Rett til tilrettelegging på skolen

[Gjest maiapril]

''Mens venninna mi tilsynelatende får alt servert på et gullfat. Derfor er jeg sjalu og irritert''

Kan du ikke heller prøve og tenke at det først og fremst er barnet som får hjelp til barnets beste?

''Kan du ikke heller prøve og tenke at det først og fremst er barnet som får hjelp til barnets beste?''

Jo, det er jo det jeg får tenke. Men akkurat nå kan jeg ikke fri meg fra tanken om at det er urettferdig. Vi hadde ikke behøvd å gå de rundene vi har gjort, og brukt så mye energi og krefter som vi har gjort. For ungen vår hadde fått hjelp alikevel. Skjønner?

[AAA]

''Jeg forstår ikke hvordan du kan greie å vinkle dette negativt? Dette er tiltak som kan bidra til å forebygge at man senere må sette inn spesialpedagogiske tiltak.''

Tja... Sjalusi? En følelse av urettferdighet? Vi foreldre har virkelig stått på for dattera vår for å få henne utredet slik at hun kunne få riktige diagnose og derfor rett til tilrettelegging på skolen. Så får venninna mi og sønnen hennes alt opp i hendene uten å løfte en finger? Han fikk hjelp og tilrettelegging fordi skolen mente at han trengte det. Han er ikke utredet og har ingen diagnose. Er "bare" en slow learner og en med dårlig språk.

Men jeg er nok en smule irritert på venninna mi i utgangspunktet.

?

Er ikke "slow learner" og dårlig språk god nok grunn til å få tilrettelegging? Hadde problemet hatt et navn hadde det vært OK, men når det "bare" er problemer uten at det heter noe, så fortjener det ikke barnet noe hjelp?

Jeg forstår deg ikke, sorry.

[Gjest maiapril]

Det kan jo være mye du ikke vet, fordi om du tror du vet alt.

Hvis både du og venninna di får hjelp til deres barn, så bør du være glad og fornøyd med det.

Jeg synes det er merkelig ikke å unne venninna og sønnen den hjelpen de kan få. Hva slags venninneforhold er det?

''Det kan jo være mye du ikke vet, fordi om du tror du vet alt.''

Haha, det er tydelig at du ikke kjenner meg. Jeg er neimen ikke en person som tror jeg vet alt. Snarere tvert om!

Og venninneforholdet er i ferd med å fade vekk. Vi har hengt sammen som erteris siden ungene var babyer, men etter skilsmissen hennes for et par år siden, forandret hun veldig personlighet.

Og for å gjøre en ting klart; Jeg er ikke sjalu på sønnen hennes fordi han får hjelp, men på _moren_ fordi hun ikke har behøvd å anstrenge seg i det hele tatt, slik jeg har måttet. (Denne påstanden om at sønnen ikke har trengt eller trenger utredning er fra moren selv. Han får hjelp uansett. Noe som selvsagt er bra for gutten.)

[Gjest maiapril]

?

Er ikke "slow learner" og dårlig språk god nok grunn til å få tilrettelegging? Hadde problemet hatt et navn hadde det vært OK, men når det "bare" er problemer uten at det heter noe, så fortjener det ikke barnet noe hjelp?

Jeg forstår deg ikke, sorry.

Du og dere har nok misforstått. Jeg har vel ikke uttrykt meg godt nok, da. Poenget mitt er at jeg er sjalu på moren fordi hun har fått hjelp til ungen sin uten å anstrenge seg, slik jeg har måttet gjøre veldig for å få hjelp til mitt.

Men HERREGUUUUD, glem det! Drit i det! Faen....!

[frosken]

''Det er ikke diagnose - men reelt behov for tilrettelegging - som er avgjørende.''

Javel ja. Så hvorfor er det så himla viktig å få diagnose da? Er ikke det for å få riktig hjelp?

Føler all utredning og styr vi har hatt med jenta vår bare er totalt bortkastet da, siden hun likevel og uansett ville fått hjelp? Hva f.. er da vitsen med diagnoser?

''Javel ja. Så hvorfor er det så himla viktig å få diagnose da? Er ikke det for å få riktig hjelp?

Føler all utredning og styr vi har hatt med jenta vår bare er totalt bortkastet da, siden hun likevel og uansett ville fått hjelp? Hva f.. er da vitsen med diagnoser?''

I forhold til skolesystemet, så er det viktige å vite hva slags innvirkning på læremulighetene barnets vansker gir. Det er ikke skolevesenet som evt. skal behandle barnet om barnet trenger behandling, det er en oppgave for helsevesenet. I skolevesenet har i utgangspunktet alle barn rett på undervisning i samsvar med sine forutsetninger - og dersom det foreligger forhold som vanskeliggjør læring, så skal dette forsøkes avhjelpes uansett hva som er årsaken.

[Gjest maiapril]

''Javel ja. Så hvorfor er det så himla viktig å få diagnose da? Er ikke det for å få riktig hjelp?

Føler all utredning og styr vi har hatt med jenta vår bare er totalt bortkastet da, siden hun likevel og uansett ville fått hjelp? Hva f.. er da vitsen med diagnoser?''

I forhold til skolesystemet, så er det viktige å vite hva slags innvirkning på læremulighetene barnets vansker gir. Det er ikke skolevesenet som evt. skal behandle barnet om barnet trenger behandling, det er en oppgave for helsevesenet. I skolevesenet har i utgangspunktet alle barn rett på undervisning i samsvar med sine forutsetninger - og dersom det foreligger forhold som vanskeliggjør læring, så skal dette forsøkes avhjelpes uansett hva som er årsaken.

Ja, det er jo kjempefint at det er sånn.

Jeg tror nå at venninna mi ikke har sagt hele sannheten til meg. Men det må hun jo få lov til. Man velger jo selv hva en vil si til hvem. Men jeg angrer jo nå på at jeg har vært åpen ovenfor henne om min unge. Og at jeg har vært åpen i forhold til helsevesentet og alt. Her inne også. Tror jeg går og legger meg, så kanskje-kanskje jeg er i bedre form i morra igjen. For nå er jeg ikke det... Men det driter vel alle i. Her prøver jeg å være normal, men greier ikke det på nettforum tydeligvis . Det skinner gjennom gang på gang at jeg er en idiot, og jeg kan vel ikke forsøke å starte nye alias gang på gang heller. Så bye bye. Igjen.

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, det er jo kjempefint at det er sånn.

Jeg tror nå at venninna mi ikke har sagt hele sannheten til meg. Men det må hun jo få lov til. Man velger jo selv hva en vil si til hvem. Men jeg angrer jo nå på at jeg har vært åpen ovenfor henne om min unge. Og at jeg har vært åpen i forhold til helsevesentet og alt. Her inne også. Tror jeg går og legger meg, så kanskje-kanskje jeg er i bedre form i morra igjen. For nå er jeg ikke det... Men det driter vel alle i. Her prøver jeg å være normal, men greier ikke det på nettforum tydeligvis . Det skinner gjennom gang på gang at jeg er en idiot, og jeg kan vel ikke forsøke å starte nye alias gang på gang heller. Så bye bye. Igjen.

Nå er du barnslig.

[Gjest maiapril]

Nå er du barnslig.

Ja, jeg vet. Tåler ikke så mye jeg, serru.

[Gjest maiapril]

Nå er du barnslig.

Jeg er sikkert et av de barna som burde blitt fanget opp og gitt hjelp da jeg var liten. Men som jeg allerede har vært inne på; det er forskjell på folk. Noen får det lett, andre ikke.

[frosken]

Ja, det er jo kjempefint at det er sånn.

Jeg tror nå at venninna mi ikke har sagt hele sannheten til meg. Men det må hun jo få lov til. Man velger jo selv hva en vil si til hvem. Men jeg angrer jo nå på at jeg har vært åpen ovenfor henne om min unge. Og at jeg har vært åpen i forhold til helsevesentet og alt. Her inne også. Tror jeg går og legger meg, så kanskje-kanskje jeg er i bedre form i morra igjen. For nå er jeg ikke det... Men det driter vel alle i. Her prøver jeg å være normal, men greier ikke det på nettforum tydeligvis . Det skinner gjennom gang på gang at jeg er en idiot, og jeg kan vel ikke forsøke å starte nye alias gang på gang heller. Så bye bye. Igjen.

Jeg skjønner at du blir såret av om din venninne på den ene siden gjerne vil at du skal fortelle om ditt barn, mens hun samtidig forteller "halve sannheter" om sitt eget.

[Gjest maiapril]

Jeg skjønner at du blir såret av om din venninne på den ene siden gjerne vil at du skal fortelle om ditt barn, mens hun samtidig forteller "halve sannheter" om sitt eget.

Nemlig!

[Dorthe]

Da har de vurdert det slik at hennes barn trengte det mer enn ditt barn. Det skal ikke være slik at bare den som roper høyest skal få hjelp.

Jeg har god erfaring med at de som skriker høyest får best hjelp nettopp fordi jeg er flink til å skrike. Og når jeg blir sliten av å skrike så skjer ingenting, da har jeg pause en periode og så må jeg begynne igjen ellers så sklir ting ut. Det er kjempeurettferdig og helt feil, men det er dessverre måten å få til ting på.

[frosken]

Jeg har god erfaring med at de som skriker høyest får best hjelp nettopp fordi jeg er flink til å skrike. Og når jeg blir sliten av å skrike så skjer ingenting, da har jeg pause en periode og så må jeg begynne igjen ellers så sklir ting ut. Det er kjempeurettferdig og helt feil, men det er dessverre måten å få til ting på.

''. Det er kjempeurettferdig og helt feil, men det er dessverre måten å få til ting på.

''

Min erfaring er at det finnes vesentlig bedre måter å oppnå nødvendig hjelp på.

[Gjest mamma til jente med adhd...]

Datteren min får ingen hjelp på skolen tross en adhd diagnose...

[....AV]

Er dette samme skole? Samme lærer?

Som flere sier her er det behovet for tilrettelegging som skal være avgjørende, ikke først og fremst diagnose. Hvis du føler barnet ditt ikke får nok hjelp før diagnosen er klar, må du klage på det, ikke på at andre får den hjelpen de skal ha.

En diagnose vil ha andre fordeler, f.eks. kan tilretteleggingeng bli mer målrettet og dermed bedre for barnet, dere foreldre vil få større kunnskap om hvordan dere kan hjelpe barnet på andre områder i livet enn skole etc.

Men jeg skjønner at du er skuffet og lei deg hvis du føler at du må kjempe for ting andre ikke må kjempe for, det er jo naturlig. Jeg tenker at det er like greit å sette ord på slike følelser, for de er der jo. Men så må man samtidig prøve å tenke rasjonelt og komme seg videre uten å bli bitter, men heller jobbe videre for å oppnå best mulig resultat.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg har god erfaring med at de som skriker høyest får best hjelp nettopp fordi jeg er flink til å skrike. Og når jeg blir sliten av å skrike så skjer ingenting, da har jeg pause en periode og så må jeg begynne igjen ellers så sklir ting ut. Det er kjempeurettferdig og helt feil, men det er dessverre måten å få til ting på.

Jeg skrek ikke for å få hjelp, det gikk helt av seg selv.

[Gjest Psyk av alt]

Ja, det kan hende. Jeg har hele tida vært åpen med henne om mitt barn, og da sårer det meg litt at hun ikke vil være like åpen om sitt barn mot meg. Men det skal sies at vi de siste to årene har glidd litt fra hverandre. Mange grunner til det som jeg ikke vil komme inn på her. Men uttrykket Besserwisser passer utmerket på henne...

Kanskje du bør skille mellom at vennskapet mellom din venninne og deg og irritasjonen over at noen barn får hjelp i hue og ræva.

[Gjest togli]

''Jeg forstår ikke hvordan du kan greie å vinkle dette negativt? Dette er tiltak som kan bidra til å forebygge at man senere må sette inn spesialpedagogiske tiltak.''

Tja... Sjalusi? En følelse av urettferdighet? Vi foreldre har virkelig stått på for dattera vår for å få henne utredet slik at hun kunne få riktige diagnose og derfor rett til tilrettelegging på skolen. Så får venninna mi og sønnen hennes alt opp i hendene uten å løfte en finger? Han fikk hjelp og tilrettelegging fordi skolen mente at han trengte det. Han er ikke utredet og har ingen diagnose. Er "bare" en slow learner og en med dårlig språk.

Men jeg er nok en smule irritert på venninna mi i utgangspunktet.

Jeg skjønner at ting kan føles urettferdig - iallefall når man er irritert på vedkommende i utgangspunktet

Det jeg tror er viktig er at du ikke tenker at barnet ditt får _mindre_ hjelp pga barnet hennes. De to sakene henger ikke sammen....

[Gjest togli]

Datteren min får ingen hjelp på skolen tross en adhd diagnose...

Hvor er PPT? Jeg opplever at foreldre ofte må stå på og mase for å få det deres barn har krav på, så ikke la ting skure og gå, men still forventninger både til skolen og til PPT, og vær vaktbikkjer!

[Gjest maiapril]

Hvor er PPT? Jeg opplever at foreldre ofte må stå på og mase for å få det deres barn har krav på, så ikke la ting skure og gå, men still forventninger både til skolen og til PPT, og vær vaktbikkjer!

Du er døv og vet ikke hva PPT er? LOL