Er jeg deprimert? Takknemlig for svar

[BrightHope]

Bruker antidepressiva mot angst, samt beroligende medisin ved behov. Kjente jeg etterhvert ble tommere og tommere på innsiden rundt november i fjor, etter ca 1 år med antidepressiva... En desperasjon vokste inni meg, mistet gradvis motivasjon til ting som husarbeid, leke med barna... Mine følelser for min ektemann har gått gradvis nedover siden sist sommer. Er glad i han som venn og pappa for barna våre, men ikke så mye mer enn det...Vil ikke skilles, samtidig sliter jeg med å leve med han. Han er en god mann og pappa... men....

Det toppet seg en kveld jeg var alene hjemme. Jeg tok en del beroligende utover hele dagen, samt en flaske vin. Tok et barberblad og kutta meg opp på håndleddet. Jeg var utrolig frustrert, desperat... Følte meg fanget....

Ringte en venn fordi jeg ble redd av meg selv. Hadde jeg mstet kontrollen helt??? Ble pumpa på sykehuset, og sydd igjen der jeg hadde kuttet meg.

Jeg har ikke kjent meg deprimert, tenker da mht å ta mitt eget liv, ikke gråter jeg heller, tenker ikke pessimistisk over fremtiden.... men har mistet motivasjonen til diverse ting, finner glede i lite, sover mye... Har lyst til å være alene, skåne mann og barn av å se meg slik. (Ungene vet ikke hva som skjedde med meg denne kvelden, bare for å si det)

Jeg har lyst til å gråte, men får det ikke til. Jeg har venner, men kjenner meg alene. Har ikke famile, bortsett fra barna, mannen og hans familie..Jeg vet ikke hvem jeg er, vet liksom ikke min identitet...

[Gjest wegro]

Hvordan var du før du begynte på AD?

[Nøtteskall]

Trist lesing. Ja du er nok deprimert. Er omtrent sånn jeg føler meg jeg også når jeg har en nedtur. Reagerer ikke mannen din på selvskadingen? er det ingen som spør det om du trenger flere samtaler med en fagperson?.

Klart du blir veldig ensom i en sånn situasjon hvis du ikke tillater deg selv å dele den med noen. Slik smerte kan være vanskelig å dele med de du er mest glad i (ihvertfall for meg). fordi du sikkert ikke tør å være hundre prosent ærlig. Og kanskje er det heller ikke så lurt å "bruke opp" venner til for mye depressive tanker. Få deg en samtaleterapeut, kanskje det kan ha noe for seg.

[BrightHope]

Trist lesing. Ja du er nok deprimert. Er omtrent sånn jeg føler meg jeg også når jeg har en nedtur. Reagerer ikke mannen din på selvskadingen? er det ingen som spør det om du trenger flere samtaler med en fagperson?.

Klart du blir veldig ensom i en sånn situasjon hvis du ikke tillater deg selv å dele den med noen. Slik smerte kan være vanskelig å dele med de du er mest glad i (ihvertfall for meg). fordi du sikkert ikke tør å være hundre prosent ærlig. Og kanskje er det heller ikke så lurt å "bruke opp" venner til for mye depressive tanker. Få deg en samtaleterapeut, kanskje det kan ha noe for seg.

Jeg skal til en psykiater snart, gleder meg til det.

Jeg prater minst mulig til de nærmeste vennene om det som skjedde, og hvordan jeg har det. Mannen min takler dette greit, men sier lite, eller... Vi prater lite om det. Tror han er litt skremt, samt lei, da jeg har slitt lenge psykisk med angst og mangel på motivasjon, samt at vi har problemer i forholdet.... Det er liksom "alltid" noe med meg eller oss... :-(

[BrightHope]

Hvordan var du før du begynte på AD?

Jeg hadde problemer med å puste ( angst symptomer), trøtt og sliten. Etterhvert vokste angsten, fikk noen anfall der jeg lå på alle fire på gulvet og kjempet for å ikke besvime. Det kom når jeg minst ventet det. Jeg hadde ikke slike tanker som jeg har nå, men husker jeg var nedstemt pga diverse ting + angsten som toppet det hele...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, du er deprimert. Du bør få skikkelig behandling - både medisiner og samtaler.

[Gjest duken]

Huff, trist at du har det sånn. det du forteller minner meg litt om åssen jeg var i mine depressive stunder før jeg fikk riktig diagnose og rett medisin.

Du sier at du hadde gått på AD et års tid før du gradvis ble mer og mer deprimert og destruktiv. Nå er ikke jeg noen allviter, men jeg tenker at du burde be fastlegen din om hjelp til å få diagnostisert dette skikkelig. Kanskje er det noe annet enn kun depresjon aleine.

Lykket til