Er litt hysterisk

[Gjest Synd på han]

Venninnen min har en gutt som er 9 år. Hun er så for alt. Han har aldri gått i 17 mai tog for hun er redd at noen skal ta han. Når han er på svømmekurs er faren med inn i garderoben for det kan jo være noen der som prøver seg på smågutter.

Han fikk ikke være med på en 2 dagers overnatting tur med sfo. Og en annen ting er at han er stor. Bruke str 13 i bukser. Han får jo og han orke heller ikke å være ute så han sitt inne å spiser. Hvordan kan jeg si til henne at han bli ødelagt ?

[UlrikkeE]

Det er ikke alltid så lett å se at man selv er urimelig dersom redselen og angsten er sterk nok og reell nok for en selv. De fleste av oss tenker sånne tanker, men vi klarer stort sett å sortere dem i "de må du legge fra deg"-boksen....

Din venninne gjør tydeligvis ikke det. Dersom du ikke når fram med fortrolig, velmenende venninneprat, så ser jeg ikke helt hva mer du kan gjøre annet enn å anbefale henne å søke hjelp andre steder. Du kan jo ikke tvinge henne....

[jubalong70]

Uff så trist lesing

Jeg er enig med UlrikkeE, mange av oss kan få slike tanker, men vi klarer å legge dem vekk.

Er det noen mulighet for å snakke med veninnen din om angst og hvordan man kan håndtere det i f.eks. de eksemplene hun nevner? Går det an å si at det er helt normalt å ha slike tanker, men at vi som foreldre, for barnas skyld, må legge dem til side?

Kanskje kan du snakke med læreren til barnet? Eller med helsesøster på skolen? Kanskje de så kan snakke med moren?

Jeg vet ikke... Uff, så trist

[frosken]

Jeg hadde blitt såpass bekymret for barnets utvikling, at jeg hadde valgt å si fra på en helt utvetydig måte til barnets foreldre. Hadde sørget for at også far fikk høre dine synspunkter i tilfelle han strever med å få gjennomslag for litt mindre "hysteriske" holdninger i hjemmet.

Dersom moren strever mye med bekymring for barnet, så bør hun søke hjelp i helsevesenet for dette.

[laban]

Kjenner du faren godt nok til at du kan ta saken opp med ham? Han synes også kanskje dette går for langt, men overkjøres av moren? Du må ha fokus på gutten, slik at det ikke virker som ensidig kritikk av venninnen din.

Forsøk å ta med gutten på ting iblant, hvis venninnen din tør.

Dette er kanskje enklest hvis du har barn selv.

Jeg husker du skrev her om at hun var redd for å la ham gå i 17. mai-tog. (Jeg regner i hvert fall med at det var samme moren - det kan umulig være mange som er redde for akkurat det, så lenge det handler om "nøytrale" kidnappere, altså ikke om en forstyrret eks.) For meg er dette hysteri langt utover hva som er normalt og bra for sønnen.

[Elis31]

Tips:

"Jeg har noe vanskelig jeg må si deg. Jeg synes du skal snakke med helsesøster eller noen. Du virker så bekymret. Barn kan bli ødelagt av at de blir passet for mye på. De trenger å lære seg ting selv og heller stole på mavefølelsen. Jeg kan gjerne være med deg til samtale om du ønsker, eller annen hjelp du måtte ønske."