Engasjement i barnas aktiviteter

[Gjest prust]

'' Jeg er noek også bedagelig på noen områder, f.eks. husarbeid. LIker også å ligge langflat og sole meg i timesvis, selv om jeg alltid har noe fornuftig å gjøre...''

Men er han flink med husarbeid, hagearbeid osv? Jeg synes ikke det viktigste er hvem som gjør hva, men heller at det er noenlunde likefordelt sånn generelt sett.

''Men er han flink med husarbeid, hagearbeid osv? Jeg synes ikke det viktigste er hvem som gjør hva, men heller at det er noenlunde likefordelt sånn generelt sett.''

Av husarbeid så rydder han kjøkkenet oftere enn meg. Ungene har oppvaskmaskinen, men han tar en del ekstra. Han lager av og til middag. Han setter av og til på arbeidstøy på vask. Og så er han flink til å sjoge unna rot når vi får gjester - altså ikke det jevne, men mer panikkrydding. Jeg er heller ikke flink til å holde det ryddig, så vi sliter litt der.

Han støvsuger aldri og vasker aldri golv eller bad. Jeg vasker og tørker tøy. Ungene hjelper en del med å brette og legge det på plass.

Han har ansvar for bilene og bruker mye tid på dem - ift dekk, oljeskift, vask, polering, støvsuging, service osv. Han hogger og kløyver og stabler ved - ungene hjelper litt til. Han vasker og maler huset utvendig og vasker verandaen og oljer den ca annethvert år-

Han klipper av og til gresset, men jeg gjør det nok 70% av gangene.

Jeg handler nok 70% av maten - han 30%.

Han tar jo de tunge jobbeme, men jeg tar nok mer totalt i timer pr år fordi jeg tar det meste av det løpende.

[mariaflyfly]

Takk for svar!

''Men... Det er noe som gnager her, og jeg håper ikke du blir fornærma hvis jeg sier det.

Jeg sitter med en følelse av at du har laget en form som DenPerfekteFamilie skal passe i. Det gjelder hvordan ungene skal oppføre seg, hva de skal delta på av aktiviteter, og nå altså ikke bare hva mannen skal være med på, men også hva han skal syns og mene om hva han er med på.''

Jeg ser at flere her på DOL har sagt noe liknende til meg i ulike sammenhenger, og jeg skjønner bare ikke helt det der. Jeg vet jo at vi absolutt ikke er noen perfekt familie, og har heller ingen planer om å være det. Men jeg håper jo at barna kjenner seg trygge i familien og at de opplever utfoldelse og støtte på de det er opptatte av. Når det gjelder interiør og husarbeid, er jeg ikke flink i det hele tatt - men ungene savner nok litt av det hos oss i forhold til det de ser hos andre. Akkurat det tar ejg ikke så tungt, selv om jeg av og til skulle ønske at vi klarte å holde huset litt mer ryddig og hadde litt mer stil over tingene.

Når det gjelder det som denne tråden handler om, så er det jo egentlig tre aspekter:

*Jeg tror mannen min går glipp av vesentlige deler ved ungenes opplevelser, barndom og ungdomstid når han sitter såpass på siden som han gjør av det de er opptatte av. Jeg tror helt oppriktig at han hadde blitt rikere dersom han hadde sluppet deres aktiviteter lenger inn i seg selv, hvis du forstår hva jeg mener.

*Jeg tror at ungene savner farens engasjement, selv om de ikke så ofte sier det, og selv om de nå er blitt ganske vant til at han ikke deltar.

*Det blir mye på meg, selv om jeg engasjerer meg og deltar stort sett med glede. Det blir mindre fritid på meg (til f.eks. korsang) og mindre tid til middagslaging og husarbeid.

''Jeg tenker at du må være litt forsiktig. Det kan fort bli veldig trangt inni sånne former.... Og da sprekker de, kanskje med et brak. ''

Ja - jeg skal være forsiktig. Samtidig så er det vanskelig å la være å irritere seg. Hva om jeg hadde gjort det samme? Hva om ikke jeg heller hadde giddet å se på turneringen 1. mai eller lære noen navn på fotballaget eller sagt at jeg kunne være med på speidertur? Kjipt for mine barn dersom ikke noen av foreldrene hadde engasjert seg. Hvorfor har han rett til å la være, selv om han ikke har lyst? Det hadde selvsagt vært verre dersom jeg heller ikke hadde hatt lyst da.

''Når det er sagt: Ja, jeg syns du kan forvente at mannen din deltar i oppfølging av barna. Men så er det noe med hvor man legger lista: Det bør f.eks være unødvendig at begge foreldrene er med, bortsett fra i spesielle tilfeller. Hellemin, dere har jo tre barn - logistikken går rett og slett ikke opp hvis begge foreldrene skal være med på alt - Dere kommer til å slite dere ut!''

Som regel går det akkurat opp å være med på det nødvendigste - jeg klarer jo det. Da mener jeg ikke være med på alle treninger. Men kjøre til og fra de treningene vi har kjøring, være litt til stede av og til, være med på dugnader, snakke med ungene om hva de holder på med og hvordan trening og kamper gikk osv.

''Jeg tenker at det kan være lurt av deg å kanskje dele aktivitetsoppfølging mellom dere, og så la han styre med sitt uten innblanding fra deg på domenet som ble hans. F.eks. Kunne noe sånn funka?''

Ja - gjerne det. Men jeg tror ikke han orker og har overskudd til å få fullt ansvar for en hel aktivitet. Sommersesongen er i gang, og han vet sjelden når han kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. Noen ganger er det 16, andre ganger er det 20 og 22. Og det passer dårlig med fritidsaktiviteter. Og slik har vi det til ca ut september. Så er han dønn sliten i noen måneder før våren starter igjen...

''

Jeg ser at flere her på DOL har sagt noe liknende til meg i ulike sammenhenger, og jeg skjønner bare ikke helt det der. Jeg vet jo at vi absolutt ikke er noen perfekt familie, og har heller ingen planer om å være det. Men jeg håper jo at barna kjenner seg trygge i familien og at de opplever utfoldelse og støtte på de det er opptatte av. Når det gjelder interiør og husarbeid, er jeg ikke flink i det hele tatt - men ungene savner nok litt av det hos oss i forhold til det de ser hos andre. Akkurat det tar ejg ikke så tungt, selv om jeg av og til skulle ønske at vi klarte å holde huset litt mer ryddig og hadde litt mer stil over tingene.''

Det der med stil synes jeg ikke du skal tenke på i det hele tatt. Og mht rot, veit du jo hva jeg mener. Rydd opp i kott og kjeller, skaff gode oppbevaringsløsninger, og så er forferdelig mye gjort! Ungene må også få det som vane å rydde etter seg. (jeg veit at det siste er lettere sagt enn gjort!)

Jeg tenker litt sånn som AAA, at det virker som at du har noen veldig høye idealforestillinger om hva den gode mor og den glade familie er. Det er ikke sikkert du er helt bevisst på det selv heller. Vi her inne kjenner deg jo bare ut fra hva du skriver, så vi veit jo ikke disse tingene, men det er noe med hvordan du forteller om tingenes tilstand som sier meg at du legger lista ganske høyt.

''Når det gjelder det som denne tråden handler om, så er det jo egentlig tre aspekter:

*Jeg tror mannen min går glipp av vesentlige deler ved ungenes opplevelser, barndom og ungdomstid når han sitter såpass på siden som han gjør av det de er opptatte av. Jeg tror helt oppriktig at han hadde blitt rikere dersom han hadde sluppet deres aktiviteter lenger inn i seg selv, hvis du forstår hva jeg mener.''

Dette er din subjektive mening. Han ser det annerledes. Jeg heller mot å være enig med mannen din. For meg er det på ingen måte toppen av lykke å følge opp aktiviteter, men jeg gjør det av plikt og klistrer på et smil.

''*Jeg tror at ungene savner farens engasjement, selv om de ikke så ofte sier det, og selv om de nå er blitt ganske vant til at han ikke deltar.''

Her tror jeg faktisk du har et poeng, og det er faktisk noe gæærnt når minsten ikke "tar til takke" med at pappaen og de andre ungene kommer på korkonserten hennes. Jeg tror også at mannen din kanskje hører mer på ungene enn på deg, dersom de hadde ytret ønsker om at han blir med og ser på kamp.

''*Det blir mye på meg, selv om jeg engasjerer meg og deltar stort sett med glede. Det blir mindre fritid på meg (til f.eks. korsang) og mindre tid til middagslaging og husarbeid.''

Jeg ser at det blir mye på deg, og ut fra det svaret du gir til Nickløs under her, tenker jeg mitt om at dere ikke har en så jevn fordeling av AS Hus & Hjem som er ideelt. Som jeg sa til deg tidligere, dere er nødt til å sette dere ned og lage lister over oppgaver og hvem som gjør hva.

''Ja - jeg skal være forsiktig. Samtidig så er det vanskelig å la være å irritere seg. Hva om jeg hadde gjort det samme? Hva om ikke jeg heller hadde giddet å se på turneringen 1. mai eller lære noen navn på fotballaget eller sagt at jeg kunne være med på speidertur? Kjipt for mine barn dersom ikke noen av foreldrene hadde engasjert seg. Hvorfor har han rett til å la være, selv om han ikke har lyst? Det hadde selvsagt vært verre dersom jeg heller ikke hadde hatt lyst da.''

Her har du også et poeng. Det er rimelig å forvente at han bidrar, men jeg synes ikke det er rimelig å forvente at han skal gjøre det med glede! Bare vær forsiktig med hvordan du legger dette fram, for slik du formidler det er, er det oppskrifta på hvordan få folk til å gå i forsvar... Jeg mener også som AAA at du kanskje må senke lista noe også. Det handler som regel om å gi og ta når det forhandles litt

''Som regel går det akkurat opp å være med på det nødvendigste - jeg klarer jo det. Da mener jeg ikke være med på alle treninger. Men kjøre til og fra de treningene vi har kjøring, være litt til stede av og til, være med på dugnader, snakke med ungene om hva de holder på med og hvordan trening og kamper gikk osv.''

Det er jeg enig i at du kan forvente.

'' Men jeg tror ikke han orker og har overskudd til å få fullt ansvar for en hel aktivitet. Sommersesongen er i gang, og han vet sjelden når han kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. Noen ganger er det 16, andre ganger er det 20 og 22. Og det passer dårlig med fritidsaktiviteter. Og slik har vi det til ca ut september. Så er han dønn sliten i noen måneder før våren starter igjen...''

Her synes jeg du skal lese nøye det svaret du fikk av Mrs Wallace under her. Det handler om akkurat samme situasjon...

[Lillemus]

''

Jeg ser at flere her på DOL har sagt noe liknende til meg i ulike sammenhenger, og jeg skjønner bare ikke helt det der. Jeg vet jo at vi absolutt ikke er noen perfekt familie, og har heller ingen planer om å være det. Men jeg håper jo at barna kjenner seg trygge i familien og at de opplever utfoldelse og støtte på de det er opptatte av. Når det gjelder interiør og husarbeid, er jeg ikke flink i det hele tatt - men ungene savner nok litt av det hos oss i forhold til det de ser hos andre. Akkurat det tar ejg ikke så tungt, selv om jeg av og til skulle ønske at vi klarte å holde huset litt mer ryddig og hadde litt mer stil over tingene.''

Det der med stil synes jeg ikke du skal tenke på i det hele tatt. Og mht rot, veit du jo hva jeg mener. Rydd opp i kott og kjeller, skaff gode oppbevaringsløsninger, og så er forferdelig mye gjort! Ungene må også få det som vane å rydde etter seg. (jeg veit at det siste er lettere sagt enn gjort!)

Jeg tenker litt sånn som AAA, at det virker som at du har noen veldig høye idealforestillinger om hva den gode mor og den glade familie er. Det er ikke sikkert du er helt bevisst på det selv heller. Vi her inne kjenner deg jo bare ut fra hva du skriver, så vi veit jo ikke disse tingene, men det er noe med hvordan du forteller om tingenes tilstand som sier meg at du legger lista ganske høyt.

''Når det gjelder det som denne tråden handler om, så er det jo egentlig tre aspekter:

*Jeg tror mannen min går glipp av vesentlige deler ved ungenes opplevelser, barndom og ungdomstid når han sitter såpass på siden som han gjør av det de er opptatte av. Jeg tror helt oppriktig at han hadde blitt rikere dersom han hadde sluppet deres aktiviteter lenger inn i seg selv, hvis du forstår hva jeg mener.''

Dette er din subjektive mening. Han ser det annerledes. Jeg heller mot å være enig med mannen din. For meg er det på ingen måte toppen av lykke å følge opp aktiviteter, men jeg gjør det av plikt og klistrer på et smil.

''*Jeg tror at ungene savner farens engasjement, selv om de ikke så ofte sier det, og selv om de nå er blitt ganske vant til at han ikke deltar.''

Her tror jeg faktisk du har et poeng, og det er faktisk noe gæærnt når minsten ikke "tar til takke" med at pappaen og de andre ungene kommer på korkonserten hennes. Jeg tror også at mannen din kanskje hører mer på ungene enn på deg, dersom de hadde ytret ønsker om at han blir med og ser på kamp.

''*Det blir mye på meg, selv om jeg engasjerer meg og deltar stort sett med glede. Det blir mindre fritid på meg (til f.eks. korsang) og mindre tid til middagslaging og husarbeid.''

Jeg ser at det blir mye på deg, og ut fra det svaret du gir til Nickløs under her, tenker jeg mitt om at dere ikke har en så jevn fordeling av AS Hus & Hjem som er ideelt. Som jeg sa til deg tidligere, dere er nødt til å sette dere ned og lage lister over oppgaver og hvem som gjør hva.

''Ja - jeg skal være forsiktig. Samtidig så er det vanskelig å la være å irritere seg. Hva om jeg hadde gjort det samme? Hva om ikke jeg heller hadde giddet å se på turneringen 1. mai eller lære noen navn på fotballaget eller sagt at jeg kunne være med på speidertur? Kjipt for mine barn dersom ikke noen av foreldrene hadde engasjert seg. Hvorfor har han rett til å la være, selv om han ikke har lyst? Det hadde selvsagt vært verre dersom jeg heller ikke hadde hatt lyst da.''

Her har du også et poeng. Det er rimelig å forvente at han bidrar, men jeg synes ikke det er rimelig å forvente at han skal gjøre det med glede! Bare vær forsiktig med hvordan du legger dette fram, for slik du formidler det er, er det oppskrifta på hvordan få folk til å gå i forsvar... Jeg mener også som AAA at du kanskje må senke lista noe også. Det handler som regel om å gi og ta når det forhandles litt

''Som regel går det akkurat opp å være med på det nødvendigste - jeg klarer jo det. Da mener jeg ikke være med på alle treninger. Men kjøre til og fra de treningene vi har kjøring, være litt til stede av og til, være med på dugnader, snakke med ungene om hva de holder på med og hvordan trening og kamper gikk osv.''

Det er jeg enig i at du kan forvente.

'' Men jeg tror ikke han orker og har overskudd til å få fullt ansvar for en hel aktivitet. Sommersesongen er i gang, og han vet sjelden når han kommer hjem fra jobb om ettermiddagen. Noen ganger er det 16, andre ganger er det 20 og 22. Og det passer dårlig med fritidsaktiviteter. Og slik har vi det til ca ut september. Så er han dønn sliten i noen måneder før våren starter igjen...''

Her synes jeg du skal lese nøye det svaret du fikk av Mrs Wallace under her. Det handler om akkurat samme situasjon...

''Ungene må også få det som vane å rydde etter seg. (jeg veit at det siste er lettere sagt enn gjort!)''

rotfl... Sist helg var guttungen og jeg alene hjemme fra fredag - mandag og det hersket forholdsvis god orden i hus og hjem, ikke mye var endret fra fredag til mandag, i så fall var det til det ryddigere.

Så kom jentungen hjem fra leirskole... Etter 10 min så stua ut som en slagmark.

[Katt-ja]

''Men er han flink med husarbeid, hagearbeid osv? Jeg synes ikke det viktigste er hvem som gjør hva, men heller at det er noenlunde likefordelt sånn generelt sett.''

Av husarbeid så rydder han kjøkkenet oftere enn meg. Ungene har oppvaskmaskinen, men han tar en del ekstra. Han lager av og til middag. Han setter av og til på arbeidstøy på vask. Og så er han flink til å sjoge unna rot når vi får gjester - altså ikke det jevne, men mer panikkrydding. Jeg er heller ikke flink til å holde det ryddig, så vi sliter litt der.

Han støvsuger aldri og vasker aldri golv eller bad. Jeg vasker og tørker tøy. Ungene hjelper en del med å brette og legge det på plass.

Han har ansvar for bilene og bruker mye tid på dem - ift dekk, oljeskift, vask, polering, støvsuging, service osv. Han hogger og kløyver og stabler ved - ungene hjelper litt til. Han vasker og maler huset utvendig og vasker verandaen og oljer den ca annethvert år-

Han klipper av og til gresset, men jeg gjør det nok 70% av gangene.

Jeg handler nok 70% av maten - han 30%.

Han tar jo de tunge jobbeme, men jeg tar nok mer totalt i timer pr år fordi jeg tar det meste av det løpende.

''Han tar jo de tunge jobbeme, men jeg tar nok mer totalt i timer pr år fordi jeg tar det meste av det løpende.''

Men,om du da legger til det at han jobber så mye i lange perioder og er "dønn sliten" i flere måneder, er det da ikke ok at du tar mer enn ham av det løpende? Synes du han burde ha en annen jobb? Er du ikke litt redd for at det skal bli for mye for ham, hvis han faktisk er så sliten som han virker - og du i tillegg skal gi han dårlig samvitighet, både for ikke å delta på ting og ikke å ha lyst til å delta på ting?

[Mrs. Wallace]

*liker*

Godt skrevet!

Takktakk!

[Liliaceae]

Forstår godt hva du mener, prust. Som du vet har vi også tre barn, i omtrent samme aldersgruppe som dine.

Vi fordeler det slik at vi har hver våre aktiviteter vi tar hovedansvar for, også dekker vi hverandre opp når den andre ikke kan.

Vi forsøker imidlertid begge å stille opp på avslutninger og spesielle hendelser.

Men, utenom det tar mannen seg av det meste av kjøringa, dvs. besøk til/fra venner, bursdagsfeiringer o.l. Men, jeg er den som ordner alt i forkant, adresse, kl.slett, gaver, hjelper til med å legge fram pentøy, ser over overnattingsbag osv.

Det er kun jeg som vet hvor alle 5 skal være til enhver tid. Ofte glemmer han selv egne avtaler!

Jeg er også den som viser mest interesse dvs. spør de når de kommer hjem om de har hatt det fint, hva de gjorde, hvem som var der osv.. Jeg er mye mer informert om vennene deres og generelt om alle de små hverdagslige tingene barna er opptatt av.

For oss fungerer det greit på denne måten, selv om jeg gjerne kunne ønske at han viste litt mer engasjement på de tingene han selv ikke følger så tett.

[Gjest prust]

Forstår godt hva du mener, prust. Som du vet har vi også tre barn, i omtrent samme aldersgruppe som dine.

Vi fordeler det slik at vi har hver våre aktiviteter vi tar hovedansvar for, også dekker vi hverandre opp når den andre ikke kan.

Vi forsøker imidlertid begge å stille opp på avslutninger og spesielle hendelser.

Men, utenom det tar mannen seg av det meste av kjøringa, dvs. besøk til/fra venner, bursdagsfeiringer o.l. Men, jeg er den som ordner alt i forkant, adresse, kl.slett, gaver, hjelper til med å legge fram pentøy, ser over overnattingsbag osv.

Det er kun jeg som vet hvor alle 5 skal være til enhver tid. Ofte glemmer han selv egne avtaler!

Jeg er også den som viser mest interesse dvs. spør de når de kommer hjem om de har hatt det fint, hva de gjorde, hvem som var der osv.. Jeg er mye mer informert om vennene deres og generelt om alle de små hverdagslige tingene barna er opptatt av.

For oss fungerer det greit på denne måten, selv om jeg gjerne kunne ønske at han viste litt mer engasjement på de tingene han selv ikke følger så tett.

''Vi fordeler det slik at vi har hver våre aktiviteter vi tar hovedansvar for, også dekker vi hverandre opp når den andre ikke kan. Vi forsøker imidlertid begge å stille opp på avslutninger og spesielle hendelser.''

Jeg håper at vi får til en ok samtale om dette, og at han tar ansvar for f.eks. en idrett som tiåringen kan begynne i.

''Men, utenom det tar mannen seg av det meste av kjøringa, dvs. besøk til/fra venner, bursdagsfeiringer o.l. Men, jeg er den som ordner alt i forkant, adresse, kl.slett, gaver, hjelper til med å legge fram pentøy, ser over overnattingsbag osv. Det er kun jeg som vet hvor alle 5 skal være til enhver tid. Ofte glemmer han selv egne avtaler!

Jeg er også den som viser mest interesse dvs. spør de når de kommer hjem om de har hatt det fint, hva de gjorde, hvem som var der osv.. Jeg er mye mer informert om vennene deres og generelt om alle de små hverdagslige tingene barna er opptatt av. ''

Som hos oss. Det har hjulpet litt at jeg sender ham "innkalling" i outlook, slik at han har det på kalenderen sin det som skal skje. Men oppfølgingen av det som skjer - altså spørre om hvem som var der, hvordan ting gikk, der glipper det...

Når det er sagt - så har han faktisk vært temmelig engasjert di siste dagene, utan at ejg har snakket med ham om det. Han stilte opp på ettermiddagsarrangement på skolen uten at jeg spurte om det (han hadde sagt at han trodde han måtte jobbe seint, men var hjemme før meg, og var med helt av seg selv), han har kjørt hit og dit på treninger osv - og til og med bakt kake til bursagsselskap nå i helga :-)

Så han er jo ikke helt håpløs da ;-)

Men vi må nok ta en skikkelig prat en kveld.

[Gjest prust]

''Veldig ofte er han sliten etter jobb, så sliten at han ligger på sofaen ja. Og jeg blir da ofte den som kjører. ''

Hvis det er noe som skjer ofte, ville jeg vurdert om det var mulig å legge om vesentlige deler av hverdagskabalen, rett og slett.

Mannen her i huset hadde et års tid hvor han lå mye på sofaen etter jobb, var generelt sliten og ikke tilførte særlig mye til fellesskapet, verken i huset eller mht fritidsaktiviteter.

Etter noe gnåling og kiving, som jeg selvfølgelig ikke kom noen vei med, satte jeg med ned med ham og tok selve praten: At jeg var bekymret for hvordan han hadde det, for det skal ikke være nødvendig for en ellers frisk, voksen mann å være utslitt etter nesten hver arbeidsdag. Og jeg ba ham å tenke på om dette er det livet han ønsket seg, og om han virkelig var lykkelig. Uten å være muggen eller kreve svar med en gang - mer som en bekymringsmelding og for å så noen spørsmål. Men jeg sa også at hans manglende initiativ satte preg på resten av familien.

Etter et par samtaler endte det med at han byttet jobb. Han brukte litt tid på å tenke og lete, og fant seg en jobb nærmere hjemmet, med mer fleksible arbeidstider.

Vi har dessuten valgt å være litt selektive med ungenes fritidsaktiviteter, sånn at vi faktisk har mulighet og (en viss) entusiasme til å følge opp de tingene de driver med.

Når alt kommer til alt, er det flest hverdager. Det kan være verdt det å legge inn en del tankevirksomhet for å få dem til å fungere greit for alle medlemmene i familien.

''Hvis det er noe som skjer ofte, ville jeg vurdert om det var mulig å legge om vesentlige deler av hverdagskabalen, rett og slett.

Mannen her i huset hadde et års tid hvor han lå mye på sofaen etter jobb, var generelt sliten og ikke tilførte særlig mye til fellesskapet, verken i huset eller mht fritidsaktiviteter.

Etter noe gnåling og kiving, som jeg selvfølgelig ikke kom noen vei med, satte jeg med ned med ham og tok selve praten: At jeg var bekymret for hvordan han hadde det, for det skal ikke være nødvendig for en ellers frisk, voksen mann å være utslitt etter nesten hver arbeidsdag. ''

Jeg tenker jo også litt sånn, men vet jo ikke helt hvordan det faktisk er innenfor husenes fire vegger, om det er vanlig å legge seg ned 0,5-3 timer om ettermiddagen/kvelden etter en vanlig arbeidsdag... Kanskje det er flere enn en tror som gjør det? Det hender jo at jeg også tar en dupp, men vanligvis har jeg ikke tid til det.

''Og jeg ba ham å tenke på om dette er det livet han ønsket seg, og om han virkelig var lykkelig. Uten å være muggen eller kreve svar med en gang - mer som en bekymringsmelding og for å så noen spørsmål. Men jeg sa også at hans manglende initiativ satte preg på resten av familien. ''

Jeg vet at det er ting ved livet vårt her som ikke er slik mannen min skulle ha ønsket. Det går bl.a. på hvor vi bor, og det går på hans forhold til min far - og andre ting. Han hadde jo også den kollapsen for snart fire år siden, og han er redd for at den kommer tilbake. Jeg er vel kanskje litt redd for å spørre ham det spørsmålet, fordi jeg vet muligens hva svarte vil være...

''Etter et par samtaler endte det med at han byttet jobb. Han brukte litt tid på å tenke og lete, og fant seg en jobb nærmere hjemmet, med mer fleksible arbeidstider. ''

Det tror jeg helt oppriktig hadde vært midt i blinken for mannen min og. Jeg ser bare hvordan jeg har blomstret opp etter at jeg byttet jobb. Men han er veldig spesialisert, og kan vanskelig se seg selv i en annen rolle. Men det samme tenkte jeg for to år siden,.... Jeg hadde syntes det ville være fantastisk dersom han fikk en vanlig 8-16 jobb her i nærheten - og det tror jeg ungene også hadde likt. Men samtidig, han er utrolig dyktig i jobben sin, og veldig godt likt av både kollegaer og kunder, så det er ikke så enkelt å bryte opp.

''Vi har dessuten valgt å være litt selektive med ungenes fritidsaktiviteter, sånn at vi faktisk har mulighet og (en viss) entusiasme til å følge opp de tingene de driver med.

Når alt kommer til alt, er det flest hverdager. Det kan være verdt det å legge inn en del tankevirksomhet for å få dem til å fungere greit for alle medlemmene i familien.''

Ja- du har nok rett i det. Det er jo jeg som har oppmuntret mest til fritidsaktiviteter. De spør ikke faren så mye om slike ting. HUn minste skal begynne på korps nå. Det blir jeg som får den oppfølgingen, fordi det er jeg osm kan noter. Men han kunne jo følge opp med dugnad og annet foreldreting da... Og så er det tiåringen som gjerne skulle hatt en idrett. Der kunne veldig gjerne han tatt ansvar.

Men det er vanskleig å snakke om...

Takk for innspill!

[Gjest prust]

''Han tar jo de tunge jobbeme, men jeg tar nok mer totalt i timer pr år fordi jeg tar det meste av det løpende.''

Men,om du da legger til det at han jobber så mye i lange perioder og er "dønn sliten" i flere måneder, er det da ikke ok at du tar mer enn ham av det løpende? Synes du han burde ha en annen jobb? Er du ikke litt redd for at det skal bli for mye for ham, hvis han faktisk er så sliten som han virker - og du i tillegg skal gi han dårlig samvitighet, både for ikke å delta på ting og ikke å ha lyst til å delta på ting?

''Men,om du da legger til det at han jobber så mye i lange perioder og er "dønn sliten" i flere måneder, er det da ikke ok at du tar mer enn ham av det løpende? '

Jo, når det er hektisk på jobb ja, så er det ganske greit. Men jeg synes sikke det er helt greit i vintersesongen, selv om han er sliten.

''Synes du han burde ha en annen jobb?''

Ja, jeg har sagt i 2-3 år at jeg synes han burde tenke på å prøve noe annet. Han har en jobb som er greit betalt, men det er ingen overtidsbetaling, og han får aldri avspasert alt han har jobbet ekstra. og dermed jobber han jo mye gratis på dugnad for jobben - og det synes jeg ikke er rett. Er vel litt lei av det.

Jeg har full jobb og han har full jobb. Jeg jobbet mye i fjor høst. Dette fikk jeg avspasert nå i vinter/vår + i juleferien. Han jobber mye om våren og sommeren - dette får han ikke avspasert om vinteren, fordi han da har stort sett vanlig kontortid. Jeg mener han bør være mye strengere ift jobben og sjefen. Men de har dårlig økonomi, og han kjenner kundene godt, og ønsker å gjøre en god jobb mot dem.

'' Er du ikke litt redd for at det skal bli for mye for ham, hvis han faktisk er så sliten som han virker - og du i tillegg skal gi han dårlig samvitighet, både for ikke å delta på ting og ikke å ha lyst til å delta på ting?''

Jo, jeg er livredd for ar han igjen skal kollapse, slik han gjorde for fire år siden. Jeg mener at han gir jobben sin for mye av kreftene og energien sin, slik at det blir for lite igjen til oss i familien og til hans venner og til trening (han trener ikke ). Jeg ønsker ikke å gi ham dårlig samvittighet, men jeg skulle ønske at han satte familien før jobben. Men det kan godt være at han synes jeg setter min jobb før familien, jeg vet ikke...

Legen han sier at han selv er den eneste som kan sette grenser. Hna må lære seg å si nei og ikke gape over for mye på jobben. Han vil være snill mot både sjef, styre og kunder, og gjør mer enn det han får betalt for. Og da blir det mindre tid til oss her,

Men det var verre for 8-10 år siden, da ungene var små. Da var ejg velidg mye alene med dem. Så han er blitt flinkere etter kollapsen for fire år siden - men det er en del å gå på...

[Liliaceae]

''Vi fordeler det slik at vi har hver våre aktiviteter vi tar hovedansvar for, også dekker vi hverandre opp når den andre ikke kan. Vi forsøker imidlertid begge å stille opp på avslutninger og spesielle hendelser.''

Jeg håper at vi får til en ok samtale om dette, og at han tar ansvar for f.eks. en idrett som tiåringen kan begynne i.

''Men, utenom det tar mannen seg av det meste av kjøringa, dvs. besøk til/fra venner, bursdagsfeiringer o.l. Men, jeg er den som ordner alt i forkant, adresse, kl.slett, gaver, hjelper til med å legge fram pentøy, ser over overnattingsbag osv. Det er kun jeg som vet hvor alle 5 skal være til enhver tid. Ofte glemmer han selv egne avtaler!

Jeg er også den som viser mest interesse dvs. spør de når de kommer hjem om de har hatt det fint, hva de gjorde, hvem som var der osv.. Jeg er mye mer informert om vennene deres og generelt om alle de små hverdagslige tingene barna er opptatt av. ''

Som hos oss. Det har hjulpet litt at jeg sender ham "innkalling" i outlook, slik at han har det på kalenderen sin det som skal skje. Men oppfølgingen av det som skjer - altså spørre om hvem som var der, hvordan ting gikk, der glipper det...

Når det er sagt - så har han faktisk vært temmelig engasjert di siste dagene, utan at ejg har snakket med ham om det. Han stilte opp på ettermiddagsarrangement på skolen uten at jeg spurte om det (han hadde sagt at han trodde han måtte jobbe seint, men var hjemme før meg, og var med helt av seg selv), han har kjørt hit og dit på treninger osv - og til og med bakt kake til bursagsselskap nå i helga :-)

Så han er jo ikke helt håpløs da ;-)

Men vi må nok ta en skikkelig prat en kveld.

''Som hos oss. Det har hjulpet litt at jeg sender ham "innkalling" i outlook, slik at han har det på kalenderen sin det som skal skje. Men oppfølgingen av det som skjer - altså spørre om hvem som var der, hvordan ting gikk, der glipper det...''

Tror rett og slett det er medfødt at enkelte stiller spørsmål, der svarene blir ja/nei, bra/dårlig!! Noen orker kanskje rett og slett ikke å involvere seg for mye, og engasjerer seg ikke i den grad at de husker ting som navn på venner, hvor de bor, hva barna liker å gjøre i friminuttene, hvem de liker godt/mindre godt osv..

''Når det er sagt - så har han faktisk vært temmelig engasjert di siste dagene, utan at ejg har snakket med ham om det. Han stilte opp på ettermiddagsarrangement på skolen uten at jeg spurte om det (han hadde sagt at han trodde han måtte jobbe seint, men var hjemme før meg, og var med helt av seg selv), han har kjørt hit og dit på treninger osv - og til og med bakt kake til bursagsselskap nå i helga :-)''

Så bra! Det er jo bare å skryte masse av dette, da!!