Overvekt = å havne i helvete

[Tulipanblomst]

Det er to grunner til at barn er overvektige. Den ene er at foreldrene er overvektige selv, og ikke har peiling på sunt kosthold. Den andre grunnen er at foreldrene gir blaffen, og lar ungen spise det h*n vil.

[Gjest togli]

Et barn som ER overvektig, ser man selvfølgelig at er nettopp det. Det jeg tenker er at det kan være greit å følge med på utviklingen MOT overvekt, og få tatt tak i problemet før det faktisk ender i overvekt. Jeg vil tro det er lettere, enn å skulle måtte slanke barnet etterpå.

At helsesøster(personell) kvier seg for å ta opp temaet, er helt klart et problem, men akkurat der må de bare gjøre jobben sin... Barn under en viss alder har ikke selv sjans til å klare å ta tak i dette på egenhånd, og hvis foreldrene da ikke gjør det MÅ noen trå til og hjelpe barnet.

Ja, jeg ser du har et poeng der..... Det jeg synes er vanskelig er at man skal veie i forbindelse med skolen - alle veies omtrent samtidig og blir opptatte av hvor mye den og den veier.... Dette må være forferdelig for den som allerede sliter med overvekt og kanskje mobbes...

[Gjest togli]

Jeg forstår ikke hvorfor veiinga må foregå utenfor skoletiden, da er jo hensikt HELT borte, det er jo nettopp de foreldrene som ikke er i stand til å gjøre noe med det som sannsynligvis aldri kommer til å stille opp på noe som skjer på frivillig basis.

Jeg synes også at vi skal passe oss for bevisst å overse ett problem (overvekt) ved å være redde for at andre problemer skal dukke opp (spiseforstyrrelser) - det må kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig og sørge for at ALLE har et sundt kosthold?

Man får jo innkalling jevnlig til helsestasjonen de første leveårene - hvorfor ikke følge opp dette på samme måten som barna får inkalling til tannlegen? Da skjer det ikke en bestemt dag for alle i klassen f.eks.

Veiing på den måten _sammen_ med tett veiledning er jeg selvsagt ikke imot. Jeg er imot "fellesveiinga".....

[Gjest Høstløv]

Hvorfor er hun ikke kapabel til å veilede andre om kosthold? Det kan hun da meget vel være!

Det er vel verdens største illusjon at folk blir overvektige fordi de ikke VET noe om kosthold. Dersom det hadde vært problemet, hadde det vært svært så enkelt å løse overvektsproblematikken.

Jeg mener at hun ikke er kapabel fordi hun tydeligvis ikke lever etter det hun må veilede andre i, nemlig et godt og sunt kosthold, uten for mange kalorier.

Det virker meningsløst å skulle veilede andre til å leve etter kostholdsprinsipper som hun tydeligvis ikke tror på eller lever etter selv.

[Gjest Høstløv]

Fordi om hun er overvektig selv kan hun ha gode kunnskaper om overvekt og sunt kosthold.

Jeg mener at hun ikke er kapabel fordi hun tydeligvis ikke lever etter det hun må veilede andre i, nemlig et godt og sunt kosthold, uten for mange kalorier.

Det virker meningsløst å skulle veilede andre til å leve etter kostholdsprinsipper som hun tydeligvis ikke tror på eller lever etter selv.

[Gjest Høstløv]

''En av helsesøstrene her i kommunen er meget overvektig, og derfor ikke kapabel til å veilede andre mht kost.''

Du sier at hun ikke er "kapabel" - mener du da at hun er et dårlig forbilde, eller at hun umulig kan ha kompetanse til å veilede andre?

Det er nemlig ikke sånn at overvektige nødvendigvis mangler kunnskap om kosthold og helse.

Jeg mener at hun ikke er kapabel fordi hun tydeligvis ikke lever etter det hun må veilede andre i, nemlig et godt og sunt kosthold, uten for mange kalorier.

Det virker meningsløst å skulle veilede andre til å leve etter kostholdsprinsipper som hun tydeligvis ikke tror på eller lever etter selv.

[Gjest Høstløv]

Hun kan meget vel være kapabel til å veilede andre om kosthold... om hun blir tatt seriøst av alle, er noe annet.-)

Jeg mener at hun ikke er kapabel fordi hun tydeligvis ikke lever etter det hun må veilede andre i, nemlig et godt og sunt kosthold, uten for mange kalorier.

Det virker meningsløst å skulle veilede andre til å leve etter kostholdsprinsipper som hun tydeligvis ikke tror på eller lever etter selv.

[grot]

Jeg forstår ikke hvorfor veiinga må foregå utenfor skoletiden, da er jo hensikt HELT borte, det er jo nettopp de foreldrene som ikke er i stand til å gjøre noe med det som sannsynligvis aldri kommer til å stille opp på noe som skjer på frivillig basis.

Jeg synes også at vi skal passe oss for bevisst å overse ett problem (overvekt) ved å være redde for at andre problemer skal dukke opp (spiseforstyrrelser) - det må kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig og sørge for at ALLE har et sundt kosthold?

Å sørge for at ALLE har et sunt kosthold, sier du..?

Kjære vene, da skulle vi jammen hatt jobben. Det er på ingen måte slik med barn at det nødvendigvis er sammenheng mellom kosthold og vekt. Hadde det vært slik så hadde vi hatt langt flere overvektige barn. Som mange sier her, så styrer genene mye. Jeg er også imot fellesveiing på skolen, fordi jeg ser farene det medfører. Å skulle svare på hvor mye man veier etter å komme ut fra helsesøsters kontor, er sikkert greitt for den som er normalvektig. Overvektige bør absolutt ikke utsettes for dette.

Men så var det det med kostholdet da. Om det var så enkelt som at en slank skikkelse indikerer et godt kosthold, ja da var jo saken grei. Men det er jo ikke slik. Som lærer så ser jeg unger på skolen som har et kosthold jeg ikke ville anbefalt bikkja mi engang. Og de er da ikke nødvendigvis overvektige. Men med det kostholdet så er det klart at mange av dem vil oppleve å bli overvektige i voksen alder. Men disse fanges jo ikke opp av denne veiinga!

Kunnskap om kosthold er den viktigste veien å gå. Vi skulle hatt, som togli sier, obligatoriske helsekontroller i barneårene. De skulle vært obligatoriske på den måten at barnevernet hadde blitt varslet om foreldre ikke møtte opp med ungene.

Dette er den eneste måten å fange opp foreldre. Og det er jo de som kan påvirke vekt i positiv retning i barneårene. Det er ytterst få åtteåringer som handler inn og lager maten sin selv ;-)

[grot]

Jeg mener at hun ikke er kapabel fordi hun tydeligvis ikke lever etter det hun må veilede andre i, nemlig et godt og sunt kosthold, uten for mange kalorier.

Det virker meningsløst å skulle veilede andre til å leve etter kostholdsprinsipper som hun tydeligvis ikke tror på eller lever etter selv.

Men kjære deg, har du aldri vært borti mennesker som er overvektige til tross for sunn livsstil og et godt kosthold? Om ikke forbrenningen din er normal så skal det litt mer til enn å legge om kosten, for å gå ned i vekt. Har ei venninne som er svært overvektig. Forbrenningen hennes har gått opp og ned som en jo-jo helt siden ungdsomsårene. Ikke klarer legene å medisinere henne riktig heller.

[grot]

''Men du er vel enig i at det tross alt er å foretrekke å ha tynne barn enn overvektige barn?''

Ja, men det var ikke det jeg svarte på.

Overvektige har en tendens til å tro at alt er så greit bare man er tynn, og normal- og overvektige synes det er helt greit å kommentere hvor tynne folk er - selv om alle vet at man ikke kommenterer hvor tjukke folk er.

Jeg har en søster som har slitt med undervekt hele livet, og det er ingen behandling hun ikke har forsøkt for å legge på seg, men ingenting fungerer. Det resulterer i at en del av kroppfunksjonene hennes ikke fungerer tilfredsstillende lenger. Hun er ikke engang 30, og kan f.eks ikke få barn fordi det klarer ikke kroppen hennes håndtere.

Jeg har alltid vært normalvektig, men det er jo ikke slik at alt går knirkefritt for meg for det - og det er f.eks en utfordring at man alltid får tilbakemelding på hvordan man ser ut når det er noe man skal gjøre. Type; men du som er så flott får jo til blablabla. For sånn er det ikke. Jeg drar ingen fordeler av utseende mitt. Og jeg ser at det kan ha en negativ effekt å være overvektig når det kommer til enkelte ting, men det er ikke det samme som at det er så forbannet positiv å være normalvektig til enhver tid heller.

Og poenget mitt var i all hovedsak at om overvektige ikke vil bli stigmatisert, så bør de også slutte å stigmatisere undervektige - og kritisere normalvektige for at alt er så enkelt for dem.

Er det virkelig et generelt problem at overvektige stigmatiserer undervektige??

Du har rett i at ting ikke alltid er lett for oss normalvektige heller. Vi opplever nedturer og oppturer, ting vi må kjempe for og andre ting vi kommer lett til...Men hva er egentlig poenget? Er det ikke slik for alle mennesker da? Overvektige har det da også slik, _i tillegg_til problematikken rundt sin overvekt.

[....AV]

Et barn som ER overvektig, ser man selvfølgelig at er nettopp det. Det jeg tenker er at det kan være greit å følge med på utviklingen MOT overvekt, og få tatt tak i problemet før det faktisk ender i overvekt. Jeg vil tro det er lettere, enn å skulle måtte slanke barnet etterpå.

At helsesøster(personell) kvier seg for å ta opp temaet, er helt klart et problem, men akkurat der må de bare gjøre jobben sin... Barn under en viss alder har ikke selv sjans til å klare å ta tak i dette på egenhånd, og hvis foreldrene da ikke gjør det MÅ noen trå til og hjelpe barnet.

''Det jeg tenker er at det kan være greit å følge med på utviklingen MOT overvekt, og få tatt tak i problemet før det faktisk ender i overvekt. Jeg vil tro det er lettere, enn å skulle måtte slanke barnet etterpå.''

Det er vel ingen som er uenig i dette. Problemet er bare at det ikke er så enkelt. Hadde det vært en enkel løsning, hadde problemet neppe vært så stort som i dag. Jeg tviler sterkt på at alle overvektige barn har inkompetente, fornektende foreldre med hårreisende dårlig kosthold.

Du trenger ikke spise spesielt usunt for å bli overvektig, du trenger bare spise for mye. Når skal man da begynne med tiltak? Når barnet har passert en viss bmi, eller når bmi-vekstkurven når en viss helning? Å sette barn på strengt kontrollert diett er jo et forholdsvis sterkt virkemiddel, så hvor stort skal problemet være før man tar det skrittet? Og hvis foreldrene nå er uvillige til å følge opp, hvordan skal man få gjennomført opplegget?

[Bookworm]

Hva er hensikten med å veie barn? Det synes jo på barn som er overvektige, at de er det.

Og det er da ikke rart at moren til det overvektige barnet var mest negativ til veiing. Det kan jo være noe med at fokuset på mat og vekt allerede tar så mye fokus i familien, at veiing bare blir en ekstra belastning.

Jeg var lett overvektig som barn, og jeg trengte ikke å bli veid på skolen for å vite det. Ikke moren min heller. Veiing er av de aller verste minnene jeg, for min del, har.

Jeg er ikke mot veiing av barn nå, forutsatt at kompetansen er på plass hos dem som gjør det. Det tror jeg det fremdeles mangler på, dessverre. Og det mangler gode tiltak, for de som har problemer. med vekten.

''Jeg er ikke mot veiing av barn nå, forutsatt at kompetansen er på plass hos dem som gjør det. Det tror jeg det fremdeles mangler på, dessverre. Og det mangler gode tiltak, for de som har problemer. med vekten.''

Nettopp - her er du inne på hovedpoenget... kompetansen og oppfølgingen må være på plass for at dette skal ha noen som helst hensikt. Å veie bare for veiingens skyld har jo ingen hensikt...

[Bookworm]

''Det jeg tenker er at det kan være greit å følge med på utviklingen MOT overvekt, og få tatt tak i problemet før det faktisk ender i overvekt. Jeg vil tro det er lettere, enn å skulle måtte slanke barnet etterpå.''

Det er vel ingen som er uenig i dette. Problemet er bare at det ikke er så enkelt. Hadde det vært en enkel løsning, hadde problemet neppe vært så stort som i dag. Jeg tviler sterkt på at alle overvektige barn har inkompetente, fornektende foreldre med hårreisende dårlig kosthold.

Du trenger ikke spise spesielt usunt for å bli overvektig, du trenger bare spise for mye. Når skal man da begynne med tiltak? Når barnet har passert en viss bmi, eller når bmi-vekstkurven når en viss helning? Å sette barn på strengt kontrollert diett er jo et forholdsvis sterkt virkemiddel, så hvor stort skal problemet være før man tar det skrittet? Og hvis foreldrene nå er uvillige til å følge opp, hvordan skal man få gjennomført opplegget?

Jeg nekter overhodet ikke for at dette er en utfordring og en vanskelig balansegang - men overvektsproblematikken generelt er økende og den må vi gjøre noe med. HVA dette er, håper jeg virkelig at noen med kompetanse er i stand til å lage noen retningslinjer for, men jeg mener at dette er et problem som må taes tak i...

[Bookworm]

Å sørge for at ALLE har et sunt kosthold, sier du..?

Kjære vene, da skulle vi jammen hatt jobben. Det er på ingen måte slik med barn at det nødvendigvis er sammenheng mellom kosthold og vekt. Hadde det vært slik så hadde vi hatt langt flere overvektige barn. Som mange sier her, så styrer genene mye. Jeg er også imot fellesveiing på skolen, fordi jeg ser farene det medfører. Å skulle svare på hvor mye man veier etter å komme ut fra helsesøsters kontor, er sikkert greitt for den som er normalvektig. Overvektige bør absolutt ikke utsettes for dette.

Men så var det det med kostholdet da. Om det var så enkelt som at en slank skikkelse indikerer et godt kosthold, ja da var jo saken grei. Men det er jo ikke slik. Som lærer så ser jeg unger på skolen som har et kosthold jeg ikke ville anbefalt bikkja mi engang. Og de er da ikke nødvendigvis overvektige. Men med det kostholdet så er det klart at mange av dem vil oppleve å bli overvektige i voksen alder. Men disse fanges jo ikke opp av denne veiinga!

Kunnskap om kosthold er den viktigste veien å gå. Vi skulle hatt, som togli sier, obligatoriske helsekontroller i barneårene. De skulle vært obligatoriske på den måten at barnevernet hadde blitt varslet om foreldre ikke møtte opp med ungene.

Dette er den eneste måten å fange opp foreldre. Og det er jo de som kan påvirke vekt i positiv retning i barneårene. Det er ytterst få åtteåringer som handler inn og lager maten sin selv ;-)

Jojo, _sørge for_ var jo en feil måte å uttrykke meg på... det jeg tenkte på var å sørge for kunnskap og oppfølging til de som trenger det.

Jeg skrev også et annet sted her, det samme som du sier noe om, at et sunt kosthold ikke bare viser seg som kroppsstørrelse, og jeg sier også noe om at det heller enn veiing skulle ha vært generell helseundersøkelser på alle barn... Så jeg tror nok vi egentlig er ganske enige;-)

[Bookworm]

Man får jo innkalling jevnlig til helsestasjonen de første leveårene - hvorfor ikke følge opp dette på samme måten som barna får inkalling til tannlegen? Da skjer det ikke en bestemt dag for alle i klassen f.eks.

Veiing på den måten _sammen_ med tett veiledning er jeg selvsagt ikke imot. Jeg er imot "fellesveiinga".....

Vi er nok egentlig ganske enige, det var fokuset fra hovedinnlegget som ble litt feil egentlig.

Jeg mener at alle skal ha jevnlig helsekontroll, siden overvekt ikke er det eneste tegnet for usunt kosthold/livsførsel:-)

[Bookworm]

Jeg mener at hun ikke er kapabel fordi hun tydeligvis ikke lever etter det hun må veilede andre i, nemlig et godt og sunt kosthold, uten for mange kalorier.

Det virker meningsløst å skulle veilede andre til å leve etter kostholdsprinsipper som hun tydeligvis ikke tror på eller lever etter selv.

Men vi har vel kommet lenger enn til å tro at overvekt bare skyldes dårlig kosthold?

[Gjest Høstløv]

Men kjære deg, har du aldri vært borti mennesker som er overvektige til tross for sunn livsstil og et godt kosthold? Om ikke forbrenningen din er normal så skal det litt mer til enn å legge om kosten, for å gå ned i vekt. Har ei venninne som er svært overvektig. Forbrenningen hennes har gått opp og ned som en jo-jo helt siden ungdsomsårene. Ikke klarer legene å medisinere henne riktig heller.

Ja, det er omtrent 1% av de overvektige, som har slike problemer.

[Gjest Høstløv]

Men vi har vel kommet lenger enn til å tro at overvekt bare skyldes dårlig kosthold?

Overvekt skyldes mange og sammensatte problemstillinger, men jeg mener fremdeles at en svært overvektig helsesøster ikke er skikket til å veilede foreldre med overvektige barn om hva som skal til for at barnet deres ikke blir så tykk.

[Mandolaika]

Det er to grunner til at barn er overvektige. Den ene er at foreldrene er overvektige selv, og ikke har peiling på sunt kosthold. Den andre grunnen er at foreldrene gir blaffen, og lar ungen spise det h*n vil.

''Det er to grunner til at barn er overvektige. Den ene er at foreldrene er overvektige selv, og ikke har peiling på sunt kosthold. Den andre grunnen er at foreldrene gir blaffen, og lar ungen spise det h*n vil.''

Du store all verden - er det mulig?

[....AV]

''Tynne folk har det enkelt, tynne folk med tynne unger''

Det er det dummeste jeg har hørt. Du vet åpenbart ingenting om hvor vanskelig det kan være å være tynnere enn alle andre, hvor vanskelig det kan være å være normalt tynn - og få aksept for at man _likevel_ har problemer, hvor vanskelig det kan være å finne klær som passer og sitter fint, osv.

''Det er det dummeste jeg har hørt. Du vet åpenbart ingenting om hvor vanskelig det kan være å være tynnere enn alle andre, hvor vanskelig det kan være å være normalt tynn - og få aksept for at man _likevel_ har problemer, hvor vanskelig det kan være å finne klær som passer og sitter fint, osv.''

Nå tolker du bort i staur og vegger. Tviler sterkt på at det var ment at hvis man er undervektig eller normalvektig har man ingen problemer i livet sitt. Jeg tror faktisk ikke det var snakk om undervekt i det hele tatt. I dagligtale er ofte tynn synonymt med slank/normalvektig.

Jeg har vært tynn/normalvektig hele livet, men har aldri hørt at jeg må slutte å klage på andre ting fordi jeg er normalvektig.

Jeg vil også påstå at _alle_ innimellom har problemer med å finne klær som sitter fint. Vi er nemlig ikke like uansett hvor "normal"vektige vi skulle finne på å være. I tillegg er vi ofte i overkant selvkritiske, særlig vi jenter.