Høydeskrekk

[Gjest germinate]

Jeg var en gang på Lerkendal fotballstadion, hvor jeg satt på rekkene lengst oppe. Når RBK scoret, reiste folk seg. Jeg ble sittende, fordi jeg var sikker på at jeg kom til å falle. Det er sånn det kjennes ut - når jeg står i 4. etg og ser ned, må jeg holde meg skikkelig fast selv om det er gelender der, fordi det føles som jeg skal bli sugd ned.

Jeg var på Tusenfryd, der er rulletrappen bratt. Jeg måtte holde meg fast skikkelig, jeg vurderte å sette meg ned, for det kjentes ut som jeg skulle falle.

Er det flere som har det slik? Det er nok for meg om jeg ser en film, jeg kjenner det skikkelig i beina.

Hvis jeg står på toppen av et fjell og ser ned - faller jeg hvis jeg ikke holder meg fast?

[Gjest zanazol]

Ikke hvis du tenker: "Jeg står stødig og holder balansen helt fint, dette går bra".

Ikke: "Jeg kommer ikke til å falle", men setninger som ikke inneholder ordet ikke.

[mariaflyfly]

Det er akkurat dette som er høydeskrekk. Du kommer garantert ikke til å falle.

Jeg har blitt verre jo eldre jeg har blitt!

[Apeldoorn]

Klart dette er høydsskrekk, om det er det du spør om! :-)

Tror det må være den best vanlige fobien/angsten...

Det blir nok verre med åra, ettersom man blir forsiktig.

Eneste kuren er å trene selv... hvis det ikke er verre enn det ikke virket til å være da.

[Gjest luftslott]

Jeg har det akkurat likeens. Kjøpesentre med mange etasjer, glassheiser, demninger der man ser juvet på nedsiden(det er virkelig langt ned!) osv. Jeg får det for det meste i menneskeskapte omgivelser, ute i naturen er det ikke like ille. Jeg kan gå i fjellet men holder meg unna de høyeste toppene og unngår slike typiske "bli tatt bilde av over stupet"-utkikkspunkter, jeg klatrer i trær uten å ense at jeg er høyt oppe. Noe av det jeg har jobba med for å gjøre denne skrekken bedre er å rett og slett "rotfeste" meg selv. Når jeg nærmer meg toppen av rulletrappen og det begynner å svimle, prøver jeg å fokusere på å flytte tyngdepunktet nedover og få kontakt med underlaget, "plante" meg selv trygt på bakken. Det samme funker faktisk om vinteren når jeg går på glatta!

[Gjest germinate]

Jeg har det akkurat likeens. Kjøpesentre med mange etasjer, glassheiser, demninger der man ser juvet på nedsiden(det er virkelig langt ned!) osv. Jeg får det for det meste i menneskeskapte omgivelser, ute i naturen er det ikke like ille. Jeg kan gå i fjellet men holder meg unna de høyeste toppene og unngår slike typiske "bli tatt bilde av over stupet"-utkikkspunkter, jeg klatrer i trær uten å ense at jeg er høyt oppe. Noe av det jeg har jobba med for å gjøre denne skrekken bedre er å rett og slett "rotfeste" meg selv. Når jeg nærmer meg toppen av rulletrappen og det begynner å svimle, prøver jeg å fokusere på å flytte tyngdepunktet nedover og få kontakt med underlaget, "plante" meg selv trygt på bakken. Det samme funker faktisk om vinteren når jeg går på glatta!

''Noe av det jeg har jobba med for å gjøre denne skrekken bedre er å rett og slett "rotfeste" meg selv. Når jeg nærmer meg toppen av rulletrappen og det begynner å svimle, prøver jeg å fokusere på å flytte tyngdepunktet nedover og få kontakt med underlaget, "plante" meg selv trygt på bakken''

Lyst til å fortelle mer om hvordan du gjør det?

Jeg kan ikke en gang stå på min egen veranda i 2. etg uten at det begynner å svimle for meg. Jeg viker også unna der det er lave gelendre, for da svimler jeg enda mer. Da har jeg enda mindre kontroll. Så det er helt umulig for meg å stå på toppen av et fjell uten noe å holde meg fast i. Da er jeg overbevist om at jeg kommer til å falle/bli dratt med ned i dragsuget. Det kribler skikkelig i beina bare ved tanken av det. Nå har jeg ikke planer om å gjøre det, men det var et så godt eks på hvordan det er i situasjoner med høyder. Det er skikkelig pyton.

Jeg skal ut og fly i sommer, og jeg har et ønske om å nyte flyturen.

[Gjest luftslott]

''Noe av det jeg har jobba med for å gjøre denne skrekken bedre er å rett og slett "rotfeste" meg selv. Når jeg nærmer meg toppen av rulletrappen og det begynner å svimle, prøver jeg å fokusere på å flytte tyngdepunktet nedover og få kontakt med underlaget, "plante" meg selv trygt på bakken''

Lyst til å fortelle mer om hvordan du gjør det?

Jeg kan ikke en gang stå på min egen veranda i 2. etg uten at det begynner å svimle for meg. Jeg viker også unna der det er lave gelendre, for da svimler jeg enda mer. Da har jeg enda mindre kontroll. Så det er helt umulig for meg å stå på toppen av et fjell uten noe å holde meg fast i. Da er jeg overbevist om at jeg kommer til å falle/bli dratt med ned i dragsuget. Det kribler skikkelig i beina bare ved tanken av det. Nå har jeg ikke planer om å gjøre det, men det var et så godt eks på hvordan det er i situasjoner med høyder. Det er skikkelig pyton.

Jeg skal ut og fly i sommer, og jeg har et ønske om å nyte flyturen.

Heldigvis har jeg aldri hatt høydeskrekk under flyturer, jeg elsker å fly:-)

Hvordan jeg gjør det... har du prøvd slike avslapningsteknikker man bruker under meditasjon eller når man skal sove? Puste med magen, slappe av en og en muskel, "go to your happy place" osv. Det er delvis det jeg bruker. Jeg puster rolig og kontrollert med magen, senker skuldrene og slapper av, og begynner å "sentrere meg". Dvs jeg samler fokuset rundt mage/hofteregionen fordi det er der tyngdepunktet vårt ligger naturlig når vi går, det er her vi henter drivkraften. Jeg prøver på en måte å samle energien min der. Når jeg så kjenner at jeg er sentrert kan jeg begynne å forankre meg. Da ser jeg for meg et tre som kan tåle de sterkeste vindkast fordi det har røttene sine godt plantet i jordne, og jeg prøver å finne mine egne røtter. Jeg sender på en måte energien ned gjennom bena, kjenner at de er sterke og trygge og at jeg står støtt. Det oppleves som å flytte tyngdepunktet mitt lavere, jeg slapper mer av i hele kroppen og får et friere ganglag. På en måte har jeg liksom bedre kontakt med underlaget, jeg er derfor ikke redd for å falle eller skli. Det funker faktisk utmerket i glatte bakker om vinteren.

Tror jeg leste om det første gang i en bok om kampsport, det minner mye om den kroppsbeherskelsen man øver inn der. Selve begrepet å sentrere seg kommer også derfra.

[Gjest germinate]

Heldigvis har jeg aldri hatt høydeskrekk under flyturer, jeg elsker å fly:-)

Hvordan jeg gjør det... har du prøvd slike avslapningsteknikker man bruker under meditasjon eller når man skal sove? Puste med magen, slappe av en og en muskel, "go to your happy place" osv. Det er delvis det jeg bruker. Jeg puster rolig og kontrollert med magen, senker skuldrene og slapper av, og begynner å "sentrere meg". Dvs jeg samler fokuset rundt mage/hofteregionen fordi det er der tyngdepunktet vårt ligger naturlig når vi går, det er her vi henter drivkraften. Jeg prøver på en måte å samle energien min der. Når jeg så kjenner at jeg er sentrert kan jeg begynne å forankre meg. Da ser jeg for meg et tre som kan tåle de sterkeste vindkast fordi det har røttene sine godt plantet i jordne, og jeg prøver å finne mine egne røtter. Jeg sender på en måte energien ned gjennom bena, kjenner at de er sterke og trygge og at jeg står støtt. Det oppleves som å flytte tyngdepunktet mitt lavere, jeg slapper mer av i hele kroppen og får et friere ganglag. På en måte har jeg liksom bedre kontakt med underlaget, jeg er derfor ikke redd for å falle eller skli. Det funker faktisk utmerket i glatte bakker om vinteren.

Tror jeg leste om det første gang i en bok om kampsport, det minner mye om den kroppsbeherskelsen man øver inn der. Selve begrepet å sentrere seg kommer også derfra.

''Da ser jeg for meg et tre som kan tåle de sterkeste vindkast fordi det har røttene sine godt plantet i jordne, og jeg prøver å finne mine egne røtter''

Det var kjempesmart. Jeg skal teste det ut. Takk :-))