Ambivalens til medisiner?

[Gjest Kan noen bestemme meg...]

Min far har problemer med å ta sine faste medisiner. Han mener at han ikke trenger dem når han føler seg bra, blir han i dårlig form hiver han gjerne innpå litt ekstra i de dagene. Dette blir jo ikke bra.

Jeg er selv litt sånn. Er jeg deprimert innser jeg at jeg trenger medisiner. Nå er jeg hyper og sliter med å få sove. Jeg greier ikke å bestemme meg for om jeg skal ta sovemedisiner eller ikke. Driver å diskuterer med meg selv og utsetter hele tiden. Jeg tar ihvertfall de vanlige medisinene mine punktlig, men er det noe nytt blir jeg veldig usikker. Greier liksom ikke å bestemme over meg selv. Det er som om jeg er to personer som krangler med seg selv.

Er dette arvelig kanskje? Jeg har jo flere valg. Dette kan jo gå over snart og jeg får sove, kanskje allerede i natt? Eller jeg kan jo sitte oppe, er det skadelig i noen netter? Skal jeg ta imovane eller truxal, eller kanskje begge deler? Eller bør jeg avvente og se?

[serenity777]

Ta imovane da vel, det er en lett og behagelig søvndyssende medisin. Truxal er mere tungt.

[Gjest Kan noen bestemme meg...]

Ta imovane da vel, det er en lett og behagelig søvndyssende medisin. Truxal er mere tungt.

Jeg synes det er skummelt å ta sovemedisin. Er redd for mareritt. Jeg ser så mye rart når jeg lukker øynene. Får katastrofetanker, hva om, hvis, hva osv.Hva om jeg ikke greier å være på vakt og noen kommer som jeg er redd for?

[serenity777]

Jeg synes det er skummelt å ta sovemedisin. Er redd for mareritt. Jeg ser så mye rart når jeg lukker øynene. Får katastrofetanker, hva om, hvis, hva osv.Hva om jeg ikke greier å være på vakt og noen kommer som jeg er redd for?

Du blir ikke bevistløs av en imovane... Men med den paranoide tankegangen, kanskje truxal er best?