Fotballmamma - og litt skryt av egne barn

[Gjest prust]

Jeg, som i utgangspunktet ikke er det minste interessert i fotball, tilbringer stadig mer og mer tid på og ved fotballbaner. Når to av tre barn er fotballspillere, så blir det jo det som i utgangspunktet ikke er så himla spennnende - faktisk veldig spennende!

I går skulle begge to spille på samme sted, med en time mellom, så jeg fikk med meg nesten hele kampen til storebror på 13, samt hele kampen til lillesøster på 8. Og de spilte i pøsregn, ikke mange varmegrader - men du verden så gøy de hadde det likevel, og så gode de er blitt - på hvert sitt nivå :-)

Storebror er keeper, og selv om han ikke er så høy ennå, så har han spenst som bare det, er sterk og rask. Og guttene på laget er så samkjørte, veldig god lagfølelse, og de løfter hverandre opp. Og jeg forstår litt og litt for hver gang av teorien som ligger bak, posisjoner og hvordan de tenker - og ser jo at ting av og til fungerer i praksis også :-) De har det veldig gøy sammen - og når det i tillegg blir seier, er jo kampen fullkommen!

Lillesøster har bare spilt noen måneder. Og fra å være ei litt forsiktig jente som før påske stort sett holdt seg litt på avstand og lot de andre på laget gjøre mesteparten, tør hun nå bruke det at hun er høy og stor, gå inn i taklinger og ikke minste følge spillet, og følge ballen og passe posisjonen sin. Kjempemoro å se på dem også! Etter en superjevnkamp, endte det med seier der og!

Så - selv om det er hektisk, så blir det jo en glede og en opplevelse som mamma og se på kamper og backe dem opp. Og jeg kan faktisk oppriktig si at jeg gleder meg til neste uke - da er det to nye kamper :-)

[jubalong70]

Så koselig å lese, prust

[laban]

Overgangen til "elver" er tøff for målvaktene. De målene er kjempestore. Samtidig er den rollen spesiell, fordi det er så synlig hva de presterer. Både riktige og gale avgjørelser kan få stor betydning for resultatet.

Veldig hyggelig at han trives i den nye klubben og at søsteren kommer etter! Det er litt forskjellig dugnadskulturer avhengig av idrettstype (i hvert fall i vårt idrettslag), så det er praktisk når de driver med noe av det samme.

På juniors lag har det denne sesongen vært mange som kunne tenke seg å stå i mål, kanskje fordi enkelte ser at de ikke har så store sjanser på førstelaget som utespillere... Så det har vært kamp om å bli førstekeeper. Flere av klasselagene de hadde i barnefotballen, hadde ingen fast målvakt, så mange har _litt_ erfaring med den jobben. Men sønnen min løper omkring som utespiller og legger iblant noen helt strålende pasninger.

Laget hans har hatt veldig varierende resultater, men han er heldigvis ivrig fremdeles. Innsatsen har ført til at begge stortåneglene har blitt ofret i våres (etter sammenstøt med motstandere), så han vært nødt til å ta noen pauser også. Aller best er det når han får være md andrelaget til G98, for de er nok hakket mer seriøse enn 99-laget.

Håper på en fin sesong med mye solskinn på sidelinja!

[caprice]

Det er hyggelig at foreldre engasjerer seg uansett hva barna måtte drive med. Må innrømme at jeg ikke var den som var mest ivrig da husets 12 åring drev med fotball, men heldigvis stilte far (selvom han også er 0 interessert i fotball). Hos oss er det skøyter som gjelder, og far er igjen den mest ivrige på trening, nå er det han som sitter i ishallen to timer i strekk flere ganger i uka, og det var han som jublet høyest da datteren vår her om dagen landet sin første axel :-) (og hva med mor tenker dere kanskje? jeg begynte på skøytekurs selv jeg, og jobber hardt med piruetter og flip'er, så da har jeg jo ikke tid til å sitte på tribunen og se på barna :-) (vi trener ofte samtidig).Men jammen er det hyggelig med en aktivitet som hele familien synes er gøy!

[Gjest holahu]

Savner fotballen. Sønnen la den på hylla i 17-års alderen. Mange kamper og treninger. Mye gøy og kos