Ssri, et liv i grus..

[Gjest Elias 2]

Det er nå en måned siden jeg skrev inn her sist. Hadde da gått gjennom utprøving av forskjellige ssri og snri. Ble dårlig og etter 6 uker måtte jeg bare slutte. Har vel og merke gått på Cipramil to ganger tidligere og hatt en helt ok effekt av de mot panikkangsten. Men etter at jeg sluttet med de siste gang før jeg da forsøkte å starte igjen nå like før Jul. Jeg er sykmeldt nå i 4 måned og ting blir ikke bedre. Har fortsatt lyn nedslag i hodet, forvirret, klinisk depresjon av værste sort, forsøker hverdag som går å tenke på mine barn slik at jeg unngår selvmordsforsøk, men dette er nok bare et spørsmål om tid. Noen dager er bedre men så kommer disse anfallene med lynnedslag, svimmelhet etc.. psykologen mener at jeg er utbrent etc og må bruke tiden til hjelp. Hver dag ser jeg på pille esken med cipramil og tenker at kanskje jeg kan ta om så 1 mg bare så kan jeg trappe opp veldig sakte. kanskje det blir som før. Sover fortsatt ikke på natten, noen netter er det panikk anfall, andre netter våkner jeg opp og føler at jeg har mistet følelser i forskjellige kroppsdeler(NUMMENHET) Noenganger kommer det bølger med adrenalin noe som jeg mener stammer fra denne effexoren. Og den susingen i ørene samt migrene anfall. Ingen lege har noengang fortalt meg at dette var bivirkninger som kunne være vare i månedsvis. Legen jeg har tror selvfølgelig at dette ikke har noe med langvarig bruk av ssri. psykiateren jeg snakket med sa at det kunne det godt være. Han hadde vært borti lignende episoder vedrørende ssri.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, men det gir kanskje en trøst og høre andre som har opplevd lignende hendelser av ssri/snri og blitt bedre da:). Jeg har nå ca 8 mnd igjen før jeg mest sannsynlig mister jobben min som betyr så mye for meg.

Jeg tror nå at cipramil skriver at ved seponering kan enkelte slite i lang tid med ettervirkninger. Dette stod det ingenting om da jeg startet med preperatet i 2002.

Mvh

En Mann som sloss for å holde seg i livet.

[Gjest Elias 2]

Ville bare si at jeg har nå vært 3 måneder uten ssri/snri.

[serenity777]

Hei, det er ikke noe særlig å ha angst. Det du beskriver opplevde jeg og, men jeg ble ikke redd av det. Men hvis man har angst, så oppleves disse støtene værre enn når man ikke har det.

Mennesker som tar ssri for angst er mere trolig til å merke disse bivirkningene enn de som ikke har det, nettopp fordi de blir så fokusert av angsten.'

Angst er ingen spøk, men den kan mildes.

[Gjest Elias 2]

Hei, det er ikke noe særlig å ha angst. Det du beskriver opplevde jeg og, men jeg ble ikke redd av det. Men hvis man har angst, så oppleves disse støtene værre enn når man ikke har det.

Mennesker som tar ssri for angst er mere trolig til å merke disse bivirkningene enn de som ikke har det, nettopp fordi de blir så fokusert av angsten.'

Angst er ingen spøk, men den kan mildes.

hvor lenge hadde du det?

[Gjest Elias 2]

Hei, det er ikke noe særlig å ha angst. Det du beskriver opplevde jeg og, men jeg ble ikke redd av det. Men hvis man har angst, så oppleves disse støtene værre enn når man ikke har det.

Mennesker som tar ssri for angst er mere trolig til å merke disse bivirkningene enn de som ikke har det, nettopp fordi de blir så fokusert av angsten.'

Angst er ingen spøk, men den kan mildes.

Og opplevde du å være helt uten krefter? Me lignende symptomer?

[serenity777]

Og opplevde du å være helt uten krefter? Me lignende symptomer?

Ikke som jeg koblet til det nei. Men støtsfølelsen i hodet og parestier.

[Gjest frillen]

Jeg har hatt to runder med SSRI i mitt liv. Første gangen var det lite bivirkninger, men noe seponeringsproblemer. Seponeringsproblemene første gang var borte etter noen mnd.

Andre gangen ble mitt livs mareritt. Kraftige bivirkninger med kvalme, hodepine, magesmerter (lå sammenkrøket på badet og hylte), forsterket angst og så kom selvmordstankene. Fikk øyeblikkelig hjelp og psykologen luktet lunta med en gang og ville ha meg av. Da hadde jeg brukt de i 8 uker. Seponeringenproblemene var nesten uholdbare gang 2. Jeg trodde jeg skulle "tippe", bokstavelig talt. Jeg håper jeg aldri kommer til å oppleve noe lignende.

Det tok tid, men en dag var det over. Jeg tror det tok en 7-8 mnd. Og tankekjøret jeg fikk i denne perioden tok nok enda lenger tid, men ble gradvis svakere. Jeg gikk hos psykolog i ett års tid for å håndtere disse "tankene". Du vil bli bedre, men som du nå erfarer - det kan ta tid. Føler virkelig med deg i dette. Hold ut!

Jeg fikk utskrevet beroligende som jeg brukte ved behov. Det hjalp på meg når det hele virket uutholdelig.

[Gjest Elias 2]

Jeg har hatt to runder med SSRI i mitt liv. Første gangen var det lite bivirkninger, men noe seponeringsproblemer. Seponeringsproblemene første gang var borte etter noen mnd.

Andre gangen ble mitt livs mareritt. Kraftige bivirkninger med kvalme, hodepine, magesmerter (lå sammenkrøket på badet og hylte), forsterket angst og så kom selvmordstankene. Fikk øyeblikkelig hjelp og psykologen luktet lunta med en gang og ville ha meg av. Da hadde jeg brukt de i 8 uker. Seponeringenproblemene var nesten uholdbare gang 2. Jeg trodde jeg skulle "tippe", bokstavelig talt. Jeg håper jeg aldri kommer til å oppleve noe lignende.

Det tok tid, men en dag var det over. Jeg tror det tok en 7-8 mnd. Og tankekjøret jeg fikk i denne perioden tok nok enda lenger tid, men ble gradvis svakere. Jeg gikk hos psykolog i ett års tid for å håndtere disse "tankene". Du vil bli bedre, men som du nå erfarer - det kan ta tid. Føler virkelig med deg i dette. Hold ut!

Jeg fikk utskrevet beroligende som jeg brukte ved behov. Det hjalp på meg når det hele virket uutholdelig.

uff jeg skjønner hva du snakker om. Jeg tok i 6 uker denne gangen. Men kuttet ut heldigvis...ok men denne kraftløsheten skremmer meg, men det er nok endel av ettervirkningene etter den kjemiske angsten. De to førstegangene gikk det som du beskriver som din første gang med ssri. Jeg synes faktisk at psykiatrien bør gjøre noe med denne problematikken. Kanskje opprette et behandlingsenter som tar seg av seponering/ absitnens behandling av ssri. Har lest at det er flere som har måttet på rus institusjoner for en periode og det tviler jeg ikke et sekund på. Jeg tror at jeg ska klare dette, men jeg håper inderlig at utfallet blir levende og ikke dø. Prøver å se mye på mine barn slik at jeg har noe å slåss for. Hadde jeg vært alene i denne prosessen ville valget vært svært enkelt. Dette er et helvete som er helt ubeskrivelig. Angsten har blitt mye bedre, men depresjonen er grusom og vond. Takk for at du svarte og innlegget ditt gir meg håp videre i livet.

[Gjest Psyk av alt]

Og opplevde du å være helt uten krefter? Me lignende symptomer?

Det at du føler deg fullstendig tappet for krefter og energi kan være depresjonen og ikke seponeringssymptomer...

[rose23]

hvor lenge hadde du det?

Jeg også hadde støt i hodet ca. 6 mnd etter at jeg sluttet på cipramil, av en eller annen grunn forsvant disse en kveld det var mye lyn og torden :-/ Har brukt mange typer antidepressiva, men det var seponeringen av cipramil som utløste dette. Tegretol kan hjelpe om du er veldig plaget, men det er ikke farlig :-)