Gå til innhold

Hvor Sosial MÅ man være?


Anbefalte innlegg

Gjest Oksen Ferdinand

Har merket meg at jeg blir emr innsluttet med årene og tar skjelden kontakt med naboer eller venner.Har telefon,men orker ikke "å plage andre".Har omtrent ikke snakket med barna mine i det nye året,og har ikke hatt kontakt med fettere og kusiner på 5-10 år+.Det må ha vært den siste begravelsen.

Er dette kun ett "manneproblem"? Ser jo at kvinner i alle aldre er sosiale vesener av mer eller mindre grad.Er det kalde vintre kan jeg være inne i 2 uker av gangen så lenge jeg har ved og mat.Blir det for varmt ved ovnen står jeg bare ute i 5 min i jeans og t-skjorte.

Skilte menn virker som er mer disponert for bitterhet og av-sondring fra menneskeheten.Vi liker å bo langt ute på landet med vår hund eller katt.Vi man klare oss under ganske kummerlige forhold bare vi kan sove tørt og varmt,og ikke blir syk av det.(Temt over 15C eller varme klær) Vi bruker da mest penger på mat og bensin/diesel.

Vurderer å flytte enda lenger ut i ødemarken til en avsides hytte eller kjøpe meg en campingvogn.Har 3 stasjonsvogner, og kan vel sove i en av de om det kniper.Leier jeg ut huset,har jeg ingen boutgifter og kan spare noen kr hver sommer.Bor man enten ute,eller i hytte/telt/campingvogn,kan man altids ta inn på hotell de vinterdagene det er under 15 minus.

Har ikke helt bestemt meg om det blir hytte,lavvo,eller campingvogn.Jeg har også både telt og pressenning,så med bilen som nødløsning i regnvær,bør jeg og katta få en fin siommer i Norge/Sverige.

Så er det bare å finne steder man slipper folk.Det eneste jeg skal ha med meg blir vel radio,cdspiller og mobil med fullt kontantkort.(Også svensk)

Så er det bare å vente på første natt med varmegrader.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/378017-hvor-sosial-m%C3%A5-man-v%C3%A6re/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Svar på overskrifta er at det er heilt individuelt. Mennesker er forskjellige og er i forskjellige livvsituasjoner.

For å snakke for meg sjøl: Så langt i påska har jeg hatt fullt hus; Gode måltider, gode samtaler og hyggelige opplevelser. Nå har alle dratt på en felles aktivitet, jeg er aleine hjemme, jeg DOL'er og gidder knapt ta telefonen, oh lykke! Akkurat nå kan jeg gjerne gå i dvale ;)

Å leve i lavvo i ødemarka er riktig for noen, men er du sikker på at det er tilfredsstillende for deg?

Forholdet til sønnene dine bør du kanskje jobbe med?

Gjest Oksen Ferdinand

Svar på overskrifta er at det er heilt individuelt. Mennesker er forskjellige og er i forskjellige livvsituasjoner.

For å snakke for meg sjøl: Så langt i påska har jeg hatt fullt hus; Gode måltider, gode samtaler og hyggelige opplevelser. Nå har alle dratt på en felles aktivitet, jeg er aleine hjemme, jeg DOL'er og gidder knapt ta telefonen, oh lykke! Akkurat nå kan jeg gjerne gå i dvale ;)

Å leve i lavvo i ødemarka er riktig for noen, men er du sikker på at det er tilfredsstillende for deg?

Forholdet til sønnene dine bør du kanskje jobbe med?

De er snart 30 og klarer seg fint.

De er snart 30 og klarer seg fint.

''De er snart 30 og klarer seg fint.''

Flott! Var ikke meininga å kritisere deg, svarte på grunnlag av 'selektiv hukommelse', hmpff...

Uansett: Det er så herlig å lese innleggene dine nå, blir så glad på dine vegne! Du har det tøft, men er en 'fighter' som klarer å gi positivt tilbake, ære være :)

Jeg er ikke særlig sosial av meg jeg heller. Å være bare kjæresten og meg i dagesvis passer meg utmerket. :o) Vi trenger ikke gjøre noe spesielt heller, bare være i samme hus egentlig.

Store folkeansamlinger liker jeg ikke og om jeg har vært i 1-2-3 juleselskap så har jeg vært sosial nok for lange tider. :o)

Annonse

Vær varsom mot å oppsøke en total isolasjon dersom du er syk eller ustabil.Vi mennesker trenger andre mennesker i livene våre, selvsagt i varierende grad for alle, men vær forsiktig med å isolere deg fra samfunnet. Ensomhet og isolasjon er god næring for depresjoner og angst.

Gjest melmøll

Jeg er ikke særlig sosial av meg jeg heller. Å være bare kjæresten og meg i dagesvis passer meg utmerket. :o) Vi trenger ikke gjøre noe spesielt heller, bare være i samme hus egentlig.

Store folkeansamlinger liker jeg ikke og om jeg har vært i 1-2-3 juleselskap så har jeg vært sosial nok for lange tider. :o)

Det er så godt å lese at de jeg anser som normale folk sier det! :-)

Er litt asosial selv, men har levd så lenge med en partner som er veldIg sosial og det ble ikke så enkelt...

Man bør vel få leve som man vil så lenge man ikke plager noen med det. Og de fleste jobber innebærer vel mer eller mindre kontakt med andre mennesker.

Det er så godt å lese at de jeg anser som normale folk sier det! :-)

Er litt asosial selv, men har levd så lenge med en partner som er veldIg sosial og det ble ikke så enkelt...

Man bør vel få leve som man vil så lenge man ikke plager noen med det. Og de fleste jobber innebærer vel mer eller mindre kontakt med andre mennesker.

''Og de fleste jobber innebærer vel mer eller mindre kontakt med andre mennesker.''

Jeg møter jo masse mennesker i jobben min og trives godt med det, men samtidig trives jeg utmerket i eget selskap og kan godt være for meg selv en hel helg uten problemer. :o)

Gjest melmøll

Tror ikke du plager noen med den livsstilen så da må det vel gå an? Men mellom linjene i det du skriver får jeg inntrykk av at det ikke egentlig er din store drøm å være helt alene og lengst borte fra folk. Jeg lurer på om du bare har opplevd det sosiale som vanskelig og har gitt det opp og velger å være alene fordi du slipper unna det som er vanskelig. Isåfall ville du kanskje ikke slippe unna ensomhetsfølelsen? Du har jo behov for å skrive innlegg her, hvordan ville det vært uten pc? Jeg synes også det høres behagelig ut å leve slik alene langt inne i skogen, eller, jeg ville nok tatt med kjæresten, men å slippe unna mas og kjas, det slitsomme forbruksamfunnet, jaget etter materialisme og status. Jeg tror man må og kan finne det i seg selv uansett hvor man befinner seg. Jeg er redd det å flytte langt av gårde bare vil få med nissen på lasset.

Gjest Oksen Ferdinand

''Og de fleste jobber innebærer vel mer eller mindre kontakt med andre mennesker.''

Jeg møter jo masse mennesker i jobben min og trives godt med det, men samtidig trives jeg utmerket i eget selskap og kan godt være for meg selv en hel helg uten problemer. :o)

Jeg jobber ikke.Ble uføretrygdet i 2002,jobbet 20 år 3 skift,og fikk ødelagt helsen pga søvnvansker.Skilsmisse gjorde det ikke heller så lett.

Gjest Oksen Ferdinand

Jeg svarer kun på overskriften her; akkurat så sosial som du

_selv_ vil være.

Da kan man bli stemplet som asosial,eneboer,loner,osv.

Når livet er tungt og 80% av menneskene du har møtt enten skal omvende deg fra helvete,ha penger av deg eller ha hjelp,blir man sur og tverr.

Når man er selvgående og klarer seg selv,vil man ikke bli misbrukt av såklaldte "venner".Selv uten familie har jeg det ok.

Hater alkohol og føler at jeg ikke plager andre og følger alle regler og lover.

Jeg har jo dere dolere da.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...