NHD: Hvordan unngå å bli bitter

[Gjest ønsker en ny start]

Jeg strever med en del ting som er veldig såre for meg. Vet at livet er urettferdig, og det har jeg fått kjenne på kroppen. Jeg ble følelsesmessig og seksuelt utnyttet av psykologen min i åtte år. Han mista autorisasjonen i helstilsynet. Deretter anmeldte jeg saken. Den ble henlagt fordi de mente at forholdet var "gjensidig" og at han visste ikke om sin "skyld" på gjerningstidspunktet. Jeg hadde håpet på en eller annen form for oppreisning, men fikk det aldri. Jeg søkte så erstatning fra Norsk Pasientskade erstatning. De har gått gjennom journalen min og gjort seg opp en mening om at jeg visste om den aktuelle skade i 2008 (jeg var svært ambivalent da). Derfor fikk jeg heller ikke erstatning fordi saken ble foreldet.

På grunn av at jeg var veldig psyk, så gikk jeg til en rådgiver i kommunen med studielånet mitt. Han lot det gå til inkasso og per i dag er jeg gjeldslave. Klarer ikke å jobbe og venter på uføretrygd.

Jeg gjør meg selv på ingen måte til "offer". Griper hver dag og gjør det beste ut av den. Jeg har en herlig mann som er snill og god mot meg, venner og familie. Så det finnes positive ting i livet mitt, det vil jeg si.

Men jeg vet ikke om jeg noen gang blir ferdig med dette helt og holdent. Hver gang jeg ser noen som blir "tatt" for noe lignende, så kjenner jeg en bitterhet på hvorfor ikke saken min ble tatt alvorlig. Hvorfor fikk jeg ikke oppreisning etter alle de årene som ble ødelagt.

Jeg har selvsagt ikke noe valg, jeg må gå fremover, videre og kaste på nakken.

Men jeg er livredd for bitterheten. Håper på seriøse tilbakemeldingerr.

[frosken]

'' På grunn av at jeg var veldig psyk, så gikk jeg til en rådgiver i kommunen med studielånet mitt. Han lot det gå til inkasso og per i dag er jeg gjeldslave. Klarer ikke å jobbe og venter på uføretrygd.

''

En litt annen kommentar enn den du etterspør:

Har du informert Lånekassen om at du har søkt uføretrygd? Lånekassen ettergir store deler av - eller hele - studielånet for de som tilstås varig uføretrygd.

Jeg synes du skal fortelle deg selv at psykologen har blitt straffet gjennom å miste sin autorisasjon, og så gå videre med livet ditt uten å være opptatt av at straffesaken ble henlagt.

[Tonette]

Min måte å unngå å bli bitter på er å akseptere at det som har skjedd har skjedd. For så å tilgi den som såret meg, og tilgi meg selv for at jeg lot det skje. Og så tenker jeg minst mulig på det, og fokuserer på helt andre ting. Og når det har gått litt tid og får sett ting med litt andre øyne, ser jeg på om jeg har lært noe av det som har skjedd.

[Gjest ønsker en ny start]

'' På grunn av at jeg var veldig psyk, så gikk jeg til en rådgiver i kommunen med studielånet mitt. Han lot det gå til inkasso og per i dag er jeg gjeldslave. Klarer ikke å jobbe og venter på uføretrygd.

''

En litt annen kommentar enn den du etterspør:

Har du informert Lånekassen om at du har søkt uføretrygd? Lånekassen ettergir store deler av - eller hele - studielånet for de som tilstås varig uføretrygd.

Jeg synes du skal fortelle deg selv at psykologen har blitt straffet gjennom å miste sin autorisasjon, og så gå videre med livet ditt uten å være opptatt av at straffesaken ble henlagt.

Ja, har hørt at man kan få slettet hele eller deler av lånet. Så jeg håper på det.

Jeg skal prøve å gå videre. Jeg vet hva fagmiljøet mener om saken og jeg fikk støtte der heldigvis. Men akkurat i dag har det det så vondt som det går an.