Ja til mer kjønnsnøytral holdning

[Madelenemie]

Hei!

Verken jeg eller mine døtre har likt dukker, eller rosa saker og ting, mine døtre liker like mye som gutter å finne ut av ting, mekanismer, sortere og lage systemer, derfor har barnehage og skole vært utfordrende da de der blir presset og forventet inn i noe de ikke er.

http://www.dagbladet.no/2012/05/18/tema/klikk/foreldre/smabarn/helse/21652325/

Jeg håper det kommer kjønnsnøytrale barnehager i Norge også, slik at barn kan få være de de er og ikke presses inn i noe de ikke er.

[Gjest prust]

Har lest den artikkelen tidligere. Synes det var en dårlig idé. Alle barn er enten gutter eller jenter (med unntak av noen ytterst få som er i grenseland) - og en må da bruke "han" og "hun" om hverandre!

At barnehagene kan være flinkere til å tilby både gutter og jenter de samme typer utfordringer, leker og opplæring, det er en helt annen sak.

[Madelenemie]

Har lest den artikkelen tidligere. Synes det var en dårlig idé. Alle barn er enten gutter eller jenter (med unntak av noen ytterst få som er i grenseland) - og en må da bruke "han" og "hun" om hverandre!

At barnehagene kan være flinkere til å tilby både gutter og jenter de samme typer utfordringer, leker og opplæring, det er en helt annen sak.

Hei!

Min erfaring er litt motsatt, selv om mine jenter sier de er jenter, så opplevdes presset på å være prinsesser, like rosa, like dukker som forferdelig vanskelig for dem.

Like vanskelig for meg, men jeg klarte nå i vertfall leke med dukker, jeg gjorde dukkene til mine venner.

Jeg vet ikke hvem de ytterst få du snakker om er? kanskje har du rett, men for mine døtre og meg hadde større grad av kjønns-nøytralisering vært enklere. Og jeg er feks ikke lesbisk, jeg er kun tiltrukket av menn selv om jeg er mer tiltrukket av maskiner og prosesser.

[Madelenemie]

Har lest den artikkelen tidligere. Synes det var en dårlig idé. Alle barn er enten gutter eller jenter (med unntak av noen ytterst få som er i grenseland) - og en må da bruke "han" og "hun" om hverandre!

At barnehagene kan være flinkere til å tilby både gutter og jenter de samme typer utfordringer, leker og opplæring, det er en helt annen sak.

Hei!

Men artikkelene stod jo i dag i Dagbladet?

Nå skal jeg legge meg, så god natt.

[Gjest prust]

Hei!

Min erfaring er litt motsatt, selv om mine jenter sier de er jenter, så opplevdes presset på å være prinsesser, like rosa, like dukker som forferdelig vanskelig for dem.

Like vanskelig for meg, men jeg klarte nå i vertfall leke med dukker, jeg gjorde dukkene til mine venner.

Jeg vet ikke hvem de ytterst få du snakker om er? kanskje har du rett, men for mine døtre og meg hadde større grad av kjønns-nøytralisering vært enklere. Og jeg er feks ikke lesbisk, jeg er kun tiltrukket av menn selv om jeg er mer tiltrukket av maskiner og prosesser.

Med unntakene så tenker jeg de ytterst få som er tvekjønnet, og de som er transseksuelle. For de er det vanskelig å finne én kjønnsgruppe de tilhører.

Jeg har aldri vært noe rosa-pyntete jente. Jeg lekte med dokker da jeg var liten, men kortere tid enn venninna mi. Jeg har alltid likt naturfaglige ting, mekanikk, hvordan ting henger sammen, i tillegg til lesing. Jeg leste enormt mye som barn og ungdom.

Jentene mine har vært "mer rosa" enn det jeg var. De har hatt sin prinsesseperiode, men det varte vel ikke mer enn et par år på hver. Jeg opplevde ikke noe press om å være slik fra barnehagen eller andre, men de følte oppriktig tiltrekning til prinsesseopplegget. Vi har hele tiden stimulert dem med turer i skogen, klatring og sykling - så jeg synes vi har balansert det bra i forhold til dem.

Gutten vår, som er 13 nå, er opptatt av fotball og rockemusikk (spiller i band). Han har alltid vært en gutt med mye tanker og følelser, og har mange tanker om hvordan andre har det og bryar seg om andre. Han lekte litt med dokker han og, men foretrakk vel heller bygging i lego og Bionickle, sykling, klatring osv.

Det var sikkert ikke eksakt samme artikkel jeg leste for noen måneder siden da, men den jeg leste handlet om akkurat det samme, i Sverige.

[miakami]

jeg ble aldri presset inn i noe dukker og rosagreier da jeg gikk i barnehagen. er det noe nytt de har begynt med?

[Madelenemie]

Med unntakene så tenker jeg de ytterst få som er tvekjønnet, og de som er transseksuelle. For de er det vanskelig å finne én kjønnsgruppe de tilhører.

Jeg har aldri vært noe rosa-pyntete jente. Jeg lekte med dokker da jeg var liten, men kortere tid enn venninna mi. Jeg har alltid likt naturfaglige ting, mekanikk, hvordan ting henger sammen, i tillegg til lesing. Jeg leste enormt mye som barn og ungdom.

Jentene mine har vært "mer rosa" enn det jeg var. De har hatt sin prinsesseperiode, men det varte vel ikke mer enn et par år på hver. Jeg opplevde ikke noe press om å være slik fra barnehagen eller andre, men de følte oppriktig tiltrekning til prinsesseopplegget. Vi har hele tiden stimulert dem med turer i skogen, klatring og sykling - så jeg synes vi har balansert det bra i forhold til dem.

Gutten vår, som er 13 nå, er opptatt av fotball og rockemusikk (spiller i band). Han har alltid vært en gutt med mye tanker og følelser, og har mange tanker om hvordan andre har det og bryar seg om andre. Han lekte litt med dokker han og, men foretrakk vel heller bygging i lego og Bionickle, sykling, klatring osv.

Det var sikkert ikke eksakt samme artikkel jeg leste for noen måneder siden da, men den jeg leste handlet om akkurat det samme, i Sverige.

Hei!

Ja vel, men jeg opplever en større grad av kjønnsnøytralhet i en gruppe jeg gikk i med aspergere, der var det ikke snakk om jenter og gutter, men mye mer flat struktur, men jeg klarer ikke forklare det så bra for litt vanskelig.

De sier at asperger gutter kan ha en del flere feminine trekk en andre gutter Trives ofte godt med jenter) og at asperger jenter har mer av det typisk maskuline (trives godt med guttene), (nå mener jeg indre faktorer ikke det ytre) (faktisk hva angår det ytre er har en del gutter noe mer feminint ved seg? rart, men har ikke tenkt på det før)

Vi opplever et forferdelig press, både i barnehage og nå i småskolen, når det kommer jenter hit må jeg alltid hente en stor kiste med barbiutstyr og andre kjedelige leker, alle jentene leker med dette, unntatt mine døtre. Men jeg kjøpte dette fordi siden jeg aldri hadde slike leker selv ville jeg mine barn ikke skulle mangle noe. Men det står jo bare på toppen av et skap.

Da min datter valgte blå sekk til første skoledag, gikk det ikke lenge før vi måtte ut og kjøpe rød sekk, dette fordi de andre jentene syns det var rart med blå sekk. (jeg syns det er nokså ekstremt)

Kanskje er vi som gruppe litt mer kjønnsnøytrale av oss

[Madelenemie]

jeg ble aldri presset inn i noe dukker og rosagreier da jeg gikk i barnehagen. er det noe nytt de har begynt med?

Hei!

Sikkert varierer det fra sted til sted, her er det et veldig press.

Da min sønn begynte på Jorunn Kirkenær balettskole når han var 6 år, var han der den eneste gutten, han sluttet for det var så mye rosa fjær og strutteskjørt og ikke helt sånn han hadde tenkt seg.

Min datter liker mest blått, hun bruker mye blå klær, men pga av presset på skolen har hun begynt å kle seg mer og mer i rosa og vi måtte ut å kjøpe ny sekk da hun var den eneste som hadde blå skolesekk første skoledag, og det fikk hun mange spørsmål om etter hvert.

Egentlig hvis man ser på fargene i klesavdelingen for utstyr til jenter og gutter eller lekebutikkene så ser man jo at det legges opp til at jenter er slik og gutter er slik, det kom jeg på nå.

[Madelenemie]

Med unntakene så tenker jeg de ytterst få som er tvekjønnet, og de som er transseksuelle. For de er det vanskelig å finne én kjønnsgruppe de tilhører.

Jeg har aldri vært noe rosa-pyntete jente. Jeg lekte med dokker da jeg var liten, men kortere tid enn venninna mi. Jeg har alltid likt naturfaglige ting, mekanikk, hvordan ting henger sammen, i tillegg til lesing. Jeg leste enormt mye som barn og ungdom.

Jentene mine har vært "mer rosa" enn det jeg var. De har hatt sin prinsesseperiode, men det varte vel ikke mer enn et par år på hver. Jeg opplevde ikke noe press om å være slik fra barnehagen eller andre, men de følte oppriktig tiltrekning til prinsesseopplegget. Vi har hele tiden stimulert dem med turer i skogen, klatring og sykling - så jeg synes vi har balansert det bra i forhold til dem.

Gutten vår, som er 13 nå, er opptatt av fotball og rockemusikk (spiller i band). Han har alltid vært en gutt med mye tanker og følelser, og har mange tanker om hvordan andre har det og bryar seg om andre. Han lekte litt med dokker han og, men foretrakk vel heller bygging i lego og Bionickle, sykling, klatring osv.

Det var sikkert ikke eksakt samme artikkel jeg leste for noen måneder siden da, men den jeg leste handlet om akkurat det samme, i Sverige.

Hei!

Forresten glemmer du meg og alle vi som kunne ha nytte av å bare få være menneske og ikke det ene eller andre av kjønn.

Jeg syns feks det er lettere å snakke med en del fedre noen ganger, til sommeren skal jeg ut å se på noe med fly, med en far, men fordi han kanskje ikke syns han kunne dra alene med meg, jeg sendte han sms, så tar han med sin kone, men hun er jo ikke interessert i saken så det syns jeg var rart, men har fått forklart at det er en viss spenning mellom kjønnene, det er også rart for vi er jo gift hver på vår kant, men har en del felles ting vi liker å snakke om. Han kan også mye mer om verktøy og hadde noen gode råd. Jeg snakket med konen så jeg vet at hun verken er interessert i verktøy, fly eller oppfinnelser.

Likevel skal hun være med.

[Gjest Jentegutt og guttejente]

Jeg er enig i at pendelen har svingt for mye tilbake til en kjønnsdelt barndom. For 30 år siden var det ikke egne avdelinger for jentebabyklær og guttebabyklær, selvsagt var det noen kjoler til jenter og noe mer matrosdressaktig til gutter av selskapstøy, men hverdagsantrekk både til baby og barn var mye likere enn i dag.

Alle kan jobbe litt med holdningene sine til hva man forventer av en jente og en gutt. De fleste jeg kjenner synes det er tøft med små guttejenter, jenter som du selv beskriver deg og døtrene dine som, som liker maskiner, elektronikk, og "guttesport". Ingen foreldre vil være skeptisk til en svigerdatter de hører har spilt fotball, klatret i trær, reparert gressklippermotorer og syklet cross, til svigerdatter ti år senere.

Men gutter kan kanskje få lov å ha en "feminin" egenskap, det er greit med bare en, men hvis han både er empatisk og omsorgsfull, liker å danse ballett, spiller fiolin eller fløyte, lekte med dukker osv, så er folk mye mer skeptisk.

Så jeg tror på å legge tilrette for at barna kan velge friere hvem de vil være og hva de vil være, men ikke å fjerne kjønnsaspektet, for det er der, og er en viktig del av oss.

[laban]

Barnehagen mine barn gikk i, var heldigvis fullstendig fri for press i noen retning. Både jenter og gutter ble oppfordret til både fysisk krevende aktiviteter og til å vise omsorg. Det var mange mannlige ansatte der, noe som var veldig positivt. I perioder hadde de "verkstedaktiviteter" på tvers av de fire avdelingene, da kunne de velge mellom f.eks. matlaging, forming, drama eller (ekstra) utelek, og det ble alltid en mix av både kjønn og alder.

Jeg synes det er å gå for langt når det ikke er lov til å snakke om hvilket kjønn man er. Det blir en liksomverden.

På de 8 årene mellom mine to, ble det store forskjeller i barneklær for de minste. Da datteren min var liten (for 20 år siden), kunne jeg ta en trøye eller genser fra gutteavdelingen i samme størrelse, hvis jeg likte de fargene bedre. Men da lillebroren var liten, hadde utviklingen gjort klærne mye mer kjønnsspesifikke. Helt ned i 2-årsalderen var klærne mye trangere til jenter og rikt utstyrt med blomster, blondekanter og annen pynt. Gutteplaggene var store og vide og dekorert med flammer og hodeskaller. Jeg synes det er helt fjernt at klær til unger i bleiealderen ser ut som krympede tenåringsantrekk.

[Bookworm]

Jeg er enig i at man ikke skal presser til noe basert på kjønn, alle skal kunne leke med, gjøre, utdanne seg, jobbe osv. til hva de enn ønsker og har interesse av.

Men dette er å dra det litt langt, etter min mening... ikke fortelle hva slags kjønn de har, ikke kalle pappa for pappa - det blir litt mye.

[Lillemus]

Jeg synes den faren i artikkelen er helt på trynet, men det er nå min mening. Og jeg tror ungene der vil få litt problemer når de blir større og opplever at alle andre omtaler hverandre som kjønn og kaller sine foreldre mamma og pappa.

Barnehagene trer da ikke rosa tyll nedover jentene og biler og verktøy nedover guttene! Det er ikke den erfaringer jeg har fra barnehagen mine barn gikk i, i alle fall. Jentungen her har lekt lite med dukker, guttungen var fullstendig bilgal da han var liten. ) Gudene vet hvor han hadde det fra, verken faren eller jeg er det spøtt interessert i bil...

[Gjest maiapril]

Jeg synes den faren i artikkelen er helt på trynet, men det er nå min mening. Og jeg tror ungene der vil få litt problemer når de blir større og opplever at alle andre omtaler hverandre som kjønn og kaller sine foreldre mamma og pappa.

Barnehagene trer da ikke rosa tyll nedover jentene og biler og verktøy nedover guttene! Det er ikke den erfaringer jeg har fra barnehagen mine barn gikk i, i alle fall. Jentungen her har lekt lite med dukker, guttungen var fullstendig bilgal da han var liten. ) Gudene vet hvor han hadde det fra, verken faren eller jeg er det spøtt interessert i bil...

''Jeg synes den faren i artikkelen er helt på trynet, men det er nå min mening. Og jeg tror ungene der vil få litt problemer når de blir større og opplever at alle andre omtaler hverandre som kjønn og kaller sine foreldre mamma og pappa.''

Helt enig. Slik oppdragelse vil jo bare forvirre ungene og gjøre dem usikre. Det er helt unaturlig å ha det sånn hjemme, og kanskje burde Barnevernet ta en nærmere titt på slike foreldre. De skader jo antakelig barna sine!

[Madelenemie]

Jeg er enig i at man ikke skal presser til noe basert på kjønn, alle skal kunne leke med, gjøre, utdanne seg, jobbe osv. til hva de enn ønsker og har interesse av.

Men dette er å dra det litt langt, etter min mening... ikke fortelle hva slags kjønn de har, ikke kalle pappa for pappa - det blir litt mye.

Hei!

Ja det med kjønn handlet ikke om barnas kjønn da, men de bruker ikke betegnelser som kjønn på hverandre, og man har litt mer kjønnsnøytrale navn. Jeg syns de trekker det litt langt selv,. men jeg forstår tanken, syns den er interessant, og jeg opplever det rosa presset på jenter som massivt.

På et handlesenter er det tydelig hva de velger av farger for jenter, det starter i babyavdelingen, og er ganske vanskelig å frita seg i fra.

Jeg har gitt bort en del leker til noen vi kjenner, men mye kunne de ikke ta i mot, da lekene var rosa, noen dukker osv.. og de hadde gutter? Ja sånt skjønner jeg ikke for deres gutt liker godt å leke med dukker, han liker vel å gjøre som sine foreldre gjør da er det jo spennende å mate dukker for visse typer barn.

[Madelenemie]

Jeg synes den faren i artikkelen er helt på trynet, men det er nå min mening. Og jeg tror ungene der vil få litt problemer når de blir større og opplever at alle andre omtaler hverandre som kjønn og kaller sine foreldre mamma og pappa.

Barnehagene trer da ikke rosa tyll nedover jentene og biler og verktøy nedover guttene! Det er ikke den erfaringer jeg har fra barnehagen mine barn gikk i, i alle fall. Jentungen her har lekt lite med dukker, guttungen var fullstendig bilgal da han var liten. ) Gudene vet hvor han hadde det fra, verken faren eller jeg er det spøtt interessert i bil...

Hei!

Ja jeg er enig i at han/de trekker det langt, jeg syns man både skal kunne si mamma og pappa, være jente og gutt, men jeg syns det er et hysteri som starter tidlig om visse farger for jenter og andre for gutter. Dette legger foreldrene tidlig opp til, de lar slett ikke barna sine velge selv.

[PieLill]

Jeg er enig i at pendelen har svingt for mye tilbake til en kjønnsdelt barndom. For 30 år siden var det ikke egne avdelinger for jentebabyklær og guttebabyklær, selvsagt var det noen kjoler til jenter og noe mer matrosdressaktig til gutter av selskapstøy, men hverdagsantrekk både til baby og barn var mye likere enn i dag.

Alle kan jobbe litt med holdningene sine til hva man forventer av en jente og en gutt. De fleste jeg kjenner synes det er tøft med små guttejenter, jenter som du selv beskriver deg og døtrene dine som, som liker maskiner, elektronikk, og "guttesport". Ingen foreldre vil være skeptisk til en svigerdatter de hører har spilt fotball, klatret i trær, reparert gressklippermotorer og syklet cross, til svigerdatter ti år senere.

Men gutter kan kanskje få lov å ha en "feminin" egenskap, det er greit med bare en, men hvis han både er empatisk og omsorgsfull, liker å danse ballett, spiller fiolin eller fløyte, lekte med dukker osv, så er folk mye mer skeptisk.

Så jeg tror på å legge tilrette for at barna kan velge friere hvem de vil være og hva de vil være, men ikke å fjerne kjønnsaspektet, for det er der, og er en viktig del av oss.

''Ingen foreldre vil være skeptisk til en svigerdatter de hører har spilt fotball, klatret i trær, reparert gressklippermotorer og syklet cross, til svigerdatter ti år senere.''

Men en god del menn vil kunne oppleve slike røffe og selvstendige takter truende fra en potensiell partner.

mvh

[Sør]

''Ingen foreldre vil være skeptisk til en svigerdatter de hører har spilt fotball, klatret i trær, reparert gressklippermotorer og syklet cross, til svigerdatter ti år senere.''

Men en god del menn vil kunne oppleve slike røffe og selvstendige takter truende fra en potensiell partner.

mvh

''Men en god del menn vil kunne oppleve slike røffe og selvstendige takter truende fra en potensiell partner.''

Mener du at kvinner skal gjøre seg uselvstendige (avhengigea) for ikke å true menn som blir intimidert over at kvinner kan tenke selv?

Med vennlig hilsen

[Lillemus]

Hei!

Ja jeg er enig i at han/de trekker det langt, jeg syns man både skal kunne si mamma og pappa, være jente og gutt, men jeg syns det er et hysteri som starter tidlig om visse farger for jenter og andre for gutter. Dette legger foreldrene tidlig opp til, de lar slett ikke barna sine velge selv.

'' men jeg syns det er et hysteri som starter tidlig om visse farger for jenter og andre for gutter. Dette legger foreldrene tidlig opp til, de lar slett ikke barna sine velge selv.''

Tøys. Jeg ville ikke at jentungen her skulle ha rosa klær da hun var bitteliten. men det tok ikke lange stunden etter at hun hadde begynt i barnehagen og traff andre unger at det var bare å kapitulere på den fronten og klesskapet var en lang periode mer eller mindre helt rosa. Nå er hun stor og velger selv og bruker mange farger og er spesielt glad i blått og lilla.

[Lillemus]

''Ingen foreldre vil være skeptisk til en svigerdatter de hører har spilt fotball, klatret i trær, reparert gressklippermotorer og syklet cross, til svigerdatter ti år senere.''

Men en god del menn vil kunne oppleve slike røffe og selvstendige takter truende fra en potensiell partner.

mvh

''Men en god del menn vil kunne oppleve slike røffe og selvstendige takter truende fra en potensiell partner.''

Kjæresten min setter stor pris på at jeg liker å fikse ting selv og er ganske så hendig av meg. Heldigvis. )