Gjest svarttrost Skrevet 30. april 2012 Skrevet 30. april 2012 Jeg har store problemer med å ta imot hjelp. Jeg har mange "hjelpere" rundt meg til daglig. Men klarer ikke å nyttegjøre meg dem. Jeg har mange tvangstanker - som jeg tror jeg ikke greier/vil bli kvitt, som kan ta en hele dagen. Jeg har også disse spiseforstyrrelsesgreiene jeg velger å beholde for meg selv - det er ikke så alvorlig tenker jegså trenger ikke stresse med det. Noen råd om hvordan ville dere brukt kontaktpersonene deres i en sånn situasjon som jeg befinner meg i nå? ville dere sagt noe? ville dere latt "hjelperne" gi dere deg omsorg? Jeg tør ikke, liker ikke å få omsorg. De kommer helt sikkert til å bli svært innpåsliten hvis jeg sier noe og oppsøke meg hver dag. Er veldig oppgitt nå og kommer meg ikke et skritt videre. 0 Siter
XbellaX Skrevet 1. mai 2012 Skrevet 1. mai 2012 Godt spørsmål. Jeg tror det er slik for mange som strever, både fysisk og psykisk at man aller helst vil klare seg selv. Det er i og for seg et sunnhets tegn men det kan lett bikke over til å bli destruktivt, noe det har blitt for din del. ''Jeg tør ikke, liker ikke å få omsorg. De kommer helt sikkert til å bli svært innpåsliten hvis jeg sier noe og oppsøke meg hver dag.'' Må det være alt eller intet? Hva med å fortelle dem at dette er noe du strever med, bli enige om hvor grensen går? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.