Synd på meg?

[Gjest Ødelagt ferien? Nei!]

Sov ikke natt til mandag, ikke natt til tirsdag og fortsatt lys våken. Dvs våken og våken! Egentlig er jeg trøtt som ei strømpe, men med en følelse av å ha drukket 50 kopper kaffe, er det ikke mulig å sove. Får ikke seroquel før i morgen. Quetepanin eller hva det nå heter visste de ikke hva var. Kjøpte sovetabletter på apoteket. I Tyrkia selger de alt! Hjalp sovetablettene? Nei, not, nix, nada!

X antall gode runner til å ikke henge seg i et laken fra terrassen:

Har en kjæreste jeg elsker.

Har flotte barn.

Glad i jobben min.

Er frisk ( ehh ... bortsett fra bipolardritten)

Er fortsatt ikke manisk.

Har gode venner.

God økonomi.

Foreldre som er friske og lever.

Folk rundt meg som er glad i meg.

Har bil med lite rust.

Mange års høyskoleutdannelse (som riktignok aldri ble ferdig)

Kan spise meg mett hver dag.

Er på ferie (men gud som jeg lengter hjem til tablettene mine)

Har høner og hund som bærer rundt på skoene mine.

Har MINST 20% stilling i kjøkkenhagen ved siden av jobben (ja, lediggang er roten til alt vondt).

Hva mangler jeg egentlig? Lite annet enn litt søvn og en blogg Hvorfor virker forresten ikke sovetablettene?? Synd på meg? Summa summarum, NEI! Ha en fortreffelig natt - alle som sover eller sitter våken som meg :-)

Vet jeg kommer til å få et problem med å være blid og glad og snill og grei i morgen, men jeg skal gjøre mitt ytterste. Det er tross alt mitt problem som er lite tjent med å forpeste dagen for andre (... men akkurat det kan bli litt vanskelig).