Bipolar lidelse - fornuftig medisinering?

[Gjest usikker]

Jeg er en kvinne på 40 år som har bipolar lidelse - fikk sykdommen i ungdomsårene og hadde store svingninger (til sammen innlagt flere år på psykiatrisk sykehus fordi det tok så lang tid å bli frisk igjen etter hvert sykdomsutbrudd ) inntil jeg begynte på litium for ca. 10 år siden. Etter at jeg begynte på litium ble jeg ganske stabil i flere år. I begynnelsen tok jeg 3+3 tabl. litarex. Brukte i tillegg 12 mg trilafon. Etterhvert ble medisinen redusert til 2+2 lithionit og 8 mg trilafon.

For 3 år siden ble jeg igjen dårlig, ikke så syk som tidligere, trengte ikke å legges inn men måtte være sykemeldt nesten ett år med tett oppfølgning. Trilafondosen ble økt og jeg fikk i tilegg Haldol og Sobril samt Cipramil, Vallergan og Imovane.

Etter å ha vært frisk i to år merket jeg at symptomene kom tilbake i sommer. Jeg er sterkt plaget av angst og uro, og blir fort hektisk og ukritisk. Har brukt Sobril i økende dose for å roe meg , og er nå oppe i 60-80 mg daglig. I tillegg er trilafondosen øket til 20 mg. Til tross for disse tiltakene er det ikke tegn til bedring , snarere det motsatte, og jeg har nå vært sykemeldt stort sett siden august.

I de senere år har jeg aldri målt litium- konsentrasjonen korrekt, har trodd at det ikke spilte noen rolle om jeg tok morgenmedisinene som vanlig før jeg gikk og tok blodprøve. (Sa alltid fra til prøvetakeren at jeg hadde tatt medisinene, og ingen sa noe.) Nå har jeg imidlertid tatt en korrekt prøve, og den viste en serumkonsentrasjon på 0,4. Jeg har derfor fått beskjed om å øke lithioniten til 2+3.

Er det sannsynlig at den lave litiumkonsentrasjonen er årsak til at jeg blir dårlig om og om igjen?

Synes du at medisineringen min er fornuftig? Står nå på 20 mg trilafon, 20 mg Cipramil, 60-80 mg Sobril, 80 mg Vallergan samt lithionit.

Er det noe jeg kan gjøre for at ikke sykdomsperioden denne gang skal bli så lang. Føler at jeg fortsatt blir verre, at inntrykk fort blir for sterke og at jeg girer meg opp for ingenting. Angsten er nesten uutholdelig i perioder.

Håper på svar!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er redd du er påført mange unødvendige? plager pga dette med litiummålingene.

Alltid når en skal måle noe over tid for å se et forløp eller for å sammenligne med en "normalverdi", må en standardisere målebetingelsene.

Tenk deg at det var kroppsvekt du skulle måle. En dag målte du deg naken om morgenen etter å ha vært på toalettet, en annen dag med klær og sko etter en bedre middag og en tredje dag med full turutrustning og sekk før en fjelltur.

Eller om du hadde diabetes og skulle måle blodsukker. En dag like etter en Japp eller Stratos, en annen dag fastende.

Når du har tatt morgendosen, blir verdien langt høyere enn om du ikke hadde tatt den. Legen som ikke vet om dette, vil da senke dosen din for å få nivået riktig. Det er dette som har skjedd med deg, og en litium på 0.4 har vært for lavt til å forebygge ny sykdom.

Litiumprøver (og alle andre mediskamentanalyser) tas slik:

Ta kveldsdosen nøyaktig 12 timer før du skal ta blodprøven. Ikke ta morgenmedisinen før etter blodprøven.

Du skal kontrollere litium hver 3. (4.) måned så lenge du bruker medisinen. Annenhver gang skal du også kontrollere stoffskiftet (f.eks. med T4 og TSH).

"Står nå på 20 mg trilafon, 20 mg Cipramil, 60-80 mg Sobril, 80 mg Vallergan samt lithionit."

Jeg ville først skiftet ut Sobril med Rivotril. Sannsynligvis måtte du ha 0.5 mg x 3-4.

Resten har jeg for lite kunnskapå om deg til å uttale meg om. Umiddelbart synes jeg Trilafondosen er høy, men jeg har lite grunnlag for å vurdere dette.

Husk at en med Vallergan må ha noen medikamentfrie dager ca. hver 4. uke for at ikke virkningen skal forsvinne.

[butte]

Hei, en trist historie du har måttet gått igjennom,men jeg røsker litt i legen din som ikke har målt litiumnivået ditt slik det skal gjøres fastende hver 3 mnd. Heldigvis har jeg en fantastisk lege som "passer" meg og tar de nødvendige prøvene som må tas i forbindelse med litium, Håper du nå får den hjelpen du trenger, lykke til:-)