Aldri noen som velger å være sammen med henne.

[jubalong70]

Vi har en flott 11 år gammel jente som sliter litt med venner.

Hun er aldri "venneløs", men det er aldri noen som har henne som førstevalg når noen skal være sammen.

I klassen var det i høst forholdsvis stor grad av utfrysing og tilløp til tydelig mobbing av henne. Dette ble slått tydelig ned på av lærer, og det bedret seg absolutt, men bra er det tydeligvis ikke.

11-åring vil ikke at jeg forhører meg med lærer, for hun vil ikke at det skal bli tatt opp igjen.

For å prøve å forklare situasjonen litt, så er det slik at vi bor i ei grend sammen med to andre jenter i samme klasse. Alle disse 3 er gode venner som har vokst opp sammen. Den ene har fått en virkelig bestevenn i klassen og er, naturlig nok, mye sammen med denne. Noen ganger får min datter være med, andre ganger ikke. Det er det stor forståelse for.

Den andre jenta var lenge bestevenn med min datter, men har blitt "overtatt" av den jenta i klassen som tydeligst misliker min datter. I følge moren til nabojenta føler nabojenta det litt vanskelig. Nabojenta vil gjerne være sammen med min datter, men denne andre jenta vil ikke at hun skal det. På skolen avbryter hun alltid lek disse to har. Nabojenta er ikke spesielt "sterk", og har valgt å være med den andre jenta.

Det har også vært snakk om overnattingsfester hos nabojenta der min jente har blitt lovt invitasjon, men ikke fått det.

Jeg har absolutt forståelse for at nabojentene velger andre bestevenner enn min jente, selv om jeg forstår at hun synes det er sårt.

Når jeg spør hvordan det er med de andre jentene i klassa, så føler hun ikke at hun helt kan være seg selv sammen med dem.

Og så sitter jeg her og vet sannelig ikke hva jeg skal si til jenta mi for å hjelpe henne gjennom dette.

Ingen er jo tjent med å bli "tvunget" til å være venner. Og disse tre jentene leker mye sammen i fritiden - selv om det har blitt mindre av det også.

Da jeg var på den alderen, så hadde jeg en bestevenn jeg var sammen med så og si 24/7. Jeg klarer derfor ikke helt å sette meg inn i hvordan hun har det.

Jeg spør nå dere om dere kan hjelpe meg med kloke ord som kanskje kan gjøre ting lettere for henne.

Det skal sies at min datter kan være litt snusfornuftig og en liten besserwisser. Jeg kan tenke meg at det kanskje ikke alltid er like morsomt for de andre. Men hvordan skal man endre en 11-årings personlighet? Og skal man egentlig det?

Ja, ja - gode råd mottas med hjertelige takk

[frosken]

''11-åring vil ikke at jeg forhører meg med lærer, for hun vil ikke at det skal bli tatt opp igjen. ''

Mange barn og tenåringer har dårlige erfaringer som følge av skolens forsøk på å intervenere. Jeg er mye sammen med en 15-åring som i mange år har hatt det litt som din datter, og hun sier at alt bare ble verre av de voksnes forsøk på intervenering. Dersom hun nå ikke blir aktivt stengt ute generelt sett på skolen, så ville jeg oppfordret henne til å akseptere at kabalen ikke alltid går opp slik at alle kan være noens førstevalg. Ved å oppgradere verdien av at hun jo stort sett har noen hun kan være sammen med på skolen, så vil hun kanskje være mindre opptatt av at hun ikke blir valgt.

Jeg tror det kan være klokt å se etter andre arenaer hvor hun kan utfolde seg og finne flere venner. Er det noen aktivitet hun liker å drive med? Idrett - ridning - korps etc.

[EnolaGay]

Jeg var en sånn unge. Hadde en venninne på skolen, og hun var like "rar" som meg.

Jenta mi er litt sånn. Hun er alltid på besøk hos de andre jentene i klassen. Hiver i seg middag, fyker over lekser og stormer ut for å få mest mulig tid til å leke. Men det har aldri hendt at noen av de andre jentene har oppsøkt henne. Nå er de små, men jeg ser intrigene komme..

Gutta mine hadde det tøft også på samme vis. De er naivt sosiale og ville så gjerne. Med resultat at når de andre ble "tøffere" i sjette-sjuende, så ble de lette offer for andres markeringsbehov.

Jeg har sørget for at alle mine har aktiviteter i byen. (All kjøringa jeg syter over her..) :0) Der har de bygget seg et nettverk med unge som ikke har så "bygdementalitet". Det er ikke så lett å lage hierarkier og småkonger når valgmulighetene er større. Mine har knyttet seg til et godt idrettsmiljø med mange aktiviteter utenom trening. Og ungdomsskolen er i byen. Der splitta de opp klassene fra alle skolene i grendene rundt om.

Dermed mista "småkongene" hoffet sitt og mine fikk muligheten til å henge med både noen av de "gamle" som før ble styrt en del. Og nye som møtte dem med åpent sinn og uten merkelappene fra barneskolen.

Å ha et bein i et annet miljø er lurt. Da møter man på skolen og kan si at "jeg har vært i Sverige med dansegruppa i helga" når noen prøver å slå mynt på at hun/han aldri viste seg når de andre "hang" utafor butikken. Det gjør dem mer uavhengig og trygge på at verden består av mange mange flere mennesker enn akkurat de som liker å styre sin lille dam. Og da blir det lettere å ikke være førstevalget i den dammen bestandig. :0)

[Mandolaika]

Jeg var en sånn unge. Hadde en venninne på skolen, og hun var like "rar" som meg.

Jenta mi er litt sånn. Hun er alltid på besøk hos de andre jentene i klassen. Hiver i seg middag, fyker over lekser og stormer ut for å få mest mulig tid til å leke. Men det har aldri hendt at noen av de andre jentene har oppsøkt henne. Nå er de små, men jeg ser intrigene komme..

Gutta mine hadde det tøft også på samme vis. De er naivt sosiale og ville så gjerne. Med resultat at når de andre ble "tøffere" i sjette-sjuende, så ble de lette offer for andres markeringsbehov.

Jeg har sørget for at alle mine har aktiviteter i byen. (All kjøringa jeg syter over her..) :0) Der har de bygget seg et nettverk med unge som ikke har så "bygdementalitet". Det er ikke så lett å lage hierarkier og småkonger når valgmulighetene er større. Mine har knyttet seg til et godt idrettsmiljø med mange aktiviteter utenom trening. Og ungdomsskolen er i byen. Der splitta de opp klassene fra alle skolene i grendene rundt om.

Dermed mista "småkongene" hoffet sitt og mine fikk muligheten til å henge med både noen av de "gamle" som før ble styrt en del. Og nye som møtte dem med åpent sinn og uten merkelappene fra barneskolen.

Å ha et bein i et annet miljø er lurt. Da møter man på skolen og kan si at "jeg har vært i Sverige med dansegruppa i helga" når noen prøver å slå mynt på at hun/han aldri viste seg når de andre "hang" utafor butikken. Det gjør dem mer uavhengig og trygge på at verden består av mange mange flere mennesker enn akkurat de som liker å styre sin lille dam. Og da blir det lettere å ikke være førstevalget i den dammen bestandig. :0)

Jeg må bare si at jeg synes du har utrolig mye bra å komme med! Du virker som en veldig fornuftig og sterk person med hodet på rett plass!

[Katt-ja]

Min datter hadde det på noenlunde samme vis i barndommen...

Har ingen gode råd - men ting endret seg til det bedre da hun byttet skole seinere (da det kom et større utvalg av mulige venner....og større geografisk område).

[jubalong70]

Jeg var en sånn unge. Hadde en venninne på skolen, og hun var like "rar" som meg.

Jenta mi er litt sånn. Hun er alltid på besøk hos de andre jentene i klassen. Hiver i seg middag, fyker over lekser og stormer ut for å få mest mulig tid til å leke. Men det har aldri hendt at noen av de andre jentene har oppsøkt henne. Nå er de små, men jeg ser intrigene komme..

Gutta mine hadde det tøft også på samme vis. De er naivt sosiale og ville så gjerne. Med resultat at når de andre ble "tøffere" i sjette-sjuende, så ble de lette offer for andres markeringsbehov.

Jeg har sørget for at alle mine har aktiviteter i byen. (All kjøringa jeg syter over her..) :0) Der har de bygget seg et nettverk med unge som ikke har så "bygdementalitet". Det er ikke så lett å lage hierarkier og småkonger når valgmulighetene er større. Mine har knyttet seg til et godt idrettsmiljø med mange aktiviteter utenom trening. Og ungdomsskolen er i byen. Der splitta de opp klassene fra alle skolene i grendene rundt om.

Dermed mista "småkongene" hoffet sitt og mine fikk muligheten til å henge med både noen av de "gamle" som før ble styrt en del. Og nye som møtte dem med åpent sinn og uten merkelappene fra barneskolen.

Å ha et bein i et annet miljø er lurt. Da møter man på skolen og kan si at "jeg har vært i Sverige med dansegruppa i helga" når noen prøver å slå mynt på at hun/han aldri viste seg når de andre "hang" utafor butikken. Det gjør dem mer uavhengig og trygge på at verden består av mange mange flere mennesker enn akkurat de som liker å styre sin lille dam. Og da blir det lettere å ikke være førstevalget i den dammen bestandig. :0)

Tusen takk for svar

Hun er med på idrettsaktiviteter som involverer alle skolene her vi bor, og hun har to veldig gode venninner der - men de bor et stykke unna. Jeg har foreslått at hun kan være sammen med disse på fritiden, men foreløpig kvier hun seg litt. (Vet ikke hvorfor.)

[EnolaGay]

Jeg må bare si at jeg synes du har utrolig mye bra å komme med! Du virker som en veldig fornuftig og sterk person med hodet på rett plass!

Takk. :0)

[jubalong70]

''11-åring vil ikke at jeg forhører meg med lærer, for hun vil ikke at det skal bli tatt opp igjen. ''

Mange barn og tenåringer har dårlige erfaringer som følge av skolens forsøk på å intervenere. Jeg er mye sammen med en 15-åring som i mange år har hatt det litt som din datter, og hun sier at alt bare ble verre av de voksnes forsøk på intervenering. Dersom hun nå ikke blir aktivt stengt ute generelt sett på skolen, så ville jeg oppfordret henne til å akseptere at kabalen ikke alltid går opp slik at alle kan være noens førstevalg. Ved å oppgradere verdien av at hun jo stort sett har noen hun kan være sammen med på skolen, så vil hun kanskje være mindre opptatt av at hun ikke blir valgt.

Jeg tror det kan være klokt å se etter andre arenaer hvor hun kan utfolde seg og finne flere venner. Er det noen aktivitet hun liker å drive med? Idrett - ridning - korps etc.

Tusen takk for svar

Det som skjedde i høst var bare positivt. Og jeg beundrer læreren for måten hun håndterte problemet på. Men, jeg forstår at min datter ikke ønsker å ta det opp igjen nå, for problemet er jo ikke på noen måte så stort som det var da.

Ellers er jeg helt enig med deg i det å fremheve det positive i at hun ikke går alene og at hun leker med mange. Hun er også enig i at det er fint, men jeg tror kanskje det meste bunner i sårhet over at nabojenta valgte den andre jenta i klassen og henne.

Men, jeg setter veldig stor pris på svaret ditt, frosken Det skal neimen ikke være enkelt å bli stor jente...

[jubalong70]

Min datter hadde det på noenlunde samme vis i barndommen...

Har ingen gode råd - men ting endret seg til det bedre da hun byttet skole seinere (da det kom et større utvalg av mulige venner....og større geografisk område).

Ja, akkurat nå ser jeg frem til at hun skal begynne på ungdomsskolen. Da kommer 3 skoler sammen, og det kan nok bli kjekt for henne.

Jentegjengen i klassa hennes er ikke helt super...

[jubalong70]

''11-åring vil ikke at jeg forhører meg med lærer, for hun vil ikke at det skal bli tatt opp igjen. ''

Mange barn og tenåringer har dårlige erfaringer som følge av skolens forsøk på å intervenere. Jeg er mye sammen med en 15-åring som i mange år har hatt det litt som din datter, og hun sier at alt bare ble verre av de voksnes forsøk på intervenering. Dersom hun nå ikke blir aktivt stengt ute generelt sett på skolen, så ville jeg oppfordret henne til å akseptere at kabalen ikke alltid går opp slik at alle kan være noens førstevalg. Ved å oppgradere verdien av at hun jo stort sett har noen hun kan være sammen med på skolen, så vil hun kanskje være mindre opptatt av at hun ikke blir valgt.

Jeg tror det kan være klokt å se etter andre arenaer hvor hun kan utfolde seg og finne flere venner. Er det noen aktivitet hun liker å drive med? Idrett - ridning - korps etc.

Glemte å svare på det med fritidsinteresser.

Hun går på dans, og der er hun sammen med andre jenter fra andre skoler. Hun har funnet seg to gode venner i det ene dansepartiet, og trives veldig godt sammen med disse.

Det dumme er at disse går på en annen skole et stykke unna, og foreløpig er hun selv ikke helt klar for å sette i gang hjulene som øker kontakten dem imellom på fritida (jeg har nemlig foreslått det).

[Gjest prust]

Ja, akkurat nå ser jeg frem til at hun skal begynne på ungdomsskolen. Da kommer 3 skoler sammen, og det kan nok bli kjekt for henne.

Jentegjengen i klassa hennes er ikke helt super...

Jeg ser også frem til at 11 åringen min skal begynne på ungdomsskolen. tror det blir bra for henne med bytte av klasse og flere nye mennesker i hverdagen.

[jubalong70]

Jeg ser også frem til at 11 åringen min skal begynne på ungdomsskolen. tror det blir bra for henne med bytte av klasse og flere nye mennesker i hverdagen.

[Katt-ja]

Ja, akkurat nå ser jeg frem til at hun skal begynne på ungdomsskolen. Da kommer 3 skoler sammen, og det kan nok bli kjekt for henne.

Jentegjengen i klassa hennes er ikke helt super...

Da er dere heldige som får miljøskifte (eller utvidelse) allerede ved ungdomsskolen. Hos oss er det 1:1-forhold fra barne- til ungsdomsskole...så vi fikk først endringen på videregående. Litt seint

[jubalong70]

Da er dere heldige som får miljøskifte (eller utvidelse) allerede ved ungdomsskolen. Hos oss er det 1:1-forhold fra barne- til ungsdomsskole...så vi fikk først endringen på videregående. Litt seint

Enig. Det er sent å måtte vente til videregående. Jeg er veldig glad for at det blir miljøskifte i 8. klasse. Ny skole, nye lærere, nye klassekamerater