Gjest svarttrost Skrevet 26. juni 2012 Skrevet 26. juni 2012 syk eller frisk. Hvis jeg går totalt inn i psykdommen og lar den råde i mitt sinn så blir jeg så følelsesmessig engasjert i min egen sykdom at den tunge sorgen som jeg har inni meg et sted forsvinner litt. Her sliter jeg med bullimi bla som kan ta over fullstendig. Når dette "engasjemange" for egen sykdom forsvinner igjen så blir jeg så trist og føler jeg ikke har noe som helst. Det er noe som mangler. Det er en tomhet som er ubeskrivelig vond. Det er verre en bulimien. Så plutselig kan det "sterke"i meg overta og jeg føler meg veldig frisk og ser på meg selv om både sosial og moden og har mange ideer hva jeg skal gjøre framover. Men disse plutselige følelsesmessige forandringen kommer og går helt uventet, det kan gå dager eller uker før jeg skifter over til en ny slik fase. Jeg er så fortvilet nå. Vet ikke mine arme råd. Det er håpløst å begynne på noen nye prosjekter da jeg virrer i mellom disse tilstandene. er dette normalt? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 26. juni 2012 Skrevet 26. juni 2012 Nei, det er definitivt ikke normalt. Bipolar? 0 Siter
Gjest svarttrost Skrevet 26. juni 2012 Skrevet 26. juni 2012 Nei, det er definitivt ikke normalt. Bipolar? Det har jeg aldri blitt utredet for. Enda jeg har vært lenge ut og inn av psykiatrien. Kanskje fordi jeg ikke prater så mye om slike følelser. Men jeg bør kanskje det. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 26. juni 2012 Skrevet 26. juni 2012 Det har jeg aldri blitt utredet for. Enda jeg har vært lenge ut og inn av psykiatrien. Kanskje fordi jeg ikke prater så mye om slike følelser. Men jeg bør kanskje det. Les litt om cykolotymi. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.