Psyk eller bare lat ?

[DoleMari]

Jeg har dager hvor jeg ikke orker noenting, og det har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Jeg er halvt sykemeldt, så de dagene jeg ikke jobber ligger jeg bare i senga hele dagen eller på sofaen og ser på tv. Orker ikke brette klær og knapt gå i butikken. Kommer meg ikke opp av sofaen!

Blir bare slappere og slappere og vet jeg burde kommet meg ut, men blir bare liggende....... jeg er fæl til å gjøre ting i siste liten, Jeg pleier å lage middag til samboer kommer hjem fra jobb fordi han forventer det. hvis jeg ikke MÅ noe, blir jeg bare liggende.

Hva slags psykdom kan dette være? Har jo vært sånn i årevis!!

[hidi, the scorpion]

''Jeg er halvt sykemeldt, så de dagene jeg ikke jobber ligger jeg bare i senga hele dagen eller på sofaen og ser på tv. Orker ikke brette klær og knapt gå i butikken. Kommer meg ikke opp av sofaen!''

Litt lat og mangel på motivasjon, vil jeg si.

Gå turer i stedet for å brette tøy, lytt til alle naturens lyder og se det frodige livet rundt deg. det er ihvertfall for meg en enorm opplevelse!

Lykke til, Stolt også

[Gondor]

''Jeg er halvt sykemeldt, så de dagene jeg ikke jobber ligger jeg bare i senga hele dagen eller på sofaen og ser på tv. Orker ikke brette klær og knapt gå i butikken. Kommer meg ikke opp av sofaen!''

Litt lat og mangel på motivasjon, vil jeg si.

Gå turer i stedet for å brette tøy, lytt til alle naturens lyder og se det frodige livet rundt deg. det er ihvertfall for meg en enorm opplevelse!

Lykke til, Stolt også

Det var et godt råd. Oppsøk det vakre, enten det er i form av naturen eller et besøk på et museum. Hva likte du å gjøre da du var barn? Kan du evnt ta det opp igjen? Hva har gitt deg glede tidligere? Får du ikke vondt i kroppen av bare å ligge på sofaen?

Elsk mer, slapp av mindre!

[XbellaX]

Først av alt må det utelukkes at dette ikke er fysisk, begynn med å få en sjekk hos din fastlege.

[miakami]

jeg har det også sånn, og jeg har bipolar lidelse rapid cycling...

[tonie]

Jeg tror ikke latsabbene engang tenker over om de kanskje bare er late. De har alltid tusen unnskyldninger og egotripp-pregede forklaringer for egen oppførsel. Jeg tror kanskje du rett og slett er syk. Det er nok lurt å legge stoltheten til side og søke hjelp.

[Gjest duken]

Det var et godt råd. Oppsøk det vakre, enten det er i form av naturen eller et besøk på et museum. Hva likte du å gjøre da du var barn? Kan du evnt ta det opp igjen? Hva har gitt deg glede tidligere? Får du ikke vondt i kroppen av bare å ligge på sofaen?

Elsk mer, slapp av mindre!

Hva får dere til å tro at det å gå ut i naturen eller på museum eller andre aktiviteter er noe lettere å gjøre for trådstarter? Orker en ikke, så orker en ikke. Da er det det samme hva det gjelder, enten det er den ene eller andre aktiviteten.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva får dere til å tro at det å gå ut i naturen eller på museum eller andre aktiviteter er noe lettere å gjøre for trådstarter? Orker en ikke, så orker en ikke. Da er det det samme hva det gjelder, enten det er den ene eller andre aktiviteten.

Her tar du feil. Lystfylte aktiviteter er lettere å komme i gang med enn dødskjedelig arbeid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden det er livslangt, antar jeg at du har sjekket at du ikke er syk.

Da gjenstår latskap.

[Gjest duken]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har det også sånn veldig ofte. Dager kommer hvor jeg mangler totalt initiativ og er totalt handlingslammet. Jeg ser og vet hva som skal og må gjøres av husarbeid, men jeg greier ikke å gjøre noe med det. Istedet vil jeg bare sove, sove, sove... Jeg greier ikke engang å gjøre de enkleste oppgaver som å ta ut og inn av oppvaskmaskinen.

Men heldigvis er det normaltilstander igjen noen dager seinere hvor alt husarbeidet går som en lek. Da kan jeg til og med gjøre mye ekstra som jeg ikke ellers ville ha gjort.

Som miakami har jeg også bipolar lidelse, uten at jeg vet om at det kan være en forklaring for deg.

[Gjest duken]

Her tar du feil. Lystfylte aktiviteter er lettere å komme i gang med enn dødskjedelig arbeid.

Ja, for friske mennesker er det jo slik. Men ikke for meg og sikkert ikke for andre heller når de er deprimerte. Da er ingenting lystbetont. Så det så.

[Gjest duken]

Her tar du feil. Lystfylte aktiviteter er lettere å komme i gang med enn dødskjedelig arbeid.

Og det er også forskjell på hva den enkelte opplever som "lystbetont". Det er ikke alle som er som deg og elsker å være ute i naturen i all slags vær og i alle årstider. En er ikke "lat" fordi om en ikke er glad i friluftsliv.

[Gondor]

Ja, for friske mennesker er det jo slik. Men ikke for meg og sikkert ikke for andre heller når de er deprimerte. Da er ingenting lystbetont. Så det så.

Du har helt rett. Er man deprimert er alt svart. Bare de som aldri har vært deprimert kan si noe annet.

[Gjest Ladytron]

Om du er deprimert eller ikke har vel også å gjøre med hva slags tanker og opplevelser du har i hverdagen... Er du trist? Føler du glede ved ting? Blir du glad når samboeren kommer hjem? Skulle du ønske at du gjorde mer?

Tror det er lett for å bli lat av å være mye passiv. Og selv om man er mye passiv fordi at man er deprimert og ikke orker noe, så bør man vel forsøke å bryte det mønsteret på en gitt tid, i håp om å bli bedre. Ikke så lett alltid, men... Jeg har sittet mye inne i perioder, og får ihvertfall ikke mye igjen for det.

[Gjest duken]

Du har helt rett. Er man deprimert er alt svart. Bare de som aldri har vært deprimert kan si noe annet.

''Du har helt rett. Er man deprimert er alt svart. Bare de som aldri har vært deprimert kan si noe annet.''

Nemlig. Jeg mistenkte trådstarter for å være deprimert siden jeg kunne kjenne meg igjen i det hun beskrev når jeg er deprimert.

Jeg kunne ha formulert meg bedre i svaret til NHD. Poenget mitt var at det for det første er individuelt hva som er lystbetont. (Siden det ble foreslått turer i skog og mark og museer, mente jeg at det ikke var alle som så på det som lystbetont).

For det andre: Hvis en i tillegg er deprimert, slik jeg tolket at trådstarter kunne være, er ingenting lystbetont overhode. Alt er en kamp.

Men for all del, jeg vet jo at det er lettere å komme i aktivitet med noe som er lystbetont enn det som ikke er det. Men da må jo den enkelte finne ut av hva som er lystbetont for en selv.

Trådstarter spør jo om hun kan være psyk eller lat. Jeg tenkte at hun var psyk framfor lat. Jeg synes NHD kom med et litt frekt svar til henne. Han antok bare at hun var lat fordi han tok det for gitt at hun hadde sjekket seg for sykdom.

Men som de fleste vet, er det ikke alle som kommer til sannhets erkjennelse og oppsøker lege før de er godt voksne. Nå så det ut til at TS hadde begynt å spørre seg spørsmålet om hun kunne være syk eller ikke. Kanskje er hun i en prosess nå hvor å gjennomtenke sin sykehistorie kan være første skritt på veien for å få en diagnose, et navn på hva som feiler henne.

[Gjest SMIRnøff]

Ja, for friske mennesker er det jo slik. Men ikke for meg og sikkert ikke for andre heller når de er deprimerte. Da er ingenting lystbetont. Så det så.

Sorthvitt-tenkning. Selv om "ingenting" er lystbetont er det fortsatt noe som er mindre ulystbetont enn annet.

[Gjest duken]

Sorthvitt-tenkning. Selv om "ingenting" er lystbetont er det fortsatt noe som er mindre ulystbetont enn annet.

Ja, du har rett. Når jeg er i det hjørnet er det lystbetont å sove og spise sjokolade...