Udiagnostisert bp2?

[Gjest melmøll]

Jeg tror at jeg er udiagnostisert bipolar 2 og har vært det i minst tolv år. Jeg går til lege nesten hver gang jeg er lengst nede i en depresjonsperiode, fordi det da er håpløst å være i jobb. Har prøvd ad uten effekt, og hatt en periode med samtaler og angstmestring for noen år siden. Vært til legen igjen flere ganger etter det. Fått et avslag fra dps. De mener at jeg hadde godt utbytte av behandling der og bare skal behandles av fastlege med ad. Første time hos legen sist ble bp nevnt og jeg undersøkte dette på nett og sa da jeg kom tilbake at jeg kjente igjen symptomene. Men da mente legen at det bare var viktig å behandle depresjonen jeg er i nå. Jeg ble søkt til noe opplegg som heter "raskt tilbake". Da er raskt relativt.... Der er det tre mnd ventetid så så raskt kan det umulig bli. Jeg friskmeldte meg delvis igjen for å prøve, funker så som så. Det jeg ønsker å spørre dere om er, hvordan ble dere med bp utredet og gjorde det en stor forskjell for dere å få diagnose? Jeg føler vel at jeg bare er blitt avvist og etterlatt til meg selv hver gang jeg søker etter hjelp.

[Gjest biola 2]

Jeg fikk diagnosen etter å ha hatt diagnosen depresjon i mange år. Fikk da ny behandler som hadde lest journalen min og kjente mange av symptomene. Hun var ikke i tvil om min diagnose og jeg fikk medisin og hjelp deretter. Jeg kjente meg lettet over endelig å ha fått en diagnose og hadde stor tro på både diagnose og ny medisin. Jeg ble nesten frisk der og da og hun mente at medisinen hjalp meg godt. Desverre var denne bedringen kortvarig. Jeg fikk ti år senere en annen diagnose. Og annen behandling. Har vært helt frisk i mange år og stusser på at noen så lettvint kan sette en diagnose.

[miakami]

Det er dessverre ikke uvanlig at bipolare ikke får riktig diagnose, fordi når de er hypomani så føler de seg på topp og oppsøker ikke lege. Men lege oppsøker de når de er deprimert og legen ser de kun når de er nede.

Du burde be spesifikt om å bli utredet for bipolar, det fins noe som heter SCID-intervju der du stilles mange spørsmål og det skal kunne fange opp en bipolar lidelse.

Selv fikk jeg diagnosen da jeg var innlagt, jeg fikk skreket meg til å prøve antidepressiva (de ville ikke engang gi meg medisiner...), og da fikk jeg ganske raskt en opptur, og dermed fikk jeg riktig diagnose....

Jeg berømmer deg for å klare å være i jobb selv om du er sykemeldt i de verste periodene, det er positivt!

[Gjest melmøll]

Det er dessverre ikke uvanlig at bipolare ikke får riktig diagnose, fordi når de er hypomani så føler de seg på topp og oppsøker ikke lege. Men lege oppsøker de når de er deprimert og legen ser de kun når de er nede.

Du burde be spesifikt om å bli utredet for bipolar, det fins noe som heter SCID-intervju der du stilles mange spørsmål og det skal kunne fange opp en bipolar lidelse.

Selv fikk jeg diagnosen da jeg var innlagt, jeg fikk skreket meg til å prøve antidepressiva (de ville ikke engang gi meg medisiner...), og da fikk jeg ganske raskt en opptur, og dermed fikk jeg riktig diagnose....

Jeg berømmer deg for å klare å være i jobb selv om du er sykemeldt i de verste periodene, det er positivt!

Takk! :-) det var hyggelig sagt. Jeg er blitt litt flinkere til å se det jeg greier fremfor det jeg ikke greier. Jeg sliter mest med lavt energinivå, isolasjon og mister følelsene for dem jeg er glad i. Jeg jobber ikke i butikk nå, men gjorde det en gang og gikk rundt å håpet så inderlig at det ikke kom noen kunder:-) har det sånn i den jobben jeg er i nå også, men prøver jo å ta meg sammen. Et annet problem i jobbsammenheng er at i oppturene føler jeg at jeg at jobben er altfor lite utfordrende, jeg har altfor lite ansvar osv. Mens andre ganger er det akkurat passe, i andre perioder henger jeg ikke med i det hele tatt.

Hvordan var det for deg å få diagnose? Har det gjort livet ditt lettere? Møter du mer forståelse fra helsevesen, familie, venner? Virker medisinene?

[Gjest melmøll]

Jeg fikk diagnosen etter å ha hatt diagnosen depresjon i mange år. Fikk da ny behandler som hadde lest journalen min og kjente mange av symptomene. Hun var ikke i tvil om min diagnose og jeg fikk medisin og hjelp deretter. Jeg kjente meg lettet over endelig å ha fått en diagnose og hadde stor tro på både diagnose og ny medisin. Jeg ble nesten frisk der og da og hun mente at medisinen hjalp meg godt. Desverre var denne bedringen kortvarig. Jeg fikk ti år senere en annen diagnose. Og annen behandling. Har vært helt frisk i mange år og stusser på at noen så lettvint kan sette en diagnose.

Ja, det er vel diagnosens bakside. Når den er feil kan man ikke få rett behandling. Både ingen behandling eller feil behandling er jo over tid utrolig slitsomt å leve i. Godt at du har fått rett diagnose og hjelp nå da! Må vel bare stå på, ikke gi seg

[Gjest biola 2]

Ja, det er vel diagnosens bakside. Når den er feil kan man ikke få rett behandling. Både ingen behandling eller feil behandling er jo over tid utrolig slitsomt å leve i. Godt at du har fått rett diagnose og hjelp nå da! Må vel bare stå på, ikke gi seg

Man blir jo så lettet over å endelig få et svar på hva man feiler..jeg ble så lettet og glad for endelig å vite hva som feilet meg. Leste hva jeg kom over om sykdommen og nikket gjenkjennende til det meste. Det andre overså jeg glatt...

[Gondor]

Jeg gikk først til fastlegen med dep og hun spurte meg om dep var som en øy i livet mitt, og det stemte. Hun gav meg en henvisning til psykiater som også intervjuet meg og gav meg diagnosen bp. Jeg ble både skremt og lettet. Skremt fordi det viste seg at jeg var syk, lettet fordi plagene mine faktisk hadde et navn.

Jeg ble først satt på litium, men likte ikke medisinen så den kuttet jeg ut. Jeg står på andre medisiner nå.

Etter mye prøving og feiling med meds har jeg nå landet på den perfekte kombi for meg. Det har vært mye opp og ned i det siste, men jeg tror det har med alkoholforbruket mitt å gjøre.

Håper du snart får hjelp!

[Gjest melmøll]

Jeg gikk først til fastlegen med dep og hun spurte meg om dep var som en øy i livet mitt, og det stemte. Hun gav meg en henvisning til psykiater som også intervjuet meg og gav meg diagnosen bp. Jeg ble både skremt og lettet. Skremt fordi det viste seg at jeg var syk, lettet fordi plagene mine faktisk hadde et navn.

Jeg ble først satt på litium, men likte ikke medisinen så den kuttet jeg ut. Jeg står på andre medisiner nå.

Etter mye prøving og feiling med meds har jeg nå landet på den perfekte kombi for meg. Det har vært mye opp og ned i det siste, men jeg tror det har med alkoholforbruket mitt å gjøre.

Håper du snart får hjelp!

Ja, så lenge man ikke har diagnose er man liksom frisk, og det er veldig nedbrytende for selvtilliten, være regnet som frisk og så ikke fungere. Ble du henvist videre første gang du gikk til fastlegen? Jeg har vært hos fire fastleger oppigjennom årene og alle henger seg opp i depresjon og legen jeg har nå sier at jeg nok bare har lett for å bli deprimert. Det føles litt for enkelt, og det høres uutholdelig ut å tenke på at man bare skal leve halve livet deprimert. Jeg har aldri bikket helt over når jeg er oppe, så det er egentlig bare moro :-)

[Gondor]

Ja, så lenge man ikke har diagnose er man liksom frisk, og det er veldig nedbrytende for selvtilliten, være regnet som frisk og så ikke fungere. Ble du henvist videre første gang du gikk til fastlegen? Jeg har vært hos fire fastleger oppigjennom årene og alle henger seg opp i depresjon og legen jeg har nå sier at jeg nok bare har lett for å bli deprimert. Det føles litt for enkelt, og det høres uutholdelig ut å tenke på at man bare skal leve halve livet deprimert. Jeg har aldri bikket helt over når jeg er oppe, så det er egentlig bare moro :-)

Hypomanier er dritkult! Derom hersker ingen tvil.

Jeg kjente fastlegen min godt da jeg kom til henne med min dep. Hun mistenkte med en gang bp men sa selvfølgelig ikke noe til meg på det tidspunktet. Jeg var heldig og kom rett inn hos psykiateren jeg nå går til.

Det har altså ikke vært noe frem og tilbake når det gjelder meg. Kanskje du må bli "hardere"? Stå på krava? Be hun eller han henvise deg? Klarer du det?

Det er grusomt å leve med depresjoner. Det ødelegger hele livet. Håper du får ordnings på dette litt kjapt!