Hypokondri i ung alder.

[Gjest Bekymret gutt 22]

Hei. Jeg er en gutt på 22 år som sliter med hypokondri. Det hele startet da jeg havnet i delirium tremens(er ikke alkoholiker) grunnet inntak av medisinen dexedrine( har adhd) Jeg voknet opp og hadde en ekstrem bryst smerte og pulsen slo i 200. Ble fraktet til Oslo legevakt hvor jeg følte de så på meg som en ruset narkoman. Jeg fikk ikke umiddelbar behandling og flakset rundt på Oslo sentrallegevakt som en annen tulling å ropte på hjelp uten svar. Jeg trodde virkelig jeg skulle få hjertestans da smertene var ekstremt intense. Etter en stund begynte jeg å se skygger som forfulgte meg og ansikter i vinduene. Deretter ble det prikkete gulvet "forvandlet" til en million små krypdyr. Til slutt etter å ha blitt tatt useriøst og pint lenge, fikk jeg 5 mg haloperidol. Det fjernet umiddelbart symptomene og jeg ble sendt hjem. I angst for å få tilbakefall gikk jeg til psykiater og fikk xanor utskrevet. Det var en vidundermedisin det første året, men siden ble den ett mareritt. Etter 3 årig avhengighet av xanor, bestemte jeg meg for å slutte. Ble apatisk og tom av den. Prøvde 3 ganger på klinikker og flere ganger på egenhånd uten nytte. På den fjerde inleggelsen klarte jeg å seponeres fullstendig, men med grusomme abstinenser. Har nå vært uten xanor i 8 måneder og sliter primært med hypokonderi. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på døden og alvorlig sykdom. Har jeg vondt i benet, så tror jeg det er trombose, får jeg muskulære smerter i brystet, tror jeg det er ett infarkt, aortaen som er i ferd med å eruptere eller myokarditt etc. Har nå "hatt hjerteinnfarkt" 50 + ganger og har tatt så mye dispril at jeg har fått magesår 2 ganger. Jeg har vært så mye på legevakten at de alle kjenner meg nå. Jeg føler jeg ikke blir tatt seriøst lenger. Har også gått rundt og trodd jeg har hatt blodpropp i lungene, drypp og hjerneblødning, men mest har jeg vært redd for lidelser knyttet til hjertet. Har den siste tiden begynt å bli redd for kreftsykdommer og især hjernesvulst og strupekreft. Jeg kan i mine friske stunder le av meg selv hvor latterlig det høres ut at jeg kan tro en gutt på 22 år har alle disse lidelsene, men når smertene og angsten kommer, føles det så virkelig, selv om alle mulige tester blir tatt og viser det motsatte. Til tross for at det stadig kommer nye sykdommer jeg er redd for å ha, ser jeg at det blir lengre intervaller mellom hvert panikkanfall, så det er heldigvis noe positiv utvikling. Men det er mye jeg må gripe tak i og jeg føler meg hjelpeløs og vet ikke hvor jeg skal begynne. Har planlagt å begynne å studere til høsten for jeg er lei av å gå " rundt meg selv" og har hatt mange friår nå, men jeg er livredd for å bli forstyrret av disse plagene. Jeg føler meg ensom og alene med denne sykdommen. Jeg får en grei hjelp av kognitiv terapi, Eft og andre selvhjelpsteknikker, men jeg skulle gjerne hatt enda bedre hjelp. Dette ble veldig mye, men mitt spørsmål er egentlig om du vet om noen innovativ god behandling for denne lidelsen. Evt. i utlandet? Dette har blitt så slitsomt at jeg har rett og slett blitt redd for at dette kan føre til en nocebo effekt. Jeg er en gutt i min beste alder og dette vil jeg være forruten. Takker for alle inspill. Mvh bekymret gutt 22