Bruker du SSRI?

[Gjest Oksen Ferdinand]

Vurderer å slutte.Er ikke flaut å gråte en skvett når man ser på tv at Victor Borge døde i år 2000 verdens morsomste pianist!

Vi menn har mye arbeid å gjøre når det gjelder å godta våre gode og dårlige følelser og vårt dårlige humør.Frustrasjon trenger ikke å ha noe med kone og barn å gjøre og det er opp til oss selv å få snakket ut om det i løpet av helgen.Å holde ting inne for lenge er farlig.Selv den snilleste mann kan eksplodere 1-2 gr i året om han aldri lufter ut irritasjoner, frustrasjoner og direkte aggresjon.

Merkelig at jeg ikke merker store forandringer nå som jeg nesten har sluttet helt med zoloft.Tar 50 mg om jeg skulle få tilbakefall og 1 time på sofaen gjør da underverker.

Lurer også på om bivirkninger av noen SSRI fører til vektøkning?

Ingen av oss går skadefri gjennom livet og den eneste muligheteh er å måtte like seg selv så mye at livet er mer verdt enn døden.Vi er alle mennesker og vi har alle en verdi om vi føler oss stygge,feite eller har andre skavanker.Har man 2 armer og 2 ben og man klarer å jobbe er jo mye gjort.Man er ett menneske på godt og vondt.

På tide av vi her oppe i snøen og villmarken ser oss litt om i verden og ser at vi er rike her oppe i nord,og bare trenger å hive innpå mer ved og kose oss om vinteren og kanskje være ute hele sommeren?Andre er sultne ofg fattige støtt,det er ikke vi!

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er en inne-person som også klarer å være inne om sommeren.Det skal det bli en forandring på.

Kle på deg,ta med deg en appelsin og nyt resten av påsken ute i sola,snart er det både vår og 17 mai.

Snart er det sommerdekk også!

God Påske fortsatt!

[Gjest Mrs.Q]

Bruker ikke det nei og ikke skal jeg det heller.

[Gjest Tootths]

Nei jeg gjør ikke det. Forsøkte først SSRI for 20 år siden. De har ikke hjulpet meg.

[Gjest duken]

Ja, her går vi på SSRI snart hele fammen...

Du sier noe om at du vil slutte med SSRI fordi du ikke vil bli flat i humøret, om jeg forstår deg rett. At du vil føle mer. Jeg kan føle både sorg, sinne, glede, osv selv om jeg tar SSRI. Nå tar jeg også Lamictal i tillegg, men heller ikke det tar bort følelsene mine. Sammen sørger de bare for at depresjonene og angsten ikke blir så dype, og at humørtoppene ikke blir så høye. De hjelper meg bare til å leve et mer sunt, normalt og friskt liv.

Når det gjelder det med våren og 17. mai... Jeg er veldig glad i våren, det er den beste årstida synes jeg. Men 17. mai kunne jeg gjerne vært foruten. Jeg gleder meg til barna blir så store at de ikke vil gå i tog lenger. Da slipper jeg nemlig å stresse og styre så fælt, og gå til byen og eksponere meg i folkehavet med "alt-i-orden-smilet" på og late som om det er en hyggelig dag.

Jeg tror ikke 17. mai vil bli en ok dag før jeg slipper alt det. Jeg gleder meg til jeg kan sitte hjemme å se 17. mai-feiringen på TV fra sofakroken. Men selvsagt er det jo artig å se barna mine i toget og sørge for at de får en fin dag. Og jeg føler om kvelden at alle anstrengelsene tross alt har vært verdt det.

Men jeg tenker på alle som har det som meg. Der tar de på seg fin-stasen, halser til byen for å se ungene i toget -i all slags vær, stresse, styre, smile, være sosial og glad, selv om de innerst inne hater hele dagen. Jeg tror veldig mange føler de bare må feire den dagen for alle andres skyld, og ikke så mye for egen del, og aller minst for landets grunnlovsdags skyld. Det blir litt som med jul og påske; hovedgrunnen og den opprinnelige grunnen for feiringen er blitt borte. Det feires kun fordi det er blitt en tradisjon som "alle" liksom bare gjør. De føler at de må delta for å ikke virke rar, spesiell eller utenfor.

Jeg synes 17. mai er Norges største teater hvor veldig mange er skuespillere. For hvem pynter de seg for, om det ikke er for hverandre? Hvorfor skaffer folk seg dyre bunader og flotte festklær hvis ikke det er for å vise seg for andre og få beundrende og anerkjennende blikk og kommentarer? Det er iallefall ikke fordi de vil gjøre stas på landet Norge.

Men så er det jo helt sikkert veldig mange som virkelig og ektefølt synes at 17. mai er helt toppers, og gleder seg over dagen.

Jeg har tenkt om det kanskje er et av skillene mellom syke og friske? Hvem vet...

Det finnes to typer mennesker; de som har fått diagnose, og de som ikke har fått det enda... lol

Hmm, ja dette ble mer en avhandling om 17. mai enn om SSRI, men skitt au... Jeg mener iallefall at du ikke trenger å være redd for å bruke SSRI. Jeg tror du vil føle deg helt normal om du går på det. De tar ikke bort personligheten din, de bare hjelper deg til å leve et så normalt liv som mulig. Men trenger du dem ikke, så skal du selvfølgelig ikke ta dem. Men det er en annen sak.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Ja, her går vi på SSRI snart hele fammen...

Du sier noe om at du vil slutte med SSRI fordi du ikke vil bli flat i humøret, om jeg forstår deg rett. At du vil føle mer. Jeg kan føle både sorg, sinne, glede, osv selv om jeg tar SSRI. Nå tar jeg også Lamictal i tillegg, men heller ikke det tar bort følelsene mine. Sammen sørger de bare for at depresjonene og angsten ikke blir så dype, og at humørtoppene ikke blir så høye. De hjelper meg bare til å leve et mer sunt, normalt og friskt liv.

Når det gjelder det med våren og 17. mai... Jeg er veldig glad i våren, det er den beste årstida synes jeg. Men 17. mai kunne jeg gjerne vært foruten. Jeg gleder meg til barna blir så store at de ikke vil gå i tog lenger. Da slipper jeg nemlig å stresse og styre så fælt, og gå til byen og eksponere meg i folkehavet med "alt-i-orden-smilet" på og late som om det er en hyggelig dag.

Jeg tror ikke 17. mai vil bli en ok dag før jeg slipper alt det. Jeg gleder meg til jeg kan sitte hjemme å se 17. mai-feiringen på TV fra sofakroken. Men selvsagt er det jo artig å se barna mine i toget og sørge for at de får en fin dag. Og jeg føler om kvelden at alle anstrengelsene tross alt har vært verdt det.

Men jeg tenker på alle som har det som meg. Der tar de på seg fin-stasen, halser til byen for å se ungene i toget -i all slags vær, stresse, styre, smile, være sosial og glad, selv om de innerst inne hater hele dagen. Jeg tror veldig mange føler de bare må feire den dagen for alle andres skyld, og ikke så mye for egen del, og aller minst for landets grunnlovsdags skyld. Det blir litt som med jul og påske; hovedgrunnen og den opprinnelige grunnen for feiringen er blitt borte. Det feires kun fordi det er blitt en tradisjon som "alle" liksom bare gjør. De føler at de må delta for å ikke virke rar, spesiell eller utenfor.

Jeg synes 17. mai er Norges største teater hvor veldig mange er skuespillere. For hvem pynter de seg for, om det ikke er for hverandre? Hvorfor skaffer folk seg dyre bunader og flotte festklær hvis ikke det er for å vise seg for andre og få beundrende og anerkjennende blikk og kommentarer? Det er iallefall ikke fordi de vil gjøre stas på landet Norge.

Men så er det jo helt sikkert veldig mange som virkelig og ektefølt synes at 17. mai er helt toppers, og gleder seg over dagen.

Jeg har tenkt om det kanskje er et av skillene mellom syke og friske? Hvem vet...

Det finnes to typer mennesker; de som har fått diagnose, og de som ikke har fått det enda... lol

Hmm, ja dette ble mer en avhandling om 17. mai enn om SSRI, men skitt au... Jeg mener iallefall at du ikke trenger å være redd for å bruke SSRI. Jeg tror du vil føle deg helt normal om du går på det. De tar ikke bort personligheten din, de bare hjelper deg til å leve et så normalt liv som mulig. Men trenger du dem ikke, så skal du selvfølgelig ikke ta dem. Men det er en annen sak.

Fikk ett spark i bakhodet i går kveld.Depresjon er no dritt.Må begynne på igjen med Zoloft,og tar da 50 mg.Må bruke pilledeler så jeg får 50 og ikke 40 eller 60 mg.Depresjon er ikke noe å leke med,det er en sykdom som tar liv,nesten 500 per år bare i Norge.

For meg er 17 mai en feiring av Norges selvstendighet fra både Danmark (17/5 1814) og Sverige (1905) Vi feirer at vi både er en selvstendig nasjon,at vi bruker barn i våre opptog og ikke våpen.Jeg har bodd i Sverige i 4 år,og gjorde den feilen at jeg var hjemme den første 17 mai.De 3 neste feiret jeg i Norge,og følelsen av å være Norsk ble overveldende.Når man helt mangler nettverk,blir samhold og vennskap innenfor ett land,meget viktig.Jeg har store barn,og hadde aldri godtatt at mor alene skulle ta hånd om alt på en slik dag.

Jeg elsker 17 mai og Julaften,men ikke så mye nyttårsaften,da angst ikke var så bra for meg når det smalt og bråkte i Oslo en natt før dette ble forbudt rundt 2005.Nå bor jeg på landet og ser på naboene sine raketter.

Depresjon er så farlig for meg at jeg ikke har noe valg,50 mg foreløpig så får vi se.

[Gondor]

Er Wellbutrin og Cipralex SSRI? Bruker i hvert fall begge deler og det har jeg tenkt til å fortsette med. Ingen bivirkninger. Føler meg kanskje litt flatere, men det er prisen verdt. Bruker Lamictal i tillegg uten bivirkninger. Jeg er heldig som tåler alt dette.

Det var et godt innlegg å lese. Jeg leser dine innlegg og synes å merke at du har forskjellig syn på verden, at du forandrer mening. Det synes jeg bare er bra, selv om det er slitsomt for deg kanskje.

"If you never change your mind, how do you know you have one?"