"Mobbing" i barnehagen

[Gjest Bekymret mammaa]

Jeg har en gutt på fire år (A) som før hadde to gode venner i barnehagen (B og C). De tre lekte som regel sammen. Noen ganger lekte også A og B sammen alene fordi C var en type med mange venner. Både sønnen min og B er av den sjenerte typen som ikke snakker med alle og enhver, og det var stor lettelse i barnehagen (både hos meg, Bs mor og de ansatte på avdelingen) over at A og B hadde funnet hverandre, fordi de to før gikk mest for seg selv og ikke lekte med andre. C kom med i leken med de to omtrent samtidig.

Etter ca et halvt års leke-idyll, begynte A å ikke ville i barnehagen lenger, og det kom fram at det var fordi B og C ikke ville leke med ham lenger. De voksne grep den gang inn og gav beskjed om at det ikke var lov til å utestenge noen fra leken på den måten de gjorde (det blir for komplisert å forklare det detaljert her). Etter en måneds tid var idyllen gjenopprettet, og de tre lekte sammen igjen.

Det gikk tre måneder, og nå har problemet oppstått igjen. A er som regel den av de tre som kommer sist om morgenen, og ofte blir han møtt av B og C som direkte sier at de ikke gidder å leke med ham, eller av B og C som hvisker sammen når han kommer før de løper sin vei.

Imidlertid vil især B (og noen ganger også C) veldig gjerne leke med A når ikke både B og C er i barnehagen. B kommer også ofte sammen med ett eller to andre barn om morgenen og vil ha A med i leken (uten at jeg vet om C også er der). Det er kun når han også er sammen med C at B ikke vil leke med A.

Det er også kun når C er til stede at det blir sagt stykke ting til min sønn. Det er typiske barnehage-ord som "dumming", etc. som blir sagt, men A blir selvfølgelig lei seg.

De voksne i barnehagens løsning på problemet denne gangen har vært en snakk med B, som har sagt at han kun noen ganger vil leke med A, Greit nok, men så har de også sagt til sønnen min at B slett ikke gidder å leke med ham lenger (sier han selv) og at han bare kan finne seg noen andre å leke med. Noe han jo ikke gjør, for han er ekstremt sjernert, og er avhengig av andre barn henvender seg til ham for å leke igjen og igjen (han tør ikke svare første gang folk snakker til ham) eller hjelp fra de voksne. Samtidig er A overlykkelig de dagene

Det har også nettopp vært en rokkering av avdelingene i barnehagen pga. en utvidelse, og Cs foreldre ba i den forbindelse om at C ble flyttet til en av de nyopprettede avdelingene, bl.a. så han skulle gå sammen med noen av dem han skal begynne på skolen sammen med. De syntes de voksne i barnehagen ikke var noen god idé, så A, B og C går fortsatt sammen på samme avdeling. Samtidig har de flyttet den eneste gutten A eller har lekt med noen få ganger.

Jeg står på sidelinjen og vet ikke hva jeg kan gjøre for at sønnen min skal få noen venner. Jeg lurer på om jeg skal si til sønnen min at jeg synes han slett ikke skal leke med B og C lenger, når de ikke kan bestemme seg for om de vil være venn med ham, eller om de skal holde ham utenfor og si ting til ham som gjør ham lei seg. Eller om jeg skal arrangere at A får lekt med B i fritiden (noe mammaen til B før har foreslått, men det var den gangen hun sa B stort sett bare snakket om A hjemme (det var etter at den første "problemtiden" hadde startet), og det vet jeg jo ikke om han gjør lenger), så A i det minste får noen gode lekeepisoder hjemme.

[Gjest Tatjana]

''Jeg lurer på om jeg skal si til sønnen min at jeg synes han slett ikke skal leke med B og C lenger, når de ikke kan bestemme seg for om de vil være venn med ham, eller om de skal holde ham utenfor og si ting til ham som gjør ham lei seg.''

Det synes jeg ikke du skal. Jeg skjønner at det er fristende, men da står sønnen din uten noen som helst venner. Slik jeg leser innlegget ditt synes jeg at barnehagen har taklet saken ekstremt dårlig så langt.

Det er de voksne i barnehagen sin plikt å jobbe med dette. Det er deres jobb å sørge for at B og C ikke får drive på å gjøre din sønn lei seg hver eneste dag. Det er de voksne som er der, som skal observere og legge merke til. Det er de som skal gripe og hjelpe din sønn med i leken, hjelpe ham til å føle seg trygg og sørge for at han har en god hverdag.

''Eller om jeg skal arrangere at A får lekt med B i fritiden (noe mammaen til B før har foreslått, men det var den gangen hun sa B stort sett bare snakket om A hjemme (det var etter at den første "problemtiden" hadde startet), og det vet jeg jo ikke om han gjør lenger), så A i det minste får noen gode lekeepisoder hjemme.''

Det synes jeg er en god ide. Hvis de kan treffes litt på fritiden har de også noe som binder dem litt mer sammen i barnehagen.

Men igjen: Jeg synes du skal ta opp dette med barnehagen så fort som mulig. Be om en samtale med ped.leder, ikke ta det i gangen ved levering. Fortell hvor ille det er for din sønn, og si at du forventer at de hjelper til. Det er jobben deres å sørge for at alle barna har det greit i barnehagen.

[Gjest Bekymret mammaa]

''Jeg lurer på om jeg skal si til sønnen min at jeg synes han slett ikke skal leke med B og C lenger, når de ikke kan bestemme seg for om de vil være venn med ham, eller om de skal holde ham utenfor og si ting til ham som gjør ham lei seg.''

Det synes jeg ikke du skal. Jeg skjønner at det er fristende, men da står sønnen din uten noen som helst venner. Slik jeg leser innlegget ditt synes jeg at barnehagen har taklet saken ekstremt dårlig så langt.

Det er de voksne i barnehagen sin plikt å jobbe med dette. Det er deres jobb å sørge for at B og C ikke får drive på å gjøre din sønn lei seg hver eneste dag. Det er de voksne som er der, som skal observere og legge merke til. Det er de som skal gripe og hjelpe din sønn med i leken, hjelpe ham til å føle seg trygg og sørge for at han har en god hverdag.

''Eller om jeg skal arrangere at A får lekt med B i fritiden (noe mammaen til B før har foreslått, men det var den gangen hun sa B stort sett bare snakket om A hjemme (det var etter at den første "problemtiden" hadde startet), og det vet jeg jo ikke om han gjør lenger), så A i det minste får noen gode lekeepisoder hjemme.''

Det synes jeg er en god ide. Hvis de kan treffes litt på fritiden har de også noe som binder dem litt mer sammen i barnehagen.

Men igjen: Jeg synes du skal ta opp dette med barnehagen så fort som mulig. Be om en samtale med ped.leder, ikke ta det i gangen ved levering. Fortell hvor ille det er for din sønn, og si at du forventer at de hjelper til. Det er jobben deres å sørge for at alle barna har det greit i barnehagen.

''Det er de voksne i barnehagen sin plikt å jobbe med dette. Det er deres jobb å sørge for at B og C ikke får drive på å gjøre din sønn lei seg hver eneste dag. Det er de voksne som er der, som skal observere og legge merke til. Det er de som skal gripe og hjelpe din sønn med i leken, hjelpe ham til å føle seg trygg og sørge for at han har en god hverdag.''

Jeg selvfølgelig helt enig. :-) Jeg syntes også de taklet det fint i det jeg kaller "første problemperiode", men denne gangen synes jeg de har grepet det helt feil an. Det er rett og slett ikke bra nok bare å si til ham at han kan finne seg noen andre å leke med. Jeg hadde en lenger snakk med den ene førskolelæreren på avdelinga i går, og det var da jeg fikk vite litt av det jeg har skrevet i innlegget. Hun spurte da om jeg syntes de skulle hjelpe ham til også å finne noen andre å leke med, og det syntes jeg er en god idé, men det gjenstår å se om det blir til noe. Jeg sa tydelig fra at det ikke er verdens beste idé bare å si til A at han bare skal finne seg noen andre å leke med.

[Gjest Psyk av alt]

''Det er de voksne i barnehagen sin plikt å jobbe med dette. Det er deres jobb å sørge for at B og C ikke får drive på å gjøre din sønn lei seg hver eneste dag. Det er de voksne som er der, som skal observere og legge merke til. Det er de som skal gripe og hjelpe din sønn med i leken, hjelpe ham til å føle seg trygg og sørge for at han har en god hverdag.''

Jeg selvfølgelig helt enig. :-) Jeg syntes også de taklet det fint i det jeg kaller "første problemperiode", men denne gangen synes jeg de har grepet det helt feil an. Det er rett og slett ikke bra nok bare å si til ham at han kan finne seg noen andre å leke med. Jeg hadde en lenger snakk med den ene førskolelæreren på avdelinga i går, og det var da jeg fikk vite litt av det jeg har skrevet i innlegget. Hun spurte da om jeg syntes de skulle hjelpe ham til også å finne noen andre å leke med, og det syntes jeg er en god idé, men det gjenstår å se om det blir til noe. Jeg sa tydelig fra at det ikke er verdens beste idé bare å si til A at han bare skal finne seg noen andre å leke med.

Det er jo fint at barnehagen vil hjelpe barnet ditt med å finne venner. I tillegg bør dere også hjemme jobbe med sjenertheten.

[Gjest Bekymret mammaa]

Det er jo fint at barnehagen vil hjelpe barnet ditt med å finne venner. I tillegg bør dere også hjemme jobbe med sjenertheten.

Eh... Hva mener du man kan gjøre med det?

[margerita1365380476]

Det første jeg tenker når jeg leser innlegget ditt er at a bør komme tidligere i barnehagen. Jeg hadde også litt problemer med gutten min da jeg leverte han litt sent. Da var de andre gutta allerede i lek og ville ikke han skulle være med i leken.

Prøv å sende han litt tidligere.

[Gjest hos oss]

Jeg ville bedt om korte, jevnlige samtaler med ped.leder / avdelingsleder, for å snakke om hvordan ting utvikler seg. Evt på telefon. Fast tid, et kvarter, hver / annehver uke, frem til sommerferien.

Jeg ville omrokkert på morgenene hjemme, slik at din sønn kommer tidlig i barnehage. Jeg har selv jobbet i barnehage for mange år siden, og så at for noen barn, i noen sammenhenger, var vanskelig å komme inn i leken hvis de ikke var der tidlig. Så selv om dere ikke "må" eller det ikke passer så kjempegodt, ville jeg levert ham tidlig i barnehagen.

Jeg ville invitert B hjem, flere ganger, slik at det også ble naturig at han blir med B hjem. Og kanskje 2. gangen B skulle være med hjem, invitert med C gså. Ha et opplegg klart, hvis de tre ikke leker godt sammen, så baker dere kake sammen, eller ser en film og spiser popcorn eller noe som er stas.

Inviter noen hjem ofte, kanskje så ofte som en gang i uken. Også andre barn, han som er i den andre gruppen, eller noen han skal begynne på skolen med, eller en jente han leker godt med.

Oppsøk lekeplasser / sandkasser hvor det er barn han ikke kjenner (så godt) og øve på at han begynner å leke sammen med / ved siden av andre barn. Lek litt rollelek, hvor dere øver å å begynne å leke sammen, uten at voksne har tatt initiativet til det. øv på at hvis han ikke får "napp" når han spør, går han videre og spør noen andre. Eller finner på noe som er morsomt slik at andre oppsøker ham.

[Persille1365381127]

Eh... Hva mener du man kan gjøre med det?

Utsette ham for prøvelser på dette området.

Altså, ta ham med i butikken og la ham betale isen sin selv. Gå på besøk og si at han også må hilse, eller svare når han blir snakket til.

Jeg mener ikke at du skal traumatisere ham, men han må utsettes for de situasjonene som gjør ham sjenert, men da med folk han er relativt sett trygg på. Man går ikke på besøk til den skumle naboen han ikke kjenner og tvinger ham til å hilse Men det er naturlig at han hilser når dere får besøk hjemme f.eks, uansett hvem det er.

Dere må rett og slett jobbe med det i de daglige situasjonene, på en trygg måte

[Persille1365381127]

For det første forutsetter jeg at du er dialog med barnehagen om dette, og at dere finner en god løsning sammen.

Ellers synes jeg du har fått gode råd av de andre her om å oppsøke andre barn, og å jobbe med blygheten hans.

Men: jeg synes du skal begynne å levere ham i barnehagen tidlig. Jeg ser gjentatte ganger at barn som leveres sent i barnehagen har problemer med å komme i lek med de andre barna, og det utvikler seg til å bli et mønster. Dessverre. Det er ikke fordi de andre barna er "slemme", det er fordi de er godt i gang med sine leker allerede, så når det kommer et barn til er det vanskeligere å innlemme det barnet (uavhengig av hvilket barn) i leken på sammen måte, enn om barnet hadde vært der da leken startet.

Små ting, som at man har spist frokost sammen før man begynner å leke, kan være avgjørende for hele perioden frem til lunsj.

Om det er slik at du ikke vil han skal ha lange dager i barnehagen er det MYE bedre å hente ham tidlig, enn å levere sent. Han vil ikke ha problemer med å bli tatt ut av lek, og barna vil ikke ha problemer med at han fjerner seg fra leken.

[jubalong70]

For det første forutsetter jeg at du er dialog med barnehagen om dette, og at dere finner en god løsning sammen.

Ellers synes jeg du har fått gode råd av de andre her om å oppsøke andre barn, og å jobbe med blygheten hans.

Men: jeg synes du skal begynne å levere ham i barnehagen tidlig. Jeg ser gjentatte ganger at barn som leveres sent i barnehagen har problemer med å komme i lek med de andre barna, og det utvikler seg til å bli et mønster. Dessverre. Det er ikke fordi de andre barna er "slemme", det er fordi de er godt i gang med sine leker allerede, så når det kommer et barn til er det vanskeligere å innlemme det barnet (uavhengig av hvilket barn) i leken på sammen måte, enn om barnet hadde vært der da leken startet.

Små ting, som at man har spist frokost sammen før man begynner å leke, kan være avgjørende for hele perioden frem til lunsj.

Om det er slik at du ikke vil han skal ha lange dager i barnehagen er det MYE bedre å hente ham tidlig, enn å levere sent. Han vil ikke ha problemer med å bli tatt ut av lek, og barna vil ikke ha problemer med at han fjerner seg fra leken.

Helt enig.

[frosken]

For det første forutsetter jeg at du er dialog med barnehagen om dette, og at dere finner en god løsning sammen.

Ellers synes jeg du har fått gode råd av de andre her om å oppsøke andre barn, og å jobbe med blygheten hans.

Men: jeg synes du skal begynne å levere ham i barnehagen tidlig. Jeg ser gjentatte ganger at barn som leveres sent i barnehagen har problemer med å komme i lek med de andre barna, og det utvikler seg til å bli et mønster. Dessverre. Det er ikke fordi de andre barna er "slemme", det er fordi de er godt i gang med sine leker allerede, så når det kommer et barn til er det vanskeligere å innlemme det barnet (uavhengig av hvilket barn) i leken på sammen måte, enn om barnet hadde vært der da leken startet.

Små ting, som at man har spist frokost sammen før man begynner å leke, kan være avgjørende for hele perioden frem til lunsj.

Om det er slik at du ikke vil han skal ha lange dager i barnehagen er det MYE bedre å hente ham tidlig, enn å levere sent. Han vil ikke ha problemer med å bli tatt ut av lek, og barna vil ikke ha problemer med at han fjerner seg fra leken.

Dette tror jeg er et vesentlig poeng!

[Gjest Psyk av alt]

Eh... Hva mener du man kan gjøre med det?

Jeg ser at Persille har gitt deg et godt svar på dette.

[PieLill]

Eh... Hva mener du man kan gjøre med det?

''Eh... Hva mener du man kan gjøre med det?''

Om dere inretter hans verden etter sjenansen og ikke forventer noe annet av ham enn at han er sjenert og trekker seg lett, får han mindre muligheter til å utvikle seg.

Velger dere derimot og planmessig eksponere ham for passelige vanskelige situasjoner, får han mulighet til å strekke seg og oppleve mer sosial mestring.

Viktig at dere hele tiden viser trygghet på både ham og situasjonen. Dere må tro langt mer på ham enn han tror på seg selv.

mvh

[Gjest Bekymret mammaa]

For det første forutsetter jeg at du er dialog med barnehagen om dette, og at dere finner en god løsning sammen.

Ellers synes jeg du har fått gode råd av de andre her om å oppsøke andre barn, og å jobbe med blygheten hans.

Men: jeg synes du skal begynne å levere ham i barnehagen tidlig. Jeg ser gjentatte ganger at barn som leveres sent i barnehagen har problemer med å komme i lek med de andre barna, og det utvikler seg til å bli et mønster. Dessverre. Det er ikke fordi de andre barna er "slemme", det er fordi de er godt i gang med sine leker allerede, så når det kommer et barn til er det vanskeligere å innlemme det barnet (uavhengig av hvilket barn) i leken på sammen måte, enn om barnet hadde vært der da leken startet.

Små ting, som at man har spist frokost sammen før man begynner å leke, kan være avgjørende for hele perioden frem til lunsj.

Om det er slik at du ikke vil han skal ha lange dager i barnehagen er det MYE bedre å hente ham tidlig, enn å levere sent. Han vil ikke ha problemer med å bli tatt ut av lek, og barna vil ikke ha problemer med at han fjerner seg fra leken.

''For det første forutsetter jeg at du er dialog med barnehagen om dette, og at dere finner en god løsning sammen.''

Vi er jevnlig i dialog om det.

''Ellers synes jeg du har fått gode råd av de andre her om å oppsøke andre barn, og å jobbe med blygheten hans.''

Tips om hvordan man jobber med blyghet mottas med takk (har ikke lest alle innleggene her, så jeg vet ikke om det er andre som evt. har tips). Meg bekjent (og også i følge førskolelærerne i barnehagen) er det noe man i følge "moderne pedagogikk" skal akseptere hos små barn, og det blir ikke bedre av å "tvinge" dem til ting de ikke er klare til. Ikke alle kan være den som roper høyest. Men det skal sies at det har blitt litt bedre nå enn det var for ett år siden.

''Men: jeg synes du skal begynne å levere ham i barnehagen tidlig. Jeg ser gjentatte ganger at barn som leveres sent i barnehagen har problemer med å komme i lek med de andre barna, og det utvikler seg til å bli et mønster. Dessverre. Det er ikke fordi de andre barna er "slemme", det er fordi de er godt i gang med sine leker allerede, så når det kommer et barn til er det vanskeligere å innlemme det barnet (uavhengig av hvilket barn) i leken på sammen måte, enn om barnet hadde vært der da leken startet.

Små ting, som at man har spist frokost sammen før man begynner å leke, kan være avgjørende for hele perioden frem til lunsj.

Om det er slik at du ikke vil han skal ha lange dager i barnehagen er det MYE bedre å hente ham tidlig, enn å levere sent. Han vil ikke ha problemer med å bli tatt ut av lek, og barna vil ikke ha problemer med at han fjerner seg fra leken.''

Det forklarer jo ikke hvorfor de lekte fint sammen før.

Jeg har dessverre ikke mulighet for å levere ham mye tidligere. I hvert fall ikke hvis han ikke skal være der i over ni timer daglig. For jeg må som regel uansett hente ham sent. Og jeg har uansett ikke så lyst til at han skal spise den usunne frokosten de serverer i barnehagen.

[Gjest Bekymret mammaa]

Jeg ville bedt om korte, jevnlige samtaler med ped.leder / avdelingsleder, for å snakke om hvordan ting utvikler seg. Evt på telefon. Fast tid, et kvarter, hver / annehver uke, frem til sommerferien.

Jeg ville omrokkert på morgenene hjemme, slik at din sønn kommer tidlig i barnehage. Jeg har selv jobbet i barnehage for mange år siden, og så at for noen barn, i noen sammenhenger, var vanskelig å komme inn i leken hvis de ikke var der tidlig. Så selv om dere ikke "må" eller det ikke passer så kjempegodt, ville jeg levert ham tidlig i barnehagen.

Jeg ville invitert B hjem, flere ganger, slik at det også ble naturig at han blir med B hjem. Og kanskje 2. gangen B skulle være med hjem, invitert med C gså. Ha et opplegg klart, hvis de tre ikke leker godt sammen, så baker dere kake sammen, eller ser en film og spiser popcorn eller noe som er stas.

Inviter noen hjem ofte, kanskje så ofte som en gang i uken. Også andre barn, han som er i den andre gruppen, eller noen han skal begynne på skolen med, eller en jente han leker godt med.

Oppsøk lekeplasser / sandkasser hvor det er barn han ikke kjenner (så godt) og øve på at han begynner å leke sammen med / ved siden av andre barn. Lek litt rollelek, hvor dere øver å å begynne å leke sammen, uten at voksne har tatt initiativet til det. øv på at hvis han ikke får "napp" når han spør, går han videre og spør noen andre. Eller finner på noe som er morsomt slik at andre oppsøker ham.

Takk for tips! Vi får besøk av B på mandag.

Vi har dessverre ikke mulighet for å levere ham tidlig hvis han ikke skal være der i min. ni timer daglig. Han kommer vanligvis kl. 9.

[Gjest Bekymret mammaa]

Det første jeg tenker når jeg leser innlegget ditt er at a bør komme tidligere i barnehagen. Jeg hadde også litt problemer med gutten min da jeg leverte han litt sent. Da var de andre gutta allerede i lek og ville ikke han skulle være med i leken.

Prøv å sende han litt tidligere.

Dere er visst flere som er enige i det, og det er jo tankevekkende. Vi har dessverre ikke mulighet for å levere ham før ved 9-tiden hvis han ikke skal være der i min. ni timer hver dag. Hvis jeg skal levere ham ved 7-tiden, må jeg stå opp senest kl. 5 (og det passer slett ikke med arbeidstiden min).

[Gjest Bekymret mammaa]

''Eh... Hva mener du man kan gjøre med det?''

Om dere inretter hans verden etter sjenansen og ikke forventer noe annet av ham enn at han er sjenert og trekker seg lett, får han mindre muligheter til å utvikle seg.

Velger dere derimot og planmessig eksponere ham for passelige vanskelige situasjoner, får han mulighet til å strekke seg og oppleve mer sosial mestring.

Viktig at dere hele tiden viser trygghet på både ham og situasjonen. Dere må tro langt mer på ham enn han tror på seg selv.

mvh

Kom gjerne med noen konkrete eksempler. :-)

Han blir konstant eksponert for "vanskelige situasjoner", siden de fleste situasjoner som innebærer at andre (voksne) snakker til ham eller situasjoner hvor det er fremmede barn eller mange barn på en gang er vanskelige.

[Gjest Bekymret mammaa]

For det første forutsetter jeg at du er dialog med barnehagen om dette, og at dere finner en god løsning sammen.

Ellers synes jeg du har fått gode råd av de andre her om å oppsøke andre barn, og å jobbe med blygheten hans.

Men: jeg synes du skal begynne å levere ham i barnehagen tidlig. Jeg ser gjentatte ganger at barn som leveres sent i barnehagen har problemer med å komme i lek med de andre barna, og det utvikler seg til å bli et mønster. Dessverre. Det er ikke fordi de andre barna er "slemme", det er fordi de er godt i gang med sine leker allerede, så når det kommer et barn til er det vanskeligere å innlemme det barnet (uavhengig av hvilket barn) i leken på sammen måte, enn om barnet hadde vært der da leken startet.

Små ting, som at man har spist frokost sammen før man begynner å leke, kan være avgjørende for hele perioden frem til lunsj.

Om det er slik at du ikke vil han skal ha lange dager i barnehagen er det MYE bedre å hente ham tidlig, enn å levere sent. Han vil ikke ha problemer med å bli tatt ut av lek, og barna vil ikke ha problemer med at han fjerner seg fra leken.

Ser du har svart på det jeg spør om nedenfor. :-)

[Gjest Bekymret mammaa]

Utsette ham for prøvelser på dette området.

Altså, ta ham med i butikken og la ham betale isen sin selv. Gå på besøk og si at han også må hilse, eller svare når han blir snakket til.

Jeg mener ikke at du skal traumatisere ham, men han må utsettes for de situasjonene som gjør ham sjenert, men da med folk han er relativt sett trygg på. Man går ikke på besøk til den skumle naboen han ikke kjenner og tvinger ham til å hilse Men det er naturlig at han hilser når dere får besøk hjemme f.eks, uansett hvem det er.

Dere må rett og slett jobbe med det i de daglige situasjonene, på en trygg måte

Det er bare veldig vanskelig å tvinge noen til noe de absolutt ikke vil/kan. Hvis jeg sier til ham at han må si hei når noen sier hei til ham, kan jeg jo ikke tvinge ham til å si hei hvis han ikke vil. Jeg kan jo ikke hale ordene ut av munnen på ham.

Jeg prøver å si få ham til å henvende seg til folk noen ganger som vil gi i ham en form for belønning. F.eks. "Hvis du vil leke med den traktoren som onkel har i skapet, må du spørre ham selv." Så ender det som regel med at han ikke gjør noe. Men er det riktig at han da skal "straffes" og ikke få noe å leke med resten av ettermiddagen fordi han er sjenert? Det er jo ikke akkurat noe han har valgt selv.

Jeg tror nok selv litt mer på at han må vokse det av seg, og at å trene på å bli mer utadvent kan vente til at har blitt større, forstår mer og man kan snakke med ham om det. Sannsynligvis blir det også bedre med alderen (i følge førskolelærerne, og det vet jeg også av egen erfaring). Det har det også blitt. Han sier for eksempel "ha det" når han blir hentet nå, og det var helt utenkelig for et halvt å siden. Han henvender seg også til de andre barna i små grupper nå, i motsetning til før.

[Persille1365381127]

''For det første forutsetter jeg at du er dialog med barnehagen om dette, og at dere finner en god løsning sammen.''

Vi er jevnlig i dialog om det.

''Ellers synes jeg du har fått gode råd av de andre her om å oppsøke andre barn, og å jobbe med blygheten hans.''

Tips om hvordan man jobber med blyghet mottas med takk (har ikke lest alle innleggene her, så jeg vet ikke om det er andre som evt. har tips). Meg bekjent (og også i følge førskolelærerne i barnehagen) er det noe man i følge "moderne pedagogikk" skal akseptere hos små barn, og det blir ikke bedre av å "tvinge" dem til ting de ikke er klare til. Ikke alle kan være den som roper høyest. Men det skal sies at det har blitt litt bedre nå enn det var for ett år siden.

''Men: jeg synes du skal begynne å levere ham i barnehagen tidlig. Jeg ser gjentatte ganger at barn som leveres sent i barnehagen har problemer med å komme i lek med de andre barna, og det utvikler seg til å bli et mønster. Dessverre. Det er ikke fordi de andre barna er "slemme", det er fordi de er godt i gang med sine leker allerede, så når det kommer et barn til er det vanskeligere å innlemme det barnet (uavhengig av hvilket barn) i leken på sammen måte, enn om barnet hadde vært der da leken startet.

Små ting, som at man har spist frokost sammen før man begynner å leke, kan være avgjørende for hele perioden frem til lunsj.

Om det er slik at du ikke vil han skal ha lange dager i barnehagen er det MYE bedre å hente ham tidlig, enn å levere sent. Han vil ikke ha problemer med å bli tatt ut av lek, og barna vil ikke ha problemer med at han fjerner seg fra leken.''

Det forklarer jo ikke hvorfor de lekte fint sammen før.

Jeg har dessverre ikke mulighet for å levere ham mye tidligere. I hvert fall ikke hvis han ikke skal være der i over ni timer daglig. For jeg må som regel uansett hente ham sent. Og jeg har uansett ikke så lyst til at han skal spise den usunne frokosten de serverer i barnehagen.

''Det forklarer jo ikke hvorfor de lekte fint sammen før. ''

Nei, men det kan være en medvirkende årsak til hvorfor det oppstår komplikasjoner nå. De blir eldre og preferansene endrer seg.

''Jeg har dessverre ikke mulighet for å levere ham mye tidligere. I hvert fall ikke hvis han ikke skal være der i over ni timer daglig. For jeg må som regel uansett hente ham sent.'' Det er jo en prioritering du gjør. Jeg svarte bare ut fra det jeg ser i barnehagen her, og det er et mønster i at de som kommer senere enn de andre barna sliter med å komme inn i leken. Mødrene deres har de samme tilbakemeldingene som deg, de opplever at barnet blir holdt utenfor, at de andre barna snakker om barnet, at barnet ikke vil i bhg osv - men dette er svært sjelden et problem etter lunsj hvor leken har vært avbrutt og starter på nytt.

Du bør forsøke å få til en rutineendring på dette.

''Og jeg har uansett ikke så lyst til at han skal spise den usunne frokosten de serverer i barnehagen.'' Nei, men da sender du med ham matpakke så er det problemet løst