NHD - har du noen konkrete tips?

[huuff]

Psykologen din har helt rett, du ER slem mot deg selv. Og det har du fått tilbakemeldinger på uttallige ganger her på dol. Hver gang du svarer ham, så nedverdiger du deg selv. For du vet at han ikke vil ha deg.

Jeg tror nok dette må være fokuset ditt fremover. Det er ikke Han som er viktig. Det er din egen selvfølelse det er noe galt med. Du må lære å bli glad i deg selv for å komme videre. Du er som en selvskader, som tillater deg å bli såret gang på gang på gang.

Jeg vet... Jeg er veldig standhaftig og kjemper for å få det jeg vil ha og blir helt satt ut når jeg ikke har kontroll. Og ikke for å være innbilsk, men jeg skjønner ikke HVORFOR når han synes jeg er snill og fin og vi har den kjemien.

[huuff]

Dersom du er flink til å unngå å treffe han fremover, så vil tiden hjelpe deg. Til neste sommer er du lykkelig igjen:-)

Lykke til!

Tusen takk - jeg håper du har rett! Hadde jeg visst hvilket år dette skulle bli for et år siden, så hadde jeg blitt i senga for godt...

[huuff]

Jeg har gått i terapi i 8 år og vet alltid hva psykologen min kommer til å svare meg på forskjellige spørsmål/problematikk.

Hvis jeg hadde kvernet rundt problemstillingen slik du gjør, uten å egentlig ville finne en løsning (du har fått mange råd, men følger dem ikke) så hadde hun kort og godt sagt til meg: "Få deg et liv".

Ja, det er jo på det nivået jeg er nå - jeg har ikke noe liv.

[huuff]

I enkelte sammenhenger har jeg egentlig bare tro på en metode, nemlig det å ta en indre beslutning å holde fast ved den. Eksempler på situasjoner hvor jeg tror dette er eneste løsningen er røykeslutt, vektnedgang, avslutte rusmisbruk, slutte med selvskading - og avslutte kontakt med personer som har destruktiv virkning på ditt liv totalt sett.

Jeg tenker at du må tåle lysten til å kontakte ham, savnet etter ham, opptattheten din av ham osv. osv. - men dersom du ønsker å komme videre med livet ditt, så må du avstå fra å ha konkret kontakt med ham.

Så enkelt - og så vanskelig.

Takk - og jeg vet, jeg vet... Jeg er bare helt avhengig av den gode følelsen jeg har ved kontakt med han. Og vet jo at å bli kvitt en avhengighet koster og gjør vondt.

[huuff]

Hvis han ikke vil ha deg så er han jo ikke mr right. Han er ikke den personen du drømmer om.

Jeg tror du fremdeles lurer på om dere har noe usnakket - du tenker at dere har jo egentlig aldri snakket ut og om dere kanskje kunne hatt et ordentlig forhold. Stemmer det?

Bestem deg for å ta den praten da - og så kan du etterpå virkelig gå videre.

Ja, jeg skulle gjerne fått vite hvorfor. Det hadde vært lettere å forholde seg til. Jeg mener at han er den rette fra mn side- han er drømmemannen:)

[huuff]

Kanskje du skulle jobbet konkret med å følge froskens råd - bestemme deg for å akseptere at han ikke er følelsesmessig interessert i deg.

Vil du virkelig bruke enda lang tid på gå gruble over noe du ikke har kontroll på, og kaste bort denne tiden av livet ditt?

Om du er så klok og følger froskens råd kan du om en stund lene deg tilbake og tenke på at du var klok som ikke fulgte følelsene dine og ødela ytterligere lang tid av livet ditt for en kamp du uansett kommer til å tape (du taper faktisk om du til slutt får han også - for han elsker deg ikke).

Jeg har stor forståelse for at det ikke er lett for deg. Jeg skjønner at dette er svært vanskelig for deg. Men jeg tror ikke du kommer videre før du gjør som frosken sier.

Jeg har også gått (og går) i terapi, slik som "psyk av alt". Jeg har kjempet, balt og strevd på samme måte som deg i lang tid - rett og slett fordi jeg ikke klarte å akseptere. Når jeg først klarte å akseptere, kom jeg meg videre. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg oppdaget det heller. Hadde jeg vært i din situasjon nå, ville jeg definitivt ha gjort nettopp som frosken sier.

Ikke pin deg selv mer på denne måten, huuf. Han er ikke verd det, og du er verd så utrolig mye, mye mer. Det har du vist oss :-)

Takk for et fint svar! Jeg skal lese det flere ganger og minne meg selv på disse ordene. Fint at du har kommet videre.

[huuff]

Ut fra ditt innlegg forstår jeg at du nå har valgt å fortsette livet i et annet spor. Et spor som ikke inkluderer han.

Hvordan kan en klare å ikke tenke på en rød elefant?

Ja, svaret er som du allerede har tenkt, nemlig å fokusere på noe annet. Når tankene på han kommer, skal du bare la dem seile forbi. Ikke prøve å skyve dem vekk, ei heller prøve å holde dem fast. La dem bare passerer uten å bry deg om dem - omtrent som det var et program på P4.

Du kan lese tråden "Oslo S"

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4205029

Jeg har dessverre ikke noe valg - jeg kan ikke basere livet mitt på de små øyeblikkene med han.

Jeg skal lese tråden og prøve å la tankene seile og ikke gro som nå

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg vet... Jeg er veldig standhaftig og kjemper for å få det jeg vil ha og blir helt satt ut når jeg ikke har kontroll. Og ikke for å være innbilsk, men jeg skjønner ikke HVORFOR når han synes jeg er snill og fin og vi har den kjemien.

''Jeg er veldig standhaftig og kjemper for å få det jeg vil ha og blir helt satt ut når jeg ikke har kontroll. Og ikke for å være innbilsk, men jeg skjønner ikke HVORFOR når han synes jeg er snill og fin og vi har den kjemien''

Det er ikke riktig at du har kjempet hardt. Hvorfor skal han kunne ta deg alvorlig, når du står med det ene beinet i et annet forhold?

Du har ikke vist at du er standhaftig.

[huuff]

''Jeg er veldig standhaftig og kjemper for å få det jeg vil ha og blir helt satt ut når jeg ikke har kontroll. Og ikke for å være innbilsk, men jeg skjønner ikke HVORFOR når han synes jeg er snill og fin og vi har den kjemien''

Det er ikke riktig at du har kjempet hardt. Hvorfor skal han kunne ta deg alvorlig, når du står med det ene beinet i et annet forhold?

Du har ikke vist at du er standhaftig.

Nei, det var vel et feil ord å bruke. Jeg mener mer at jeg blir veldig opphengt i å få til det jeg ønsker - eller noe i den duren

[Gjest Ladytron]

Ut fra ditt innlegg forstår jeg at du nå har valgt å fortsette livet i et annet spor. Et spor som ikke inkluderer han.

Hvordan kan en klare å ikke tenke på en rød elefant?

Ja, svaret er som du allerede har tenkt, nemlig å fokusere på noe annet. Når tankene på han kommer, skal du bare la dem seile forbi. Ikke prøve å skyve dem vekk, ei heller prøve å holde dem fast. La dem bare passerer uten å bry deg om dem - omtrent som det var et program på P4.

Du kan lese tråden "Oslo S"

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4205029

Likte "Oslo S" tråden veldig godt

[Gjest Nickløsheletida]

Nei, det var vel et feil ord å bruke. Jeg mener mer at jeg blir veldig opphengt i å få til det jeg ønsker - eller noe i den duren

Det er ikke slik at man kan oppnå alt man ønsker her i livet dessverre. Kanskje er det du trenger å lære deg.

Så er spørsmålet om du ville valgt han om han hadde ønsket deg, eller om du fortsatt ville hatt problemer meg å gi slipp på samboeren din og historien dere har sammen. Slik jeg har oppfattet deg, er jeg slett ikke sikker på om du hadde det.

[Gjest Ladytron]

Jeg har gått i terapi i 8 år og vet alltid hva psykologen min kommer til å svare meg på forskjellige spørsmål/problematikk.

Hvis jeg hadde kvernet rundt problemstillingen slik du gjør, uten å egentlig ville finne en løsning (du har fått mange råd, men følger dem ikke) så hadde hun kort og godt sagt til meg: "Få deg et liv".

Jeg kan på sett og vis kjenne meg igjen i huuff sine problemstillinger (spesielt det med å stå fast, søke råd, men ikke klare å følge dem opp). Synes svaret ditt var veldig godt... Når den indre verden med grublerier og bekymringer blir dominerende, så er det nok på tide å få seg et liv.

[huuff]

Det er ikke slik at man kan oppnå alt man ønsker her i livet dessverre. Kanskje er det du trenger å lære deg.

Så er spørsmålet om du ville valgt han om han hadde ønsket deg, eller om du fortsatt ville hatt problemer meg å gi slipp på samboeren din og historien dere har sammen. Slik jeg har oppfattet deg, er jeg slett ikke sikker på om du hadde det.

Det siste du refererer til er forferdelig vanskelig. Jeg har hele tiden håpet at det kunne ordnet seg - bare jeg kunne glemt han andre. Vi er ikke et par altså, men har ønsket å se det an. Nå har han fått nok av å se på meg "sørge" over at jeg ikke får HAN.

[huuff]

Kanskje du skulle jobbet konkret med å følge froskens råd - bestemme deg for å akseptere at han ikke er følelsesmessig interessert i deg.

Vil du virkelig bruke enda lang tid på gå gruble over noe du ikke har kontroll på, og kaste bort denne tiden av livet ditt?

Om du er så klok og følger froskens råd kan du om en stund lene deg tilbake og tenke på at du var klok som ikke fulgte følelsene dine og ødela ytterligere lang tid av livet ditt for en kamp du uansett kommer til å tape (du taper faktisk om du til slutt får han også - for han elsker deg ikke).

Jeg har stor forståelse for at det ikke er lett for deg. Jeg skjønner at dette er svært vanskelig for deg. Men jeg tror ikke du kommer videre før du gjør som frosken sier.

Jeg har også gått (og går) i terapi, slik som "psyk av alt". Jeg har kjempet, balt og strevd på samme måte som deg i lang tid - rett og slett fordi jeg ikke klarte å akseptere. Når jeg først klarte å akseptere, kom jeg meg videre. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg oppdaget det heller. Hadde jeg vært i din situasjon nå, ville jeg definitivt ha gjort nettopp som frosken sier.

Ikke pin deg selv mer på denne måten, huuf. Han er ikke verd det, og du er verd så utrolig mye, mye mer. Det har du vist oss :-)

Jeg prøver!!!! å la tankene seile av gårde og akseptere sånn situasjonen er. Jeg kjørte akkurat forbi han. Jeg har abstinens - hele kroppen skriker etter han, og jeg er sykt sjalu på alle jenter som han kanskje har med å gjøre. Jeg har bare lyst til å gråte, er kvalm og får kvelningsfornemmelser i halsen etter å ha fått vite at en eks brukte 5!!!! år på å komme over han.

[Gjest germinate]

Jeg prøver!!!! å la tankene seile av gårde og akseptere sånn situasjonen er. Jeg kjørte akkurat forbi han. Jeg har abstinens - hele kroppen skriker etter han, og jeg er sykt sjalu på alle jenter som han kanskje har med å gjøre. Jeg har bare lyst til å gråte, er kvalm og får kvelningsfornemmelser i halsen etter å ha fått vite at en eks brukte 5!!!! år på å komme over han.

Ok. Skjønner det er vanskelig.

Lykke til, håper du kommer det videre.

[huuff]

Ok. Skjønner det er vanskelig.

Lykke til, håper du kommer det videre.

Takk for det:)

Må bare komme videre asap. Prøvde å få kontakt med han, men nå svarer han selvfølgelig ikke igjen. Det blir jo helt komisk...

[Gjest Elle30]

Har det som deg og skjønner så godt følelsene dine. Jeg og han er kjærester, men han sier aldri at han elsker meg og jeg tror ikke at han er kjæreste med meg av de riktige grunnene. Jeg er totalt oppslukt i han, så forelsket som jeg aldri har vært før og er på samme måte som du beskriver det. Vi har et avstandsforhold og jeg

er så stygg med meg selv at jeg sitter bare og venter på de sms og telefonene jeg får fra han. Er ikke så sosial og glad som før.

Er lei meg nesten hele tiden og har det ikke godt. Jeg skjønner jo at jeg bør kutte ut men klarer det ikke. Helt idiotisk. Lykke til til deg hvertfall

[Gjest Nesten sikker på det]

Jeg har hatt det som du. Eneste forskjell at det pågikk i mange flere år og jeg visste ikke om kona.

Jeg skulle gjerne blitt i senga et år etterpå eller nesten to...Heldigvis gikk ikke det.

Nå har jeg det atter VELDIG bra (fortsatt alene) og husker bare de dårlige sidene hans.

Klem...det går fint etter hvert:-)

[huuff]

Har det som deg og skjønner så godt følelsene dine. Jeg og han er kjærester, men han sier aldri at han elsker meg og jeg tror ikke at han er kjæreste med meg av de riktige grunnene. Jeg er totalt oppslukt i han, så forelsket som jeg aldri har vært før og er på samme måte som du beskriver det. Vi har et avstandsforhold og jeg

er så stygg med meg selv at jeg sitter bare og venter på de sms og telefonene jeg får fra han. Er ikke så sosial og glad som før.

Er lei meg nesten hele tiden og har det ikke godt. Jeg skjønner jo at jeg bør kutte ut men klarer det ikke. Helt idiotisk. Lykke til til deg hvertfall

Lykke til du også

Det høres leit ut å ha det sånn, men når dere er kjærester må dere kunne prate sammen?

[huuff]

Jeg har hatt det som du. Eneste forskjell at det pågikk i mange flere år og jeg visste ikke om kona.

Jeg skulle gjerne blitt i senga et år etterpå eller nesten to...Heldigvis gikk ikke det.

Nå har jeg det atter VELDIG bra (fortsatt alene) og husker bare de dårlige sidene hans.

Klem...det går fint etter hvert:-)

Takk - og jeg håper det. Jeg har skrevet her før at jeg ser sååå fram til den dagen han er borte for godt. Dit er det nok et stykke. Nå er jeg så desperat (desperat er aldri! bra) at jeg kunne sagt opp jobb og brukt egenkapital i bolig på et års reise eller noe. - Dette er noe begge vil, men han tydeligvis ikke med meg da...........

Fint å høre at du er back on track! (så er det bare et år i "senga" til for meg...)