Psykologhjelp ved Asperger

[Bella Dotte]

Det finnes ingen behandling for Asperger, etter det jeg forstår. Hvis man likevel trenger psykolog, betyr det at man har andre lidelser/problemer i tillegg, eller kan man ha nytte av psykolog i alle fall, om man bare har Asperger? Hva ville en psykolog kunne gjøre for/med en pasient med "ren" Asperger?

Altså en person som ikke er i døgnkontinuerlig pleie/ettersyn, men benytter seg av tjenester poliklinisk.

De vanligste tiltakene for Aspergere er etter min erfaring "tilrettelegging", dvs hjelp med rutiner, få i seg mat, rengjøring, støttekontakt, studieveiledning osv. Stemmer dette?

[Gjest duken]

''De vanligste tiltakene for Aspergere er etter min erfaring "tilrettelegging", dvs hjelp med rutiner, få i seg mat, rengjøring, støttekontakt, studieveiledning osv. Stemmer dette?''

Ja, det stemmer nok, i tillegg innlæring av blant annet sosiale ferdigheter -som oftest gjøres i barneskole/ungdomsskolealder.

Som du sier så opptrer det nok ofte en del andre problemer/psykdommer sammen med AS, som da kan kreve behandling hos psykolog.

Men uansett tilleggsproblemer eller ikke, så synes jeg at mennesker med AS automatisk burde ha rett til støttesamtaler hos enten psykolog eller psykepleier. Dette fordi det for dem er vanskelig å forstå/sette seg inn i div. ting her i livet.

AS er jo en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som "griper om seg" på alle plan i livet. Skulle bare mangle om ikke disse menneskene kunne fått råd og veiledning til å takle livet bedre, og også ha muligheten til å ha en ventil hvor de kan lufte ut vanskelige tanker, følelser, stress, osv. hos en kompetent behandler/støttesamtalepartner.

AS i seg selv kan ikke behandles, men det kan gjøres enklere å leve med.

[Bella Dotte]

''De vanligste tiltakene for Aspergere er etter min erfaring "tilrettelegging", dvs hjelp med rutiner, få i seg mat, rengjøring, støttekontakt, studieveiledning osv. Stemmer dette?''

Ja, det stemmer nok, i tillegg innlæring av blant annet sosiale ferdigheter -som oftest gjøres i barneskole/ungdomsskolealder.

Som du sier så opptrer det nok ofte en del andre problemer/psykdommer sammen med AS, som da kan kreve behandling hos psykolog.

Men uansett tilleggsproblemer eller ikke, så synes jeg at mennesker med AS automatisk burde ha rett til støttesamtaler hos enten psykolog eller psykepleier. Dette fordi det for dem er vanskelig å forstå/sette seg inn i div. ting her i livet.

AS er jo en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som "griper om seg" på alle plan i livet. Skulle bare mangle om ikke disse menneskene kunne fått råd og veiledning til å takle livet bedre, og også ha muligheten til å ha en ventil hvor de kan lufte ut vanskelige tanker, følelser, stress, osv. hos en kompetent behandler/støttesamtalepartner.

AS i seg selv kan ikke behandles, men det kan gjøres enklere å leve med.

Takk for svar! Men/og - det du beskriver passet ganske så perfekt på meg - dermed er jeg fremdeles ganske i villrede om jeg egentlig har andre issues...!

[Gjest duken]

Takk for svar! Men/og - det du beskriver passet ganske så perfekt på meg - dermed er jeg fremdeles ganske i villrede om jeg egentlig har andre issues...!

''- dermed er jeg fremdeles ganske i villrede om jeg egentlig har andre issues...!''

Kanskje fastlegen din kan gi deg en pekepinn på om du har andre issues i tillegg? Hvis du tar en prat med ham/henne og forteller om det du sliter med så kan jo h*n avgjøre om du trenger en psykolog eller om du kan ha nytte av andre tilbud eller tiltak.

Lykke til!

[Bella Dotte]

''- dermed er jeg fremdeles ganske i villrede om jeg egentlig har andre issues...!''

Kanskje fastlegen din kan gi deg en pekepinn på om du har andre issues i tillegg? Hvis du tar en prat med ham/henne og forteller om det du sliter med så kan jo h*n avgjøre om du trenger en psykolog eller om du kan ha nytte av andre tilbud eller tiltak.

Lykke til!

Nei, jeg har allerede en psykolog. Og jeg skal ta det opp med ham! Det er bare så forbasket mange temaer jeg vil ta opp så det blir dårlig tid til alt. Nå lurer han faktisk innimellom på om jeg ikke har Asperger.. Jeg prøver å formidle at jeg har lært masse og at han ikke ser og hører alle "bråstoppene", men han vil vel sikkert være hyggelig også, og det er selvfølgelig hyggelig å få tilbakemelding på at man fungerer normalt... Det er en kunst å balansere mellom normalisering og bagatellisering.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg tror ofte psykiatere er såpass konkrete at de kan gi god veiledning til mennesker med asperger syndrom.

Jeg har jo bare asperger syndrom i følge min psykiater, men i så stor grad at min psykiater aldri en dag er i tvil om det.

Jeg har både blitt diagnostisert av en/to psykiatere, samt går jo til en, men da min psykiater tilbød meg en ny fordi blir pensjonist takket jeg nei.

Dette fordi jeg trenger ikke nå mere hjelp, jeg orker ikke bli kjent med noe nytt menneske, og dessuten føler jeg meg nå såpass satt på plass og jeg har fått oppskriftene på de fleste sosiale situasjoner både av min psykiater og andre. Det jeg nå lurer på kan jeg lese meg til, i bøker, jeg syns bøker ofte gir en bedre og dypere forståelse for en rekke forhold, enn å kun bruke nettet.

Og hva angår venner har jeg gitt opp å forstå det, jeg har der Staff som forbilde og tenker på han når jeg kommer på hvor rart det er at jeg ikke får sms eller mail, annet enn av foreninger og diverse andre upersonlige saker.

Det er jo egentlig ganske befriende.

Men jeg har et ambivalent forhold til det hele, jeg vil at noen skal ringe på min mobil/sende sms, men ringer det blir jeg helt forstyrret for jeg misliker det sterkt. Jeg holder meg da for ørene og sier feks setningen "det ringer, hva kan det være nå ?" Så tar jeg sjelden telefonen hvis jeg ikke kommer på hva det kan være som er grunnen til at menneske ringer meg. Men litt mer nå enn før tar jeg telefonen, dette fordi jeg har et mer avslappet forhold til dette, samt har et lager av gode steninger fra min psykiater. Jeg vet også nå hvordan jeg skal stå, samt hvordan armene skal henge, samt hvor jeg skal se.

[Gjest duken]

Nei, jeg har allerede en psykolog. Og jeg skal ta det opp med ham! Det er bare så forbasket mange temaer jeg vil ta opp så det blir dårlig tid til alt. Nå lurer han faktisk innimellom på om jeg ikke har Asperger.. Jeg prøver å formidle at jeg har lært masse og at han ikke ser og hører alle "bråstoppene", men han vil vel sikkert være hyggelig også, og det er selvfølgelig hyggelig å få tilbakemelding på at man fungerer normalt... Det er en kunst å balansere mellom normalisering og bagatellisering.

Ok, da har jeg misforstått hele greia. Beklager at jeg ikke var til noe hjelp.

[Bella Dotte]

Ok, da har jeg misforstått hele greia. Beklager at jeg ikke var til noe hjelp.

Du har ikke misforstått når jeg var uklar eller holdt tilbake opplysninger...!

Derimot har du vært til stor hjelp og gitt meg argumenter for hvorfor man kan trenge psykolog selv med bare Asperger, og forståelse for hvorfor jeg lurer på dette (om jeg har andre issues) selv om jeg har prøvd å ta det opp med psykologen (dvs det er ikke sikkert at jeg "trenger" å ha andre "lidelser", det kan være bare "komplikasjoner" av Asperger.)

(Det er vanskelig å sette ord på hva jeg tenker på, så jeg beklager, jeg ser selv at dette er uklare formuleringer.)

[Gjest duken]

Du har ikke misforstått når jeg var uklar eller holdt tilbake opplysninger...!

Derimot har du vært til stor hjelp og gitt meg argumenter for hvorfor man kan trenge psykolog selv med bare Asperger, og forståelse for hvorfor jeg lurer på dette (om jeg har andre issues) selv om jeg har prøvd å ta det opp med psykologen (dvs det er ikke sikkert at jeg "trenger" å ha andre "lidelser", det kan være bare "komplikasjoner" av Asperger.)

(Det er vanskelig å sette ord på hva jeg tenker på, så jeg beklager, jeg ser selv at dette er uklare formuleringer.)

Det går bra. Jeg er ikke noe god selv heller på å formulere meg riktig sånn at folk forstår hva jeg mener.

Jeg synes du er god nok. Og jeg ønsker deg alt godt og håper at du finner ut av tingene.