Gå til innhold

Bortskjemt tantebarn


Gjest Louoisa

Anbefalte innlegg

Gjest Louoisa

Min bror har ei herlig jente som jeg er heldig å få være tante til. De jobber skift og har ofte vakter i helgene. Da pleier snuppa å være hos tante. Vi koser oss sammen og finner på mye gøy.

Dessverre har jeg nok skjemt henne litt bort. Når hun var mindre synes jeg det var søtt og jeg elsket å se henne le og stråle opp når hun fikk det som hun ville. Nå er hun litt større, mye mer krevende og ikke fullt så søt når hun ikke får viljen sin.

Hvordan kan jeg snu dette tro? Jeg er vant med barn, har jobbet i barnehage og jeg har 4 voksne barn. Man skulle jo tro at jeg ikke skulle havne i denne fella. Men det har jeg altså gjort.

Hun er en snill og blid jente, men krever meg hundre prosent den tiden hun er her. Hun viker knapt fra meg, jeg skal hjelpe til og delta i alt hun gjør. Jeg sitter knapt på rompa et minutt før jeg er oppe igjen. Vanlige gjøremål tar all verden av tid, for jeg må fortelle, forklare og legge til rette for at hun skal delta.

Hvordan skal jeg snu dette tro? Hun er 4 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Høstløv

Slik var barnebarnet mitt også som fireåring, nå blir hun fem år og kan underholde seg selv i lang tid, når hun er på besøk, og derfor ikke så krevende.

Dette har gått seg til av seg selv uten noen form for "oppdragelse" fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke oppmuntre henne til å perle eller tegne mens du gjør husarbeid. Så kan vi gå ut i parken etterpå når jeg har hengt opp klærne, kan du si. Du må jo bare si fra hvordan du vil ha det og være litt bestemt, samtidig som du er hyggelig og lover noe annet etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må rett og slett sette grenser for henne. Så enkelt og så vanskelig. :o)

Forklar bare at det er ting du må gjøre, men som hun ikke er stor nok til å være med på, men hun kan se en film / sitte og tegne / høre på lydbok e.l. i mellomtiden, så kan dere gjøre noe sammen etterpå.

Regn med protester og gråt i begynnelsen (du kan forøvrig bli positivt overrasket!), men det dør hun ikke av. :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er ikke det vanskelig å vite hvor grensene skal gå og hvordan de bør settes.

Utfordringen for oss som voksne kan like godt være å akseptere at det blir litt utrivelig en stund når vi gjør det og at vi daler på popularitetskurven.

Fort gjort å gjøre seg til slave av den gode stemning og det tilfredse barn.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...