Nysgjerrige kollega og privatliv.

[Maximia]

Jeg startet i ny jobb i høst, der jeg i en bli kjent fase fikk spørsmål fra flere kollegaer om mann og barn o.s.v. Jeg sa jeg hadde mann men at barn kommer nok etterhvert. De fleste kolleger har slått seg til ro med det selvfølgelig, unntatt en. Hver eneste gang hun kommer på jobb er mas om vi ikke snart skal sette i gang o.s.v.

Dette er et sårt tema for meg og et høyst privat tema. Jeg har prøvd å bli gravid i et halvt år nå uten hell. Jeg ønsker ikke at det skal være noe tema, ingen vet at jeg og samboer prøver.

Vi har foreløpig er avslappet forhold til dette og livene våre går i den vante gang. Jeg har lyst til å ta litt mere utdanning og fortsetter å prøve å bli gravid. Jeg svarer veldig avvisende og vagt på spørsmål om familieforøkelse, men uten hell. Jeg kunne ha sagt at det har hun ingenting med, men vil ikke lage noe dårlig stemning på jobb. Mulig jeg er nærtakende, men jeg synes at hun tråkker innen for min private sfære om et tema som er vond og kanskje blir min store sorg i livet uten at jeg har mistet håpet.

[Gjest Hulderen]

Du kan si i fra at du ikke ønsker å snakke mer om det. Si det i et vennlig tonefall, og ha et annet samtaleemne klart som du kan bytte over til så du slipper en pinlig taushet.

[Gjest luftslott]

Vel, siden hun tydeligvis ikke tar hint er det vel like greit å si fra i klarere ordelag? Neste gang hun spør kan du jo svare at du ville satt pris på om hun sluttet å grave i det, men at hun nok skal få vite det når noe sånt skjer. Så får vi håpe hun hører etter.

Det er desverre sånn at akkurat det med barn er noe mange føler de har all rett til å mase om. Vi kjøpte egen leilighet i desember og har fått høre det siden, om ikke det snart kommer en liten en nå når vi har plass til det. Det er ikke så sårt for oss fordi vi har tatt et valg om å ikke få barn, men jeg syns det er merkelig. Det er jo i høyeste grad privat!

[Maximia]

Vel, siden hun tydeligvis ikke tar hint er det vel like greit å si fra i klarere ordelag? Neste gang hun spør kan du jo svare at du ville satt pris på om hun sluttet å grave i det, men at hun nok skal få vite det når noe sånt skjer. Så får vi håpe hun hører etter.

Det er desverre sånn at akkurat det med barn er noe mange føler de har all rett til å mase om. Vi kjøpte egen leilighet i desember og har fått høre det siden, om ikke det snart kommer en liten en nå når vi har plass til det. Det er ikke så sårt for oss fordi vi har tatt et valg om å ikke få barn, men jeg syns det er merkelig. Det er jo i høyeste grad privat!

Det merkelige her er jo at maset kommer fra kollega jeg knapt kjenner. Jeg hadde forstått om det kom fra slekta.

Men sier du at dere ikke skal ha barn til de som maser eller bare lar du de holde på?

[Maximia]

Du kan si i fra at du ikke ønsker å snakke mer om det. Si det i et vennlig tonefall, og ha et annet samtaleemne klart som du kan bytte over til så du slipper en pinlig taushet.

Det er vel det beste å bare si det rett ut.

[Gjest luftslott]

Det merkelige her er jo at maset kommer fra kollega jeg knapt kjenner. Jeg hadde forstått om det kom fra slekta.

Men sier du at dere ikke skal ha barn til de som maser eller bare lar du de holde på?

Vi svarer at vi ikke vil ha barn, om noen spør mer ler vi det bort med at "det var en del av pakka vi tok da vi bestilte samboerskap" eller noe sånt.

De nærmeste har jo slutta å spørre men folk på jobb og gamle venner man møter innimellom spør gjerne. Tror alle arbeidsplasser har minst en sånn person:-)

[Gjest Kayia]

Vi har ett barn, og har ofte fått spørsmålet om når vi skal ha nestemann, og som deg syns jeg dette er helt ok å svare på en gang eller to. Blir det imidlertid gjennomgangstema fra en og samme person oppleves det mer som en ytring og ikke et spørsmål ala "tenker dere ALDRI å få nestemann eller?", liksom Jeg har tatt til motmæle en gang, og da sa jeg at "nå sier ikke jeg at dette nødvendigvis gjelder meg, men det er ikke alle som blir gravid like lett og derfor skal man være litt forsiktig med å spørre så mye om sånne ting". Hun ble litt flau og sa at hun skjønte hva jeg mente siden hun selv var møkk lei spørsmål om "hvor kresen det egentlig gikk an å være" med henblikk på at hun ikke hadde kjæreste ennå. Sannheten var jo at det hun ønsket aller mest var å møte en vanlig, hyggelig - ikke ekstraordinær - fyr, men det var bare ikke så enkelt det heller..

[Gjest fy søren]

Kan du ikke bare ta henne på kornet og si at det er ikke alle som

får barn så lett?

[Gjest Hulderen]

Kan du ikke bare ta henne på kornet og si at det er ikke alle som

får barn så lett?

Det tror jeg ikke er så lurt. Da vil oppfølgingsspørsmålene komme. Hvor lenge har de prøvd, har de startet utredning, har de prøvd de og de kjerringrådene. Kjerringa vil føle at hun har fått carte blance.

[Lillemus]

Du kan late som om hun ikke sa noe og bare fortsette å snakke om noe annet.

Du kan slå skikkelig i bordet og si at det er ikke hennes sak overhodet og at for alt hun vet kan det jo hende dere ikke kan få barn. Jeg gjorde det en gang, riktignok til en venninne, men jeg skal love at det ble slutt på maset! )

Du kan prøve med den milde veien, å gjenta hundre ganger at det vil du ikke snakke om. Funker neppe i dette tilfellet høres det ut til.

[Maximia]

Vi har ett barn, og har ofte fått spørsmålet om når vi skal ha nestemann, og som deg syns jeg dette er helt ok å svare på en gang eller to. Blir det imidlertid gjennomgangstema fra en og samme person oppleves det mer som en ytring og ikke et spørsmål ala "tenker dere ALDRI å få nestemann eller?", liksom Jeg har tatt til motmæle en gang, og da sa jeg at "nå sier ikke jeg at dette nødvendigvis gjelder meg, men det er ikke alle som blir gravid like lett og derfor skal man være litt forsiktig med å spørre så mye om sånne ting". Hun ble litt flau og sa at hun skjønte hva jeg mente siden hun selv var møkk lei spørsmål om "hvor kresen det egentlig gikk an å være" med henblikk på at hun ikke hadde kjæreste ennå. Sannheten var jo at det hun ønsket aller mest var å møte en vanlig, hyggelig - ikke ekstraordinær - fyr, men det var bare ikke så enkelt det heller..

Jeg svarer slik som "det blir vel en eller annen gang, regner jeg med". Utidig grafsing kaller jeg det og ønsker ikke å fortelle at jeg prøver å bli gravid før jeg faktisk er på vei og har fortalt mine nærmeste om det.

[Maximia]

Du kan late som om hun ikke sa noe og bare fortsette å snakke om noe annet.

Du kan slå skikkelig i bordet og si at det er ikke hennes sak overhodet og at for alt hun vet kan det jo hende dere ikke kan få barn. Jeg gjorde det en gang, riktignok til en venninne, men jeg skal love at det ble slutt på maset! )

Du kan prøve med den milde veien, å gjenta hundre ganger at det vil du ikke snakke om. Funker neppe i dette tilfellet høres det ut til.

Jeg har vært igjennom en lang prosess der jeg hadde gitt opp å møte noen. Det var den store sorgen i livet mitt og aldri møte noen. For å "overleve" sorgen innprentet jeg meg selv at jeg ikke ønsket meg mann og barn. For 1,5 år siden kom samboeren min inn i livet mitt og tanken om å få barn har modnes og nå er ønsket om en familie der. Så vi er fortsatt inne i en mer det som skjer det skjer enn en ordentlig prøveperiode. For meg blir det litt vel sært å fortelle til folk at vi har sluttet med prevensjon og tar det som det kommer.

[Angustia]

''De fleste kolleger har slått seg til ro med det selvfølgelig, unntatt en. Hver eneste gang hun kommer på jobb er mas om vi ikke snart skal sette i gang o.s.v. ''

Dette syns jeg er direkte ufin oppførsel fra henns side, uansett hvor velmeint det måtte være.

Du skriver at du ikke ønsker å skape en dårlig stemning på jobb om du konfronterer henne, men det bør være mulig å ta det opp med henne på en OK måte på tomannshånd uten at det forsurer arbeidsmiljøet. Du trenger selvfølgelig ikke å forklare noe som helst, men si noe a la "Av ulike årsaker er dette et tema jeg ikke ønsker å diskutere".

Antakelig er en slik tilbakmelding nettopp det ho trenger for å innse at ho går over terskelen for det som innebærer "interesse og omsorg" for en kollega.

[Mandolaika]

Spør om hun tror det bare er å legge inn bestilling på en baby, eller så spør du henne rett ut om hun ikke har fått med seg at man ikke går og maser på folk om slikt.

Jeg må si det er ganske utrolig, med så mange ufrivillige barnløse, at man kan gå rundt og mase på folk om sånt. Hun kan ikke ha snappa opp mye hun der gitt.

[laban]

Et halvt år er ingen grunn til panikk, bare for å ha sagt det. Men hun har jo uansett ikke noe med privatlivet deres å gjøre.

Jeg er tilhenger av litt skarp humor - typen "hvis du ikke slutter å mase om dette, blir du antakelig den siste jeg forteller det til hvis det skulle skje noe spennende", sagt med et flir. Hvis du tror det blir for forsiktig (jeg kjenner henne jo ikke), øk til "er det noen spesiell grunn til at du er så opptatt av hva vi bedriver på soverommet?" eller noe annet som forhåpentligvis gjør henne litt flau.

Den dramatiske stilen kan også funke: "Nei, jeg skriver på en bok om de ufrivillig barnløses tragedie" - men du kan risikere at hun tror du virkelig er litt desperat, og det er dumt hvis hun liker å sladre.

Her er noe til inspirasjon (det finnes maaange slike sider på engelsk, bare søk):

http://www.ishouldhavesaid.net/tag/infertility-comeback/

[Gjest Kayia]

Jeg svarer slik som "det blir vel en eller annen gang, regner jeg med". Utidig grafsing kaller jeg det og ønsker ikke å fortelle at jeg prøver å bli gravid før jeg faktisk er på vei og har fortalt mine nærmeste om det.

Enig. Det forbauser meg at folk ikke har forståelse for sånne ting