Gondor Skrevet 11. april 2012 Skrevet 11. april 2012 Jeg var hos psykologen min i dag og vi snakket veldig mye om det å slippe tak i fortiden. Det føles deilig å kunne gjøre det, men skremmende også. Er det noen her inne som her POSITIVE erfaringer med å slippe tak i fortiden? 0 Siter
EnolaGay Skrevet 11. april 2012 Skrevet 11. april 2012 Bare positive opplevelser av det. Skjønt slippe er jo et relativt begrep.. Jeg har både fjernet plikt/samvittighet/håp/ønskedrøm osv følelsene som fikk meg til å løpe som en galning for å passe på alle sammen. I ubevisst håp om å få noe igjen for det. Og bokstavelig sluppet alle sammen ved å rydde dem ut av livet mitt. Ingen kontakt. Jeg kan sitte her i fremtiden min og se bakover tidvis. Og følelsen jeg få nå er rent sinne. Det føles godt å kunne være sint! Og frustrerende fordi jeg ikke har noen steder å gjøre av sinnet. Samtidig er jeg lei meg fordi alle andre har valgt å kutte ut meg. Altså familie, venner, bekjente, bygda. De har aldri hatt kontakt med meg, men nå er stillheten påtakelig da jeg ikke engang får en hilsen. Folk svarer kort, overser meg osv. Men jevnt over, deres tap. Jeg har tid og krefter til å fokusere på oss her i huset. Hvordan jeg kan bli bedre selv, hva jeg ikke skal gjøre mot mine egne. Osv. 0 Siter
Gondor Skrevet 11. april 2012 Forfatter Skrevet 11. april 2012 Bare positive opplevelser av det. Skjønt slippe er jo et relativt begrep.. Jeg har både fjernet plikt/samvittighet/håp/ønskedrøm osv følelsene som fikk meg til å løpe som en galning for å passe på alle sammen. I ubevisst håp om å få noe igjen for det. Og bokstavelig sluppet alle sammen ved å rydde dem ut av livet mitt. Ingen kontakt. Jeg kan sitte her i fremtiden min og se bakover tidvis. Og følelsen jeg få nå er rent sinne. Det føles godt å kunne være sint! Og frustrerende fordi jeg ikke har noen steder å gjøre av sinnet. Samtidig er jeg lei meg fordi alle andre har valgt å kutte ut meg. Altså familie, venner, bekjente, bygda. De har aldri hatt kontakt med meg, men nå er stillheten påtakelig da jeg ikke engang får en hilsen. Folk svarer kort, overser meg osv. Men jevnt over, deres tap. Jeg har tid og krefter til å fokusere på oss her i huset. Hvordan jeg kan bli bedre selv, hva jeg ikke skal gjøre mot mine egne. Osv. Takk for utfyllende svar! Du er modig. Jeg vet ikke om jeg klarer å gi slipp på alt sammen. Men jeg skulle gjerne følt sinne. POWER! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.