NHD - har du noen konkrete tips?

[Gjest Elle30]

Lykke til du også

Det høres leit ut å ha det sånn, men når dere er kjærester må dere kunne prate sammen?

Ja vi kan jo det. Men han er frem og tilbake på hva han vil, mens jeg liksom bare sitter og venter og godtar.

[Gjest Nickløsheletida]

Takk - og jeg håper det. Jeg har skrevet her før at jeg ser sååå fram til den dagen han er borte for godt. Dit er det nok et stykke. Nå er jeg så desperat (desperat er aldri! bra) at jeg kunne sagt opp jobb og brukt egenkapital i bolig på et års reise eller noe. - Dette er noe begge vil, men han tydeligvis ikke med meg da...........

Fint å høre at du er back on track! (så er det bare et år i "senga" til for meg...)

Det jeg plutselig kom til å tenke på er at det snart er sommerferie igjen og jeg husker du drev på på samme måte før sommerferien i fjor også.

Er du sikker på at du ikke er så deprimert at du trenger medisiner? Jeg synes denne grublinga di har vart veldig lenge nå og jeg har problemer med forstå hvorfor du står fast så lenge, når det ikke er en du har hatt et langvarig fast forhold til, men bare en elsker.

Det må være noe annet som ligger bak, for såååå fantastisk kan ikke den mannen være.

[Gjest Nickløsheletida]

Det siste du refererer til er forferdelig vanskelig. Jeg har hele tiden håpet at det kunne ordnet seg - bare jeg kunne glemt han andre. Vi er ikke et par altså, men har ønsket å se det an. Nå har han fått nok av å se på meg "sørge" over at jeg ikke får HAN.

Du svarte egentlig ikke på spørsmålet.

Hvis du fikk HAN, ville du greid å bryte fullt og helt med samboeren da?

[huuff]

Ja vi kan jo det. Men han er frem og tilbake på hva han vil, mens jeg liksom bare sitter og venter og godtar.

Skjønner... Høres ikke bra ut. Les boka Hektet av Sidsel Gran. Det er nok det vi er - vi tilpasser oss, undergraver oss selv og håper og håper.

Håper det ordner seg:)

[huuff]

Det jeg plutselig kom til å tenke på er at det snart er sommerferie igjen og jeg husker du drev på på samme måte før sommerferien i fjor også.

Er du sikker på at du ikke er så deprimert at du trenger medisiner? Jeg synes denne grublinga di har vart veldig lenge nå og jeg har problemer med forstå hvorfor du står fast så lenge, når det ikke er en du har hatt et langvarig fast forhold til, men bare en elsker.

Det må være noe annet som ligger bak, for såååå fantastisk kan ikke den mannen være.

Jeg er nok deprimert - eller en slags følelse av sorg. Lite framtidspositiv. Og det er noe med vår/sommer for meg - da skal livet virkelig nytes og så begynner en på ny sirkel på høsten.

I fjor så husker jeg at dette måtte komme til en ordning. Da begynte utroskapen på 2.året, og det var mye mer vondt enn moro. Det ble jo ingen ordning, men så sprakk alt i høst. Det er jeg faktisk glad for - kunne ikke levd videre med dette. Så har jeg vært i "ingenmannsland" til nå.

At jeg er så hekta på en fyr som behandler meg sånn, undres jeg veldig over. Samtidig som jeg undres over hvordan han kan oppføre seg sånn mot meg. (Da jeg sier dette, vet jeg at jeg ikke har vært særlig bedre med min eks. - men jeg orker ikke å blande inn han mer. Vi setter helt strek.)

Etter vi har truffet hverandre - noe jeg opplever helt magisk - den kjemien + at jeg opplever meg selv så lykkelig, lett og glad, så blir han helt avvisende. Dette burde fått meg til å bli forbannet og ikke lei meg. Her er hele problemet.

[huuff]

Du svarte egentlig ikke på spørsmålet.

Hvis du fikk HAN, ville du greid å bryte fullt og helt med samboeren da?

Jeg hadde gjort alt for å få HAN. Samtidig som jeg ville prøvd å gjøre oppgjøret så mye i favør av eks som mulig. Han er for øvrig dritt lei å se meg sørge over "den drittsekken," som han sier og må gå videre.

[Gjest Nesten sikker på det]

Takk - og jeg håper det. Jeg har skrevet her før at jeg ser sååå fram til den dagen han er borte for godt. Dit er det nok et stykke. Nå er jeg så desperat (desperat er aldri! bra) at jeg kunne sagt opp jobb og brukt egenkapital i bolig på et års reise eller noe. - Dette er noe begge vil, men han tydeligvis ikke med meg da...........

Fint å høre at du er back on track! (så er det bare et år i "senga" til for meg...)

Beklager at jeg skrev det med to års depresjon. Dårlig trøst. Men ville bare frem til at det går bra til slutt:-)

Ikke lett å være menneske alltid, dessverre.

Ha en fin dag!