Rett til tilrettelegging på skolen

[double]

Jeg er sikkert et av de barna som burde blitt fanget opp og gitt hjelp da jeg var liten. Men som jeg allerede har vært inne på; det er forskjell på folk. Noen får det lett, andre ikke.

Det gagner deg ikke å være bitter.

[Dorthe]

Det er ille. Ville bare poengtere at det ikke alltid er slik at man må skrike/være resurssterk for å få hjelp.

Jeg skriker altså ikke, men jeg ringer og har mast mye.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg skriker altså ikke, men jeg ringer og har mast mye.

Nei, jeg skjønte det.

[Gjest maiapril]

Det gagner deg ikke å være bitter.

Nei, jeg vet.

[Gjest maiapril]

Jeg lar meg ikke tas jeg skjønner du.

Og jeg har lest hele innlegget ditt, faktisk hele tråden, og er vel egentlig på linje med de fleste her.

Synes det virker veldig slitsomt å være sjalu og irritert over dette. Og synes det er synd at det er ulik praksis fra kommune til kommune. Hvis ditt barn virkelig trenger hjelp.

Jeg har selv opplevd sjalusi over at mitt barn fikk tilrettelegging og synes det er ille. Jeg ville heller hatt et barn som ikke trente tilrettelegging. Har hatt uttalelser fra perifere foreldre som ikke kjente mitt barn om at jeg var resurssterk og derfor fikk rask hjelp.

Vel, hvis du hadde lest tråden så hadde du sett at ungen min får hjelp og tilrettelegging i skolesituasjoner. Og at både hun og dattera mi ikke går på samme skoler, men bor i samme kommune.

Min bitterhet går ut på at det har virket som om vi har måttet kjempe for hjelpen, mens venninna mi bare har fått hjelp til sønnen sin opp i fanget uten å løfte en finger. Jeg er ikke sjalu på gutten, men på mora.

Men ingen forstår det her uansett. Men ikke døm, for dere vet ikke hva dere hadde gjort om dere gikk i mine sko. Historien er mye mer enn det som sies her, men jeg ser ingen grunn til å blottlegge meg totalt her inne.

Men nå skjønner jeg og har lært at alle barn med eller uten diagnoser har krav på hjelp og tilrettelegging på skolen. Og det er jo selvsagt veldig bra.

At du selv har opplevd sjalusi fra andre fordi de mener at du har fått alt opp i hendene pga at du er ressurssterk, er ikke det samme som mitt problem og kan da ikke sammenlignes.

Min venninne er nemlig ikke spesielt ressurssterk. Og dessuten er jeg ikke sjalu lenger nå, men mer aksepterende ovenfor deres situasjon. Fordi jeg har lært av dere her inne i dag at støtte og tilrettelegging i _skole-sammenheng_ gjelder for alle barn, uavhengig av om de har diagnose eller ikke.

Jeg har bare følt at vi har kjempet så lenge og så mye for å bli trodd og hørt, men det gjelder nok mer utenfor skolesammenhengen kanskje. Selv om jeg alltid har vært til samarbeidsmøter med spes. ped. leder og kontaktlærer hver tredje måned (noen ganger oftere) ang. datteren min og hennes situasjon og trivsel på skolen.Slikt er veldig slitsomt for meg som har en del å slite med selv.

Men for all del, sitt der på deres høye hest og se ned på andre. Jeg driter i det. Jeg vet hva som er sannheten og virkeligheten i vår situasjon, ikke dere. Og jeg kjenner min venninne og hennes familie, det gjør ikke dere.

Det jeg bare synes er så rart, det er at hver gang jeg oppløfter kjeften min her inne får jeg mye motgang og ekle svar, uten at jeg vet hvorfor.

[Gjest maiapril]

''Men HERREGUUUUD, glem det! Drit i det! Faen....!''

Jøss, akkurat slik høres min 14 år gamle datter ut når hun ikke føler seg forstått også...

Ja, men så er jo jeg bare 14 år i hodet mitt også da.

Lurer på hvordan det går når mine egne barn drar forbi meg i alder, noe som vil skje allerede neste år.

[Gjest Psyk av alt]

Vel, hvis du hadde lest tråden så hadde du sett at ungen min får hjelp og tilrettelegging i skolesituasjoner. Og at både hun og dattera mi ikke går på samme skoler, men bor i samme kommune.

Min bitterhet går ut på at det har virket som om vi har måttet kjempe for hjelpen, mens venninna mi bare har fått hjelp til sønnen sin opp i fanget uten å løfte en finger. Jeg er ikke sjalu på gutten, men på mora.

Men ingen forstår det her uansett. Men ikke døm, for dere vet ikke hva dere hadde gjort om dere gikk i mine sko. Historien er mye mer enn det som sies her, men jeg ser ingen grunn til å blottlegge meg totalt her inne.

Men nå skjønner jeg og har lært at alle barn med eller uten diagnoser har krav på hjelp og tilrettelegging på skolen. Og det er jo selvsagt veldig bra.

At du selv har opplevd sjalusi fra andre fordi de mener at du har fått alt opp i hendene pga at du er ressurssterk, er ikke det samme som mitt problem og kan da ikke sammenlignes.

Min venninne er nemlig ikke spesielt ressurssterk. Og dessuten er jeg ikke sjalu lenger nå, men mer aksepterende ovenfor deres situasjon. Fordi jeg har lært av dere her inne i dag at støtte og tilrettelegging i _skole-sammenheng_ gjelder for alle barn, uavhengig av om de har diagnose eller ikke.

Jeg har bare følt at vi har kjempet så lenge og så mye for å bli trodd og hørt, men det gjelder nok mer utenfor skolesammenhengen kanskje. Selv om jeg alltid har vært til samarbeidsmøter med spes. ped. leder og kontaktlærer hver tredje måned (noen ganger oftere) ang. datteren min og hennes situasjon og trivsel på skolen.Slikt er veldig slitsomt for meg som har en del å slite med selv.

Men for all del, sitt der på deres høye hest og se ned på andre. Jeg driter i det. Jeg vet hva som er sannheten og virkeligheten i vår situasjon, ikke dere. Og jeg kjenner min venninne og hennes familie, det gjør ikke dere.

Det jeg bare synes er så rart, det er at hver gang jeg oppløfter kjeften min her inne får jeg mye motgang og ekle svar, uten at jeg vet hvorfor.

Jeg har lest hele tråden og synes du overveiende har fått gode svar.

Forøvrig synes jeg at det er du selv som er ufin, ref noen av svarene du har gitt meg. Og ingen av mine kommentarer til deg har vært stygge. Så det er mulig at du bør gå i deg selv.

Ingen her sitter på sin høye hest, skjønner ikke hvorfor du har oppfattet det slik. Ikke alle har vært enig med deg, men det kan ikke kalles hets. Slik er det jo, alle kan ikke ha samme mening.

Men du virker bitter og har selv vært ærlig på at du er sjalu, så det har vel en del reagert på.

Jeg reagerte på hvordan du stilte spørsmålet i begynnelsen av tråden, dette med hue og ræva. Det virker negativt og kan oppfattes urettferdig ovenfor andre som har fått hjelp.

Men det er bra at du har fått svar på det du i utgangspunktet, og fint at dere har hjelp til datteren din, det virket ikke som om dere hadde det i det hele tatt.

Uansett, lykke til, håper det går bra med henne!

[Gjest Psyk av alt]

Vel, hvis du hadde lest tråden så hadde du sett at ungen min får hjelp og tilrettelegging i skolesituasjoner. Og at både hun og dattera mi ikke går på samme skoler, men bor i samme kommune.

Min bitterhet går ut på at det har virket som om vi har måttet kjempe for hjelpen, mens venninna mi bare har fått hjelp til sønnen sin opp i fanget uten å løfte en finger. Jeg er ikke sjalu på gutten, men på mora.

Men ingen forstår det her uansett. Men ikke døm, for dere vet ikke hva dere hadde gjort om dere gikk i mine sko. Historien er mye mer enn det som sies her, men jeg ser ingen grunn til å blottlegge meg totalt her inne.

Men nå skjønner jeg og har lært at alle barn med eller uten diagnoser har krav på hjelp og tilrettelegging på skolen. Og det er jo selvsagt veldig bra.

At du selv har opplevd sjalusi fra andre fordi de mener at du har fått alt opp i hendene pga at du er ressurssterk, er ikke det samme som mitt problem og kan da ikke sammenlignes.

Min venninne er nemlig ikke spesielt ressurssterk. Og dessuten er jeg ikke sjalu lenger nå, men mer aksepterende ovenfor deres situasjon. Fordi jeg har lært av dere her inne i dag at støtte og tilrettelegging i _skole-sammenheng_ gjelder for alle barn, uavhengig av om de har diagnose eller ikke.

Jeg har bare følt at vi har kjempet så lenge og så mye for å bli trodd og hørt, men det gjelder nok mer utenfor skolesammenhengen kanskje. Selv om jeg alltid har vært til samarbeidsmøter med spes. ped. leder og kontaktlærer hver tredje måned (noen ganger oftere) ang. datteren min og hennes situasjon og trivsel på skolen.Slikt er veldig slitsomt for meg som har en del å slite med selv.

Men for all del, sitt der på deres høye hest og se ned på andre. Jeg driter i det. Jeg vet hva som er sannheten og virkeligheten i vår situasjon, ikke dere. Og jeg kjenner min venninne og hennes familie, det gjør ikke dere.

Det jeg bare synes er så rart, det er at hver gang jeg oppløfter kjeften min her inne får jeg mye motgang og ekle svar, uten at jeg vet hvorfor.

...det du i utgangspunktet spurte om, skulle det stå.

[Gjest maiapril]

Jeg har lest hele tråden og synes du overveiende har fått gode svar.

Forøvrig synes jeg at det er du selv som er ufin, ref noen av svarene du har gitt meg. Og ingen av mine kommentarer til deg har vært stygge. Så det er mulig at du bør gå i deg selv.

Ingen her sitter på sin høye hest, skjønner ikke hvorfor du har oppfattet det slik. Ikke alle har vært enig med deg, men det kan ikke kalles hets. Slik er det jo, alle kan ikke ha samme mening.

Men du virker bitter og har selv vært ærlig på at du er sjalu, så det har vel en del reagert på.

Jeg reagerte på hvordan du stilte spørsmålet i begynnelsen av tråden, dette med hue og ræva. Det virker negativt og kan oppfattes urettferdig ovenfor andre som har fått hjelp.

Men det er bra at du har fått svar på det du i utgangspunktet, og fint at dere har hjelp til datteren din, det virket ikke som om dere hadde det i det hele tatt.

Uansett, lykke til, håper det går bra med henne!

Takk for det.

Jeg er ekstremt sårbar på nett, jeg blir nærmest paranoid når jeg oppfatter at noen er ekle med meg uten grunn. Og da vil jeg ta igjen, siden jeg mener at det ikke er fortjent. Men når jeg vet at jeg har gjort meg fortjent til kritikk og ekle kommentarer er det helt i orden, for da har jeg jo selv først vært ufin mot andre uten grunn. Men mest er jeg vel "fyrstikk-sint" på nett. Tenner lett, men slukner fort.

Beklager at jeg har såret deg og andre i denne tråden.

[Gjest Psyk av alt]

Takk for det.

Jeg er ekstremt sårbar på nett, jeg blir nærmest paranoid når jeg oppfatter at noen er ekle med meg uten grunn. Og da vil jeg ta igjen, siden jeg mener at det ikke er fortjent. Men når jeg vet at jeg har gjort meg fortjent til kritikk og ekle kommentarer er det helt i orden, for da har jeg jo selv først vært ufin mot andre uten grunn. Men mest er jeg vel "fyrstikk-sint" på nett. Tenner lett, men slukner fort.

Beklager at jeg har såret deg og andre i denne tråden.

Og beklager hvis du synes at jeg har vært krass med dette hue og ræva greiene :-)

Jeg husker helt i starten når jeg begynte å skrive her. Da gikk jeg rett i kjelleren hvis jeg fikk negative svar, fikk nesten ikke sove. Jeg gikk da en runde med meg selv om jeg skulle droppe å delta her inne, men bestemte meg for å fortsette, nettopp fordi jeg var så følsom, jeg var det ikke bare her på nett men i RL også. Og jeg har trent opp hudtykkelsen veldig og det har vært positivt for meg i det virkelige liv også.

Nå bryr jeg meg ikke over teite, spydige svar, og det er sunt for meg :-) Veldig god trening har jeg fått her inne.

Kanskje du skal gjøre som meg? Tenke etter om du egentlig får noe positivt av å delta her eller om du skal droppe det? Som nevnt kan det være god trening, men du må vurdere det selv om du tåler å stå i det.

[frosken]

Takk for det.

Jeg er ekstremt sårbar på nett, jeg blir nærmest paranoid når jeg oppfatter at noen er ekle med meg uten grunn. Og da vil jeg ta igjen, siden jeg mener at det ikke er fortjent. Men når jeg vet at jeg har gjort meg fortjent til kritikk og ekle kommentarer er det helt i orden, for da har jeg jo selv først vært ufin mot andre uten grunn. Men mest er jeg vel "fyrstikk-sint" på nett. Tenner lett, men slukner fort.

Beklager at jeg har såret deg og andre i denne tråden.

''Og da vil jeg ta igjen, siden jeg mener at det ikke er fortjent.''

Jeg tror du burde velge en annen strategi. Det at du tar så kraftig igjen når du føler deg angrepet, gjør at det ofte er du som blir "den tapende" parten i tråden. Dine reaksjoner er såpass kraftige at folk ender med å legge mye bedre merke til dem enn den kommentaren som du reagerte på. I tillegg er du som du selv sier veldig følsom, og av og til oppfatter du nok kommentarer en del mer negativt enn de er ment.

Jeg lurer på om du kunne ha laget deg en "time-out regel" slik at du alltid tar noen timers pause før du evt. tillater deg å poste krasse svar. Dersom det går noen timer fra du har lest det du reagerer på, til du svarer, så vil du kanskje både tolke mer nyansert og svare litt mer "passende".

Jeg tror psyk av alt har rett i at dol kan virke som en fin treningsarena, men at man må vurdere hvorvidt deltagelse her bidrar negativt eller positivt totalt sett.

[frosken]

Dessuten - har du hørt om en lege som sette diagnose "matintoleranse"? Trodde det var altfor alternativt for dem...

Der er det enten IgE allergi eller så tåler man alt.

Det finner leger som er såpass alternative at de er opptatt av dette, bla Balder og 3M klinikken. Ulempen ved dem er at de nok har en tendens til å se matvareintoleranse enda oftere enn det er grunnlag for - men dersom du planlegger diettforsøk, så ville jeg ha gjort det i samarbeid med noen som har kompetanse på området.

[Gjest mamma til jente med adhd]

Det finner leger som er såpass alternative at de er opptatt av dette, bla Balder og 3M klinikken. Ulempen ved dem er at de nok har en tendens til å se matvareintoleranse enda oftere enn det er grunnlag for - men dersom du planlegger diettforsøk, så ville jeg ha gjort det i samarbeid med noen som har kompetanse på området.

Hun er testet for proteinintoleranse og slo ut på både gluten og melk (mest mot gluten).

Bor for langt borte fra Balder klinikken.

[frosken]

Hun er testet for proteinintoleranse og slo ut på både gluten og melk (mest mot gluten).

Bor for langt borte fra Balder klinikken.

Testen er langt fra sikker; også folk uten intoleranse tester positivt på den. Men om du mener at jenta fungerer mye bedre på diett, så kan det jo være verdt å prøve en lengre periode. Men hvorfor ikke oppsøke en ernæringsfysiolog fremfor en eller annen alternativ behandler? Ernæringsfysiologene vil kunne hjelpe til med å bygge opp et fullverdig kosthold.

[Gjest mamma til jente med adhd]

Testen er langt fra sikker; også folk uten intoleranse tester positivt på den. Men om du mener at jenta fungerer mye bedre på diett, så kan det jo være verdt å prøve en lengre periode. Men hvorfor ikke oppsøke en ernæringsfysiolog fremfor en eller annen alternativ behandler? Ernæringsfysiologene vil kunne hjelpe til med å bygge opp et fullverdig kosthold.

Ja jeg vet alt dette :-) men de finner ut mer og mer om lekk tarm, tarmbakterier osv. Se www.forskning.no

Vi er i en situasjon hvor vi rett og slett bare må prøve oss fram. Vil gjøre alt vi kan for datteren vår. Om vi til slutt må selge huset og flytte til et annet sted hvor hun kan få begynne på nytt.

[Gjest mamma til jente med adhd...]

Testen er langt fra sikker; også folk uten intoleranse tester positivt på den. Men om du mener at jenta fungerer mye bedre på diett, så kan det jo være verdt å prøve en lengre periode. Men hvorfor ikke oppsøke en ernæringsfysiolog fremfor en eller annen alternativ behandler? Ernæringsfysiologene vil kunne hjelpe til med å bygge opp et fullverdig kosthold.

glemte - jeg tror jeg vet mer enn en ernæringsfysiolog.... Har jo to barn med cøliaki og det var ikke mye de visste...

[Gjest mamma til jente med adhd]

glemte - jeg tror jeg vet mer enn en ernæringsfysiolog.... Har jo to barn med cøliaki og det var ikke mye de visste...

Eh - ernæringsfysiologene altså - som vi var hos da barna fikk cøliaki...

[frosken]

glemte - jeg tror jeg vet mer enn en ernæringsfysiolog.... Har jo to barn med cøliaki og det var ikke mye de visste...

Siden du har to barn med cøliaki, så har du sikkert nok kunnskap til å sørge for et fullverdig kosthold. Det stemmer nok at det er stor variasjon mht hvor kompetente (og engasjerte) ernæringsfysiologene er, men de som er opptatt nettopp av proteintoleranse mm vil nok ha ganske mye å bidra med, tror jeg.

Hvis du på noe tidspunkt ønsker veiledning, så kan du jo evt. kjøpe en konsultasjon pr telefon av en ernæringsfysiolog eller lege på et av de stedene som jobber med dette.

Som sagt, så er det kanskje et forsøk verdt - men samtidig mener jeg at disse fagmiljøene i årevis vært veldig (nesten religiøst) overbeviste om matvareintoleransenes betydning. Det er mange som har fått lange foredrag om lekk tarm, peptider, candida mm, har gjennomført langvarige diettforsøk og som har blitt friskest av å gå tilbake til et mer ordinært kosthold istedet for å fortsette med de alternative tilnærmingene.

[Gjest mamma til jente med adhd]

Siden du har to barn med cøliaki, så har du sikkert nok kunnskap til å sørge for et fullverdig kosthold. Det stemmer nok at det er stor variasjon mht hvor kompetente (og engasjerte) ernæringsfysiologene er, men de som er opptatt nettopp av proteintoleranse mm vil nok ha ganske mye å bidra med, tror jeg.

Hvis du på noe tidspunkt ønsker veiledning, så kan du jo evt. kjøpe en konsultasjon pr telefon av en ernæringsfysiolog eller lege på et av de stedene som jobber med dette.

Som sagt, så er det kanskje et forsøk verdt - men samtidig mener jeg at disse fagmiljøene i årevis vært veldig (nesten religiøst) overbeviste om matvareintoleransenes betydning. Det er mange som har fått lange foredrag om lekk tarm, peptider, candida mm, har gjennomført langvarige diettforsøk og som har blitt friskest av å gå tilbake til et mer ordinært kosthold istedet for å fortsette med de alternative tilnærmingene.

Jeg tror ikke at noen enda har "fasiten" så jeg er enig i at det er viktig med en sunn skepsis.

Men vi må hjelpe jenta vår nå - kan ikke vente til de er ferdige med forskningen. Da må vi prøve flere veier... Skole, familiesenter, naturterapeut etc...

Føler som sagt at det har gått feil vei i det siste - jeg når liksom ikke helt inn til å forstå henne. I går var vi på en tilstelning i nabobygda - det var feks tivoli. Hun hadde lyst til å være med storesøsteren og hennes venninner men de ville forståelig nok ikke ha henne med for lenge. Hun hadde spurt et par av de hun regner som venninner men de skulle gå med noen andre. Selvfølgelig forstår jeg at hun er lei seg for dette - vi gikk med henne jeg og mannen min.

Så treffer vi ei jente i klassen som hun har vært med en del og hun spør om jenta vår vil være med. Jeg regnet jo med at hun skulle bli glad - men hun ville nesten ikke. Hun tok et par karuseller med henne (etter overtalelser)men så var det nok. Jeg forstår ikke reaksjonene hennes - det er jo ikke rart hun har lite venner - hun forstår ikke at hun må benytte mulighetene, oppføre seg fint osv. Hun er "tvertimot" på så mange ting - reagerer motsatt av hva man skulle forvente.

[PieLill]

Men hvordan går det med henne faglig? Hva slags hjelp er det du mener hun trenger?

Hva som er tilfelle i denne saken, vet jeg selvsagt ikke. Men det er ikke så uvanlig at ADHD barn ikke får hjelp de faktisk trenger pga manglende utagering.

Altså, sørger du ikke for å være et problem for oss andre, bryr vi oss ikke om de problemene du måtte ha.

mvh