Benzo og jobb, eller uten og ufør

[Angustia]

''Det syns jeg er en veldig bastant uttalelse.'' Det var kanskje det motsatte av en bastant utalelse, jeg skriver at "det er lett å tenke at", ikke at "det er slik".

''At Benzo ikke er en varig løsning, er en annen sak og nettopp det TS trenger svar på.'' Jeg tolker nok innlegget dithen at dette er noe vedkommende vet, og ikke minst har fått opplyst av sin lege siden vedk. alt har brukt dette. Dersom man er i jobb så kjenner man til hvorfor det ikke er heldig å bruke denne gruppen medikamenter "for evig".

''Jeg tolker nok innlegget dithen at dette er noe vedkommende vet, og ikke minst har fått opplyst av sin lege siden vedk. alt har brukt dette. Dersom man er i jobb så kjenner man til hvorfor det ikke er heldig å bruke denne gruppen medikamenter "for evig".''

Jeg tolker ikke innlegget på annet vis enn spørsmålet ts stiller og at h*n er fortvila over situasjonen.

Uttaler meg på grunnlag av at jeg svært ofte møter mennesker i noenlunde tilsvarende situasjon. Den typiske pasienten (heretter kalt Kari) har vært i jobb i en årrekke, har barn og et sosialt liv. Pga en livskrise eller ut av det blå fikk Kari sosial angst / panikkangst / GAD. Kari fikk Sobril av legen og fortsatte i jobb og andre aktiviteter. Etter noen måneder satte legen foten ned for videre resepter. Kari blei sykemeldt og søkt inn til DPS. Etter noen mnd får Kari tilbud om samtaler på DPS 1 gang pr måned, 8 ganger totalt.

Ett år etter er Kari fortsatt sykemeldt og går over på AAP, klarer ikke å følge opp barnas aktiviteter eller skoleopplegg (manglende oppmøte på foreldremøter, konferansetimer, sosiele treff osv), barnevernet er inne i bildet, Kari isolerer seg og blir gradvis (meir) deprimert.

Kari tenker nå at "viss jeg bare fikk fortsette på Sobril hadde jeg vært i full jobb og barna hadde hatt det fint".

Dette er ikke et forsøk på å legitimere benzo fra min side, men jeg skjønner ts sitt spørsmål / dilemma. Fagkunnskap til å svare h*n konstruktivt har jeg ikke.

[XbellaX]

''Jeg tolker nok innlegget dithen at dette er noe vedkommende vet, og ikke minst har fått opplyst av sin lege siden vedk. alt har brukt dette. Dersom man er i jobb så kjenner man til hvorfor det ikke er heldig å bruke denne gruppen medikamenter "for evig".''

Jeg tolker ikke innlegget på annet vis enn spørsmålet ts stiller og at h*n er fortvila over situasjonen.

Uttaler meg på grunnlag av at jeg svært ofte møter mennesker i noenlunde tilsvarende situasjon. Den typiske pasienten (heretter kalt Kari) har vært i jobb i en årrekke, har barn og et sosialt liv. Pga en livskrise eller ut av det blå fikk Kari sosial angst / panikkangst / GAD. Kari fikk Sobril av legen og fortsatte i jobb og andre aktiviteter. Etter noen måneder satte legen foten ned for videre resepter. Kari blei sykemeldt og søkt inn til DPS. Etter noen mnd får Kari tilbud om samtaler på DPS 1 gang pr måned, 8 ganger totalt.

Ett år etter er Kari fortsatt sykemeldt og går over på AAP, klarer ikke å følge opp barnas aktiviteter eller skoleopplegg (manglende oppmøte på foreldremøter, konferansetimer, sosiele treff osv), barnevernet er inne i bildet, Kari isolerer seg og blir gradvis (meir) deprimert.

Kari tenker nå at "viss jeg bare fikk fortsette på Sobril hadde jeg vært i full jobb og barna hadde hatt det fint".

Dette er ikke et forsøk på å legitimere benzo fra min side, men jeg skjønner ts sitt spørsmål / dilemma. Fagkunnskap til å svare h*n konstruktivt har jeg ikke.

Jeg er helt enig med deg, langvarig bruk av Benzo kan forsvares men som nevnt tidligere, og spes siden der ikke står mer i innlegget, ble det lett å tenke at "minste motstands vei", osv.