NHD - har du noen konkrete tips?

[huuff]

Hei!

Jeg er rimelig fortvilet da livet mitt har stått på pause et år. Jeg greier ikke å komme over en mann som jeg var vanvittig forelsket i - gikk over lik for å få - men som ikke ville det samme. Dette sa han ikke - ga heller uttrykk for det motsatte, men handlingene hans viste jo at vi ble ikke sammen. Vi var venner i 3 år, og han syntes jeg var så! bra. Etter det kom sex inn i bildet, sa han aldri lenger pene ting utover det seksuelle, og det virker ikke som han lenger er glad i meg. Det var jo da jeg tenkte; nå gjør vi det - det blir oss. Jeg satset "hele livet" på han. Siden det var utroskap fra begges side, lurer jeg jo på hvorvidt han mistet respekten for meg pga det moralske her.

Jeg går til en kognetiv terapeut som mener denne mannen har et enormt behov for oppmerksomhet og ikke er samme personlighetstype som meg - eller med andre ord; kom deg bort, hold deg unna. Det gjorde jeg, og da begynte han å melde meg mer - det gikk en stund, helt til jeg sprakk, møtte han igjen, bare for at han ble"borte igjen." Dette er nedverdigende, og terapeuten skjønner ikke hvorfor jeg er så "slem " med meg selv. Men utover dette, har han ingen øvelser eller mentale modeller jeg kan bruke.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Har fått tips om bøker osv her, skal ta tak i det i ferien. Men fins det noen "snu tanken- øvelser" eller noe som kan bryte de uendelige plage-seg-selv-ihjel-tankene? Noen måter jeg kan jobbe med å få han vekk rett og slett? Skriveøvelser, hva som helst?

[Gjest germinate]

Først og fremst ta kontroll over han og ikke omvendt. dvs aldri responder på sms, tlf, mail, brev, via andre, , om han henvender seg til deg på gata, whatewer. Så lenge du responderer, har han kontroll på deg.

Jobb med selvfølelsen din; han er ikke verdt det, han er kun ute etter å bruke deg, det er ikke deg å være utro og det strider i mot dine egne verdier, osv osv. Finn andre ting å bruke energien din på, vend fokuset vekk fra han og over på noe annet.

Skjønner du hva jeg mener? Jeg er fryktelig klønete til å forklare idag.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg tror terapeuten din er inne på noe svært viktig når han drar fram temaet om hvorfor du er så slem med deg selv.

Det er noe underliggende psykologisk her som jeg tror du må jobbe med. Jeg tror ikke at dette dreier seg om sorg over å ha mistet akkurat denne mannen.

For at du skal komme videre må du jobbe sammen med terapeuten og prøve å finne svaret på hvorfor du er så slem med deg selv. han har stilt deg spørsmålet og har sagt at han ikke skjønner hvorfor, dette for å få deg til å undres og å tenke på dette selv.

Kan det være en trøst for deg at dette kan dreie seg om et underliggende problem, psykologisk, hos deg? Jeg tror du hadde følt det slik du føler det nå uansett hvilken mann det hadde vært.

[Angustia]

Først og fremst ta kontroll over han og ikke omvendt. dvs aldri responder på sms, tlf, mail, brev, via andre, , om han henvender seg til deg på gata, whatewer. Så lenge du responderer, har han kontroll på deg.

Jobb med selvfølelsen din; han er ikke verdt det, han er kun ute etter å bruke deg, det er ikke deg å være utro og det strider i mot dine egne verdier, osv osv. Finn andre ting å bruke energien din på, vend fokuset vekk fra han og over på noe annet.

Skjønner du hva jeg mener? Jeg er fryktelig klønete til å forklare idag.

''Skjønner du hva jeg mener? Jeg er fryktelig klønete til å forklare idag.''

Jeg er ikke trådstarter, men svarer på dette likevel: Jeg syns svaret ditt var konstruktivt, klokt, velformulert og altså godt forklart

[huuff]

Først og fremst ta kontroll over han og ikke omvendt. dvs aldri responder på sms, tlf, mail, brev, via andre, , om han henvender seg til deg på gata, whatewer. Så lenge du responderer, har han kontroll på deg.

Jobb med selvfølelsen din; han er ikke verdt det, han er kun ute etter å bruke deg, det er ikke deg å være utro og det strider i mot dine egne verdier, osv osv. Finn andre ting å bruke energien din på, vend fokuset vekk fra han og over på noe annet.

Skjønner du hva jeg mener? Jeg er fryktelig klønete til å forklare idag.

Du forklarer godt

Jeg skjønner at jeg må stoppe all kontakt. Jeg vet jo at å treffe han gjør at jeg aldri kommer videre.

[huuff]

Jeg tror terapeuten din er inne på noe svært viktig når han drar fram temaet om hvorfor du er så slem med deg selv.

Det er noe underliggende psykologisk her som jeg tror du må jobbe med. Jeg tror ikke at dette dreier seg om sorg over å ha mistet akkurat denne mannen.

For at du skal komme videre må du jobbe sammen med terapeuten og prøve å finne svaret på hvorfor du er så slem med deg selv. han har stilt deg spørsmålet og har sagt at han ikke skjønner hvorfor, dette for å få deg til å undres og å tenke på dette selv.

Kan det være en trøst for deg at dette kan dreie seg om et underliggende problem, psykologisk, hos deg? Jeg tror du hadde følt det slik du føler det nå uansett hvilken mann det hadde vært.

Det kan godt hende det er noe med meg som gjør at jeg sørger så lenge og ikke klarer å bryte båndene. Like fullt tror jeg at det fra min side faktisk er mr.right - han har alt det jeg ønsker av en mann i livet, absolutt alt. Og da er det vanskelig å gi slipp...

[huuff]

Jeg tror terapeuten din er inne på noe svært viktig når han drar fram temaet om hvorfor du er så slem med deg selv.

Det er noe underliggende psykologisk her som jeg tror du må jobbe med. Jeg tror ikke at dette dreier seg om sorg over å ha mistet akkurat denne mannen.

For at du skal komme videre må du jobbe sammen med terapeuten og prøve å finne svaret på hvorfor du er så slem med deg selv. han har stilt deg spørsmålet og har sagt at han ikke skjønner hvorfor, dette for å få deg til å undres og å tenke på dette selv.

Kan det være en trøst for deg at dette kan dreie seg om et underliggende problem, psykologisk, hos deg? Jeg tror du hadde følt det slik du føler det nå uansett hvilken mann det hadde vært.

Altså - det dreier seg vel egentlig kun om kjærlighetssorg! Jeg tror det er det terapeuten mener - at jeg må se at jeg kaster bort alt annet på å ha han som nummer 1.

Det er det jeg trenger - verktøy til å komme videre, glemme han.

[double]

Det kan godt hende det er noe med meg som gjør at jeg sørger så lenge og ikke klarer å bryte båndene. Like fullt tror jeg at det fra min side faktisk er mr.right - han har alt det jeg ønsker av en mann i livet, absolutt alt. Og da er det vanskelig å gi slipp...

''Like fullt tror jeg at det fra min side faktisk er mr.right - han har alt det jeg ønsker av en mann i livet, absolutt alt.''

Hvordan kan han være mr right og ha alt du ønsker deg av en mann, hvis han ikke vil ha deg?

[huuff]

''Like fullt tror jeg at det fra min side faktisk er mr.right - han har alt det jeg ønsker av en mann i livet, absolutt alt.''

Hvordan kan han være mr right og ha alt du ønsker deg av en mann, hvis han ikke vil ha deg?

Det hjelper liksom ikke - mine følelser er der likevel på alle områder. Jeg er vel ikke den første som ikke får den man drømmer om. Jeg orker bare ikke å gå med det lenger.

[Gjest Hulderen]

Først og fremst ta kontroll over han og ikke omvendt. dvs aldri responder på sms, tlf, mail, brev, via andre, , om han henvender seg til deg på gata, whatewer. Så lenge du responderer, har han kontroll på deg.

Jobb med selvfølelsen din; han er ikke verdt det, han er kun ute etter å bruke deg, det er ikke deg å være utro og det strider i mot dine egne verdier, osv osv. Finn andre ting å bruke energien din på, vend fokuset vekk fra han og over på noe annet.

Skjønner du hva jeg mener? Jeg er fryktelig klønete til å forklare idag.

Du forklarer godt og det er et godt råd :-)

Problemet er bare at huuff har fått tilsvarende råd et utall ganger, uten å følge dem.o

[Gjest Hulderen]

Psykologen din har helt rett, du ER slem mot deg selv. Og det har du fått tilbakemeldinger på uttallige ganger her på dol. Hver gang du svarer ham, så nedverdiger du deg selv. For du vet at han ikke vil ha deg.

Jeg tror nok dette må være fokuset ditt fremover. Det er ikke Han som er viktig. Det er din egen selvfølelse det er noe galt med. Du må lære å bli glad i deg selv for å komme videre. Du er som en selvskader, som tillater deg å bli såret gang på gang på gang.

[Gjest Nesten sikker på det]

Du forklarer godt

Jeg skjønner at jeg må stoppe all kontakt. Jeg vet jo at å treffe han gjør at jeg aldri kommer videre.

Dersom du er flink til å unngå å treffe han fremover, så vil tiden hjelpe deg. Til neste sommer er du lykkelig igjen:-)

Lykke til!

[Gjest Psyk av alt]

Altså - det dreier seg vel egentlig kun om kjærlighetssorg! Jeg tror det er det terapeuten mener - at jeg må se at jeg kaster bort alt annet på å ha han som nummer 1.

Det er det jeg trenger - verktøy til å komme videre, glemme han.

Jeg har gått i terapi i 8 år og vet alltid hva psykologen min kommer til å svare meg på forskjellige spørsmål/problematikk.

Hvis jeg hadde kvernet rundt problemstillingen slik du gjør, uten å egentlig ville finne en løsning (du har fått mange råd, men følger dem ikke) så hadde hun kort og godt sagt til meg: "Få deg et liv".

[frosken]

I enkelte sammenhenger har jeg egentlig bare tro på en metode, nemlig det å ta en indre beslutning å holde fast ved den. Eksempler på situasjoner hvor jeg tror dette er eneste løsningen er røykeslutt, vektnedgang, avslutte rusmisbruk, slutte med selvskading - og avslutte kontakt med personer som har destruktiv virkning på ditt liv totalt sett.

Jeg tenker at du må tåle lysten til å kontakte ham, savnet etter ham, opptattheten din av ham osv. osv. - men dersom du ønsker å komme videre med livet ditt, så må du avstå fra å ha konkret kontakt med ham.

Så enkelt - og så vanskelig.

[frosken]

Jeg har gått i terapi i 8 år og vet alltid hva psykologen min kommer til å svare meg på forskjellige spørsmål/problematikk.

Hvis jeg hadde kvernet rundt problemstillingen slik du gjør, uten å egentlig ville finne en løsning (du har fått mange råd, men følger dem ikke) så hadde hun kort og godt sagt til meg: "Få deg et liv".

''Hvis jeg hadde kvernet rundt problemstillingen slik du gjør, uten å egentlig ville finne en løsning (du har fått mange råd, men følger dem ikke) så hadde hun kort og godt sagt til meg: "Få deg et liv".''

Fantastisk kommentar! Den kan nok være relavant i adskillige situasjoner for både den ene og den andre.

[Gjest Cinnamongirl]

Det kan godt hende det er noe med meg som gjør at jeg sørger så lenge og ikke klarer å bryte båndene. Like fullt tror jeg at det fra min side faktisk er mr.right - han har alt det jeg ønsker av en mann i livet, absolutt alt. Og da er det vanskelig å gi slipp...

Hvis han ikke vil ha deg så er han jo ikke mr right. Han er ikke den personen du drømmer om.

Jeg tror du fremdeles lurer på om dere har noe usnakket - du tenker at dere har jo egentlig aldri snakket ut og om dere kanskje kunne hatt et ordentlig forhold. Stemmer det?

Bestem deg for å ta den praten da - og så kan du etterpå virkelig gå videre.

[Gjest germinate]

Du forklarer godt

Jeg skjønner at jeg må stoppe all kontakt. Jeg vet jo at å treffe han gjør at jeg aldri kommer videre.

Kanskje du skulle jobbet konkret med å følge froskens råd - bestemme deg for å akseptere at han ikke er følelsesmessig interessert i deg.

Vil du virkelig bruke enda lang tid på gå gruble over noe du ikke har kontroll på, og kaste bort denne tiden av livet ditt?

Om du er så klok og følger froskens råd kan du om en stund lene deg tilbake og tenke på at du var klok som ikke fulgte følelsene dine og ødela ytterligere lang tid av livet ditt for en kamp du uansett kommer til å tape (du taper faktisk om du til slutt får han også - for han elsker deg ikke).

Jeg har stor forståelse for at det ikke er lett for deg. Jeg skjønner at dette er svært vanskelig for deg. Men jeg tror ikke du kommer videre før du gjør som frosken sier.

Jeg har også gått (og går) i terapi, slik som "psyk av alt". Jeg har kjempet, balt og strevd på samme måte som deg i lang tid - rett og slett fordi jeg ikke klarte å akseptere. Når jeg først klarte å akseptere, kom jeg meg videre. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg oppdaget det heller. Hadde jeg vært i din situasjon nå, ville jeg definitivt ha gjort nettopp som frosken sier.

Ikke pin deg selv mer på denne måten, huuf. Han er ikke verd det, og du er verd så utrolig mye, mye mer. Det har du vist oss :-)

[Angustia]

Kanskje du skulle jobbet konkret med å følge froskens råd - bestemme deg for å akseptere at han ikke er følelsesmessig interessert i deg.

Vil du virkelig bruke enda lang tid på gå gruble over noe du ikke har kontroll på, og kaste bort denne tiden av livet ditt?

Om du er så klok og følger froskens råd kan du om en stund lene deg tilbake og tenke på at du var klok som ikke fulgte følelsene dine og ødela ytterligere lang tid av livet ditt for en kamp du uansett kommer til å tape (du taper faktisk om du til slutt får han også - for han elsker deg ikke).

Jeg har stor forståelse for at det ikke er lett for deg. Jeg skjønner at dette er svært vanskelig for deg. Men jeg tror ikke du kommer videre før du gjør som frosken sier.

Jeg har også gått (og går) i terapi, slik som "psyk av alt". Jeg har kjempet, balt og strevd på samme måte som deg i lang tid - rett og slett fordi jeg ikke klarte å akseptere. Når jeg først klarte å akseptere, kom jeg meg videre. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg oppdaget det heller. Hadde jeg vært i din situasjon nå, ville jeg definitivt ha gjort nettopp som frosken sier.

Ikke pin deg selv mer på denne måten, huuf. Han er ikke verd det, og du er verd så utrolig mye, mye mer. Det har du vist oss :-)

Kloke ord, signeres

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ut fra ditt innlegg forstår jeg at du nå har valgt å fortsette livet i et annet spor. Et spor som ikke inkluderer han.

Hvordan kan en klare å ikke tenke på en rød elefant?

Ja, svaret er som du allerede har tenkt, nemlig å fokusere på noe annet. Når tankene på han kommer, skal du bare la dem seile forbi. Ikke prøve å skyve dem vekk, ei heller prøve å holde dem fast. La dem bare passerer uten å bry deg om dem - omtrent som det var et program på P4.

Du kan lese tråden "Oslo S"

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4205029

[Gjest germinate]

Kloke ord, signeres

Takk :-)