avgjøre det. Jeg får bare stole på at de tar de rette beslutningene.

Kjenner du barnets far? I såfall kan det være et godt alternativ å kontakte ham og uttrykke din bekymring for gutten. Da vil det i såfall måtte bli foreldrene som seg i mellom forsøker å tenke gjennom hva som vil være best for sønnen.

Når det gjelder barnevernet, så er det viktig å huske at de stort sett aldri går til øyeblikkelig omsorgsovertakelse av et barn uten at det har vært forsøkt med andre tiltak først. Dersom du varsler om din bekymring og barnevernet finner denne begrunnet, vil guttens far bli trukket inn i saken.

Et tredje alternativ er å kontakte andre slektninger av gutten om du kjenner disse.

Dersom du bor på et svært lite sted og barnevernskontoret har få ansatte, så er din opptatthet av egne erfaringer med bv relevante. Dersom det er en viss størrelse på kontoret, så ville jeg forsøkt å stole på at din historie ikke vil gjenta seg i forhold til din eks-venninne.

[Gjest eks-venn]

Kjenner du barnets far? I såfall kan det være et godt alternativ å kontakte ham og uttrykke din bekymring for gutten. Da vil det i såfall måtte bli foreldrene som seg i mellom forsøker å tenke gjennom hva som vil være best for sønnen.

Når det gjelder barnevernet, så er det viktig å huske at de stort sett aldri går til øyeblikkelig omsorgsovertakelse av et barn uten at det har vært forsøkt med andre tiltak først. Dersom du varsler om din bekymring og barnevernet finner denne begrunnet, vil guttens far bli trukket inn i saken.

Et tredje alternativ er å kontakte andre slektninger av gutten om du kjenner disse.

Dersom du bor på et svært lite sted og barnevernskontoret har få ansatte, så er din opptatthet av egne erfaringer med bv relevante. Dersom det er en viss størrelse på kontoret, så ville jeg forsøkt å stole på at din historie ikke vil gjenta seg i forhold til din eks-venninne.

''Kjenner du barnets far? I såfall kan det være et godt alternativ å kontakte ham og uttrykke din bekymring for gutten. Da vil det i såfall måtte bli foreldrene som seg i mellom forsøker å tenke gjennom hva som vil være best for sønnen.''

Ja, det var slik jeg tenkte opprinnelig.

Kanskje det kan være lurt å ta en prat med guttens far først. (Huff, jeg blir helt forvirret jeg. Vet ikke hva som er best å gjøre.)

Men ingen her kan vel med sikkerhet si hva som er best heller. Jeg får vel prøve å finne ut av det. Men jeg heller nok mot avgjørelsen om å kontakte barnevernet etter påske, hvis ting er like ille. Kanskje uansett egentlig, siden det er så ustabilt der. Sol og storm, sol og storm. om du skjønner...

[Gjest minnah]

Kommer an på tonefallet og kroppsspråk fra din side. Sånn helt objektivt ut fra innlegget ditt høres det absolutt rimelig ut å si det du sa.

Jeg ville meldt min bekymring til barnevernet. Hvordan dette gjøres vet sikkert noen andre her, jeg mener å ha lest at det kan gjøres anonymt. Om hun skulle mistenke deg er dere jo ikke venner uansett...

[Gjest minnah]

Takk for svar. Grunnen til at jeg ikke har gått til barnevernet (enda) er at jeg synes kanskje at akkurat _det_ var en overilt handling. Jeg tenkte at faren burde få sjansen før barnevernet grep inn. Men det er mulig jeg tar feil, og at jeg burde kontakte barnevernet nå, og overlate bestemmelsen til dem. Høres i grunnen veldig lurt ut.

Bedre føre var. Jeg sier bare Chriostoffer.. :-( Ikke at man kan bruke slike saker som argument, men man kan ha det i tankene.

[Mrs D]

I motsetning til de under her har jeg ingen som helst tro på å gjøre noe som helst annet enn akkurat det du gjorde. OG du burde toppe det med å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, slik at DE kan vurdere om ungen bør flyttes til far.

Du er tøff som turte!

Jeg er enig med deg her!

[Mrs D]

Hun har ihvertfall forlatt disse mennene og ikke blitt.

Det betyr at hun har en viss styrke og innsikt i hva som er et dårlig forhold.

I en terapi snakker man om livet og jeg synes det virker veldig rart om hennes liv med disse mennene aldri har vært et tema.

Greit at du ikke taklet vennskapet med henne, det er fair, men å si til henne at hun burde la faren overta omsorgen for barnet var å gå over streken, synes jeg.

''Hun har ihvertfall forlatt disse mennene og ikke blitt.''

Hva syns du er formildende i dette så lenge hun finner seg en ny som er akkurat maken? Hvor mange destruktive forhold mener du et barn bør oppleve fordi mor til slutt kommer seg unna nok en ny mann?

[Angustia]

Har ikke lest resten av tråden, men utfra det du skriver her syns jeg ikke du handla overilt. Tvert imot viser du at du bryr deg om både henne og sønnen.

Kjenner du faren til barnet, og er han OK? I å fall kan du kanskje ta en prat med han? Evt kan du gi en bekymringsmelding til barnevernet. Det er ikke bra for gutten å vokse opp under slike forhold, og eksvenninna di trenger hjelp til å endre situasjonen.

[Gjest Psyk av alt]

''Hun har ihvertfall forlatt disse mennene og ikke blitt.''

Hva syns du er formildende i dette så lenge hun finner seg en ny som er akkurat maken? Hvor mange destruktive forhold mener du et barn bør oppleve fordi mor til slutt kommer seg unna nok en ny mann?

Det betyr at hun vet og forstår, til et visst punkt, at forholdene er destruktive.