Trass.... hvordan takle sta tenåring.

[Gjest anonym denne søndagen]

En av tenåringene er spesielt trassig og argumenterende.

I går hadde vi f eks. pga spesiell ting søndag avtalt legging kl 24. Et kvarter senere minner jeg på avtalen og ber jeg h*n slå av TV. H*n synes det ikke er så nøye, og vil se videre på TV. Jeg viser igjen til avtale, og skrur av TV selv. H*n nekter da å legge seg. Og h*n legger seg ikke før h*n sovner utslitt i 6 tiden...

Dagens goder, som datatid, er inndratt. Da truer h*n med å ikke gå fotballskolen i morgen. Det verste er at er truanes til å ikke gjøre det. H*n har i trass latt være gå på skole, som "straff" på våre inndragninger av goder.

Hva gjør man? Vi er helt rådløse

[Gjest erteris]

Jeg synes du skulle minnet om avtalen et kvarter/halvtime før istedet for etter. Dette har alltid fungert i forhold til min sønn. Han får med dette tid til å forberede seg/stoppe med det han evnt holder på med i stedet for å bli avbrutt midt i noe. Sistnevnte er det få av oss som liker

[Gjest anonym denne søndagen]

Jeg synes du skulle minnet om avtalen et kvarter/halvtime før istedet for etter. Dette har alltid fungert i forhold til min sønn. Han får med dette tid til å forberede seg/stoppe med det han evnt holder på med i stedet for å bli avbrutt midt i noe. Sistnevnte er det få av oss som liker

Vi pleier å si i fra på forhånd, slik du beskriver. Men i går glemte vi det.

Uansett- det endrer ikke på opplegget. Det kan gå slik det gikk i går, likevel.

(dessuten skal en 15 åring selv kunne passe klokka og forholde seg til avtale uten påminning)

[Gjest erteris]

Vi pleier å si i fra på forhånd, slik du beskriver. Men i går glemte vi det.

Uansett- det endrer ikke på opplegget. Det kan gå slik det gikk i går, likevel.

(dessuten skal en 15 åring selv kunne passe klokka og forholde seg til avtale uten påminning)

''(dessuten skal en 15 åring selv kunne passe klokka og forholde seg til avtale uten påminning)''

Man kan forvente at de skal det, men se det fungerer ikke alltid slik i praksis. Glemmer du aldri tiden selv når du er oppslukt i noe?

Mitt mål er å få min sønn til å holde de avtaler vi har gjort og det koster meg ingenting å minne ham på de, da jeg vet at vi alle glemmer tiden. Spesielt gjelder det å glemme tiden barn som sitter foran PC'er, Pad'er, Pod'er, ser filmer osvosv. Eller når de er med andre ute og farter. Er han ute på farten, sender jeg sms.

[Sør]

Vi pleier å si i fra på forhånd, slik du beskriver. Men i går glemte vi det.

Uansett- det endrer ikke på opplegget. Det kan gå slik det gikk i går, likevel.

(dessuten skal en 15 åring selv kunne passe klokka og forholde seg til avtale uten påminning)

Jeg vil tro at en 15-åring i skoleferien klarer å legge seg når han/hun vil?

Det er jo ikke lenge til alderen da mange flytter hjemmefra og skal klare egen økonomi, tid og mye annet.

Utover det så tror jeg 15-åringen er i ferd med å demonstrere "hvis du gjør det mister du goder" kan gå begge veier. Jeg anbefaler at dere snakker sammen, og at du også innser at det trolig er på tide at begge svelger noen kameler.

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym denne søndagen]

''(dessuten skal en 15 åring selv kunne passe klokka og forholde seg til avtale uten påminning)''

Man kan forvente at de skal det, men se det fungerer ikke alltid slik i praksis. Glemmer du aldri tiden selv når du er oppslukt i noe?

Mitt mål er å få min sønn til å holde de avtaler vi har gjort og det koster meg ingenting å minne ham på de, da jeg vet at vi alle glemmer tiden. Spesielt gjelder det å glemme tiden barn som sitter foran PC'er, Pad'er, Pod'er, ser filmer osvosv. Eller når de er med andre ute og farter. Er han ute på farten, sender jeg sms.

''Mitt mål er å få min sønn til å holde de avtaler vi har gjort og det koster meg ingenting å minne ham på de, da jeg vet at vi alle glemmer tiden''

Ja, det er viktig å lære de å holde avtaler. Jeg har eldre ungdom/voksne- som i sine yngre tenår raskt lærte seg passe klokka/avtaler selv. Denne 15 åringen skiller seg ut fra sine eldre søsken, med å være så voldsomt mye mer trassig.

At jeg glemte minne h*n på avtalen 15 minutter før tiden, gir det h*n rett til å bli trassig og kverulere med å nekte legge seg og dermed være våken hele natta?

[Gjest anonym denne søndagen]

Jeg vil tro at en 15-åring i skoleferien klarer å legge seg når han/hun vil?

Det er jo ikke lenge til alderen da mange flytter hjemmefra og skal klare egen økonomi, tid og mye annet.

Utover det så tror jeg 15-åringen er i ferd med å demonstrere "hvis du gjør det mister du goder" kan gå begge veier. Jeg anbefaler at dere snakker sammen, og at du også innser at det trolig er på tide at begge svelger noen kameler.

Med vennlig hilsen

Ja, i den alderen legger de seg ofte når de vil.

Men som jeg skrev i hovedinnlegget: ''I går hadde vi f eks. pga spesiell ting søndag avtalt legging kl 24.''

Har også vært inne på den tanken, at goder går begge veier. Problemet er at det bare går ut over poden. At h*n bestemmer seg for å la være å gå på skolen i trass- går jo bare ut over h*n selv. Skal ungdommen kunne true foreldre til å være enig i de merkeligste ting, for å ikke ta fra foreldrene det godet at ungdommen går på skole?

[Sør]

''Mitt mål er å få min sønn til å holde de avtaler vi har gjort og det koster meg ingenting å minne ham på de, da jeg vet at vi alle glemmer tiden''

Ja, det er viktig å lære de å holde avtaler. Jeg har eldre ungdom/voksne- som i sine yngre tenår raskt lærte seg passe klokka/avtaler selv. Denne 15 åringen skiller seg ut fra sine eldre søsken, med å være så voldsomt mye mer trassig.

At jeg glemte minne h*n på avtalen 15 minutter før tiden, gir det h*n rett til å bli trassig og kverulere med å nekte legge seg og dermed være våken hele natta?

''At jeg glemte minne h*n på avtalen 15 minutter før tiden, gir det h*n rett til å bli trassig og kverulere med å nekte legge seg og dermed være våken hele natta? – anonym denne søndagen''

"Rett" til å være våken hele natten?

Jeg tror du bør ta et par skritt tilbake, og slutte å se på dette som en kamp mellom dere. Det du gjør er å utdanne en rebell, som åpenbart kommer til å tvinges vekk fra deg.

Jeg vil si at du bør endre strategi.

Med vennlig hilsen

[Gjest erteris]

''Mitt mål er å få min sønn til å holde de avtaler vi har gjort og det koster meg ingenting å minne ham på de, da jeg vet at vi alle glemmer tiden''

Ja, det er viktig å lære de å holde avtaler. Jeg har eldre ungdom/voksne- som i sine yngre tenår raskt lærte seg passe klokka/avtaler selv. Denne 15 åringen skiller seg ut fra sine eldre søsken, med å være så voldsomt mye mer trassig.

At jeg glemte minne h*n på avtalen 15 minutter før tiden, gir det h*n rett til å bli trassig og kverulere med å nekte legge seg og dermed være våken hele natta?

''Ja, det er viktig å lære de å holde avtaler. Jeg har eldre ungdom/voksne- som i sine yngre tenår raskt lærte seg passe klokka/avtaler selv. Denne 15 åringen skiller seg ut fra sine eldre søsken, med å være så voldsomt mye mer trassig.''

''At jeg glemte minne h*n på avtalen 15 minutter før tiden, gir det h*n rett til å bli trassig og kverulere med å nekte legge seg og dermed være våken hele natta?''

Overhodet ikke og det er tydelig at han har mistet all respekt for deg ett eller annet sted underveis. Jeg vet ikke når og hvor dette skjedde. Men det kan ha skjedd på grunn av det du nevner først. Du forventer at han skal være som dine andre barn og han er, som du selv sier, ikke det. Dette krever at du og han har en god dialog hvor dere begge møtes på halvveien. Mulig dere har manglet denne dialogen en stund eller at det har vært en monolog?

[Gjest anonym denne søndagen]

''At jeg glemte minne h*n på avtalen 15 minutter før tiden, gir det h*n rett til å bli trassig og kverulere med å nekte legge seg og dermed være våken hele natta? – anonym denne søndagen''

"Rett" til å være våken hele natten?

Jeg tror du bør ta et par skritt tilbake, og slutte å se på dette som en kamp mellom dere. Det du gjør er å utdanne en rebell, som åpenbart kommer til å tvinges vekk fra deg.

Jeg vil si at du bør endre strategi.

Med vennlig hilsen

ja, enig i at vi bør endre strategi.

Råd om hvilken strategi å velge, tas i mot med stor takk. :-)

[Sør]

Ja, i den alderen legger de seg ofte når de vil.

Men som jeg skrev i hovedinnlegget: ''I går hadde vi f eks. pga spesiell ting søndag avtalt legging kl 24.''

Har også vært inne på den tanken, at goder går begge veier. Problemet er at det bare går ut over poden. At h*n bestemmer seg for å la være å gå på skolen i trass- går jo bare ut over h*n selv. Skal ungdommen kunne true foreldre til å være enig i de merkeligste ting, for å ikke ta fra foreldrene det godet at ungdommen går på skole?

Jeg synes den type trusler går mot sin hensikt. Spesielt når det er snakk om når man legger seg (enten dette var spesielt eller ei).

Poenget er jo at unger vet utmerket godt at det er viktig for deg at han gjør det godt på skolen osv., og ofte er troendes til å ofre det for å ha makt mot deg, HVIS du bruker tilsvarende makt mot ham.

Nå vet jeg ikke hvorfor det var så spesielt i går kveld, men hvorfor ikke gi ham ansvar for selv å legge seg? Han er 15 år, og det er sommerferie. Jeg tror du må snakke med ham, og forsøke å stole på ham.

Med vennlig hilsen

[Gjest anonym denne søndagen]

''Ja, det er viktig å lære de å holde avtaler. Jeg har eldre ungdom/voksne- som i sine yngre tenår raskt lærte seg passe klokka/avtaler selv. Denne 15 åringen skiller seg ut fra sine eldre søsken, med å være så voldsomt mye mer trassig.''

''At jeg glemte minne h*n på avtalen 15 minutter før tiden, gir det h*n rett til å bli trassig og kverulere med å nekte legge seg og dermed være våken hele natta?''

Overhodet ikke og det er tydelig at han har mistet all respekt for deg ett eller annet sted underveis. Jeg vet ikke når og hvor dette skjedde. Men det kan ha skjedd på grunn av det du nevner først. Du forventer at han skal være som dine andre barn og han er, som du selv sier, ikke det. Dette krever at du og han har en god dialog hvor dere begge møtes på halvveien. Mulig dere har manglet denne dialogen en stund eller at det har vært en monolog?

De andre holdt seg mer til grensene, og oversteg de grensene så fikk de reaksjon med en gang.

Denne poden er meget aktiv og veldig rask i vendinga. Jeg er helt sikker på at det har vært tilfeller hvor vi ikke har oppdaget at h*n oversteg grensa/ikke holdt avtale/ikke gjorde det h*n skulle før flere dager etterpå.

Jeg forstår dette er uheldig, men dessverre- jeg er ikke bedre og oppdaget det ikke tidsnok. Jeg klarer ikke følge med h*n 24/7.

Klart det at ting ikke alltid fikk følger momentant, kan påvirke respekt eller mangel på sådann. Hva kan man gjøre med det nå?

Dialog/monolog. H*n er kløpper i å komme med motsvar til alt. Etter lengre diskusjoner, så ender ofte med at jeg skjærer igjennom med å si at sånn blir det.

[Sør]

ja, enig i at vi bør endre strategi.

Råd om hvilken strategi å velge, tas i mot med stor takk. :-)

Samtale - og da mener jeg at du også må lytte til ham.

Jeg tror du vil vinne STORT på å svelge noen uskyldige kameler (la ham sove når han vil i sommerferien, la han spille data - slike ting gjør ikke noe nå), for da har du kreditt hos ham.

Forklar at du ønsker å stole på ham, og at du kun kommer til å bruke "maktmidler" i alvorlige tilfeller, som hvis han "låner bilen" (eller hva det nå er). Altså, ikke for trivialiteter som å være våken for lenge.

Så foreslår jeg at dere to også gjør noe sammen - kanskje en liten tur, eller et eller annet hvor dere er sammen, og kan bli bedre kjent. Det behøver ikke være langt - kanskje en natt på et hotell et sted i Norge, eller nært utland?

Og det viktigste - ikke mål ham opp mot søskene. At de var "sånn" er ikke noen grunn til at han skal være det. Det er kleint for ham hvis han får høre at han må være som dem. Han vil være sin egen!

For øvrig vil jeg si at jeg synes han høres ut som en helt normal tenåring!

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Jeg har også en femtenåring som liker å sitte oppe lenge i ferien;)

Når det er skole legger hun seg kl 22.30 uten problemer, men i ferien lar jeg henne stort sette styre det selv.... Jeg kan si at "nå synes jeg du burde gå og legge deg, for klokka er mange og det er ok at du er opplagt til imorgen". Hun svarer som regel at hun snart skal gå og legge seg, og det gjør hun...Hvis jeg hadde forlangt at hun skulle legge seg, så tror jeg vi ville fått trøbbel her i heimen iallefall;)

[Gjest anonym denne søndagen]

Jeg har også en femtenåring som liker å sitte oppe lenge i ferien;)

Når det er skole legger hun seg kl 22.30 uten problemer, men i ferien lar jeg henne stort sette styre det selv.... Jeg kan si at "nå synes jeg du burde gå og legge deg, for klokka er mange og det er ok at du er opplagt til imorgen". Hun svarer som regel at hun snart skal gå og legge seg, og det gjør hun...Hvis jeg hadde forlangt at hun skulle legge seg, så tror jeg vi ville fått trøbbel her i heimen iallefall;)

Jeg pleide antyde at det kanskje var lurt å legge seg i alle fall rundt 1 i sommerferien. Men etter en tenåringsinitiert samtale ble vi enige om at h*n bestemmer selv leggetid i sommer, og da har det blitt rundt 4.

Men i går kveld avtalte vi kl 24. H*n hadde dessuten søvnunderskudd etter telttur, og vi skulle i dåp kl 11 i dag.

Jeg er både fortvila og skuffa over h*n og frykter det verste. H*n er i ferd med å forsøke overta styringen.

[Onsdag1365380628]

Jeg ville latt 15 åringen styre dette selv. Har selv en i den alderen og hun styrer selv både leggetid, skoletid og innetid. Om jeg sier noe himler hun med øynene og sier, mamma, jeg kan passe meg selv.

Klart hun kan, og det er kjekt med en slik påminnelse innimellom. Må legge til at vi sjelden eller aldri har konflikter på hjemmebane. Jeg behandler henne med respekt og fornuft, og hun oppfører seg deretter.

[Sør]

Jeg pleide antyde at det kanskje var lurt å legge seg i alle fall rundt 1 i sommerferien. Men etter en tenåringsinitiert samtale ble vi enige om at h*n bestemmer selv leggetid i sommer, og da har det blitt rundt 4.

Men i går kveld avtalte vi kl 24. H*n hadde dessuten søvnunderskudd etter telttur, og vi skulle i dåp kl 11 i dag.

Jeg er både fortvila og skuffa over h*n og frykter det verste. H*n er i ferd med å forsøke overta styringen.

''Men i går kveld avtalte vi kl 24. H*n hadde dessuten søvnunderskudd etter telttur, og vi skulle i dåp kl 11 i dag.

Jeg er både fortvila og skuffa over h*n og frykter det verste. H*n er i ferd med å forsøke overta styringen. – anonym denne søndagen''

Men ting som søvnunderskudd og når man skal legge seg må en 15-åring kunne finne ut av selv. Det som du kan forvente er at han står opp i tide.

Men hvis du fortsetter å detaljstyre, så vil han trasse også her.

Selvsagt er han i ferd med å overta styringen. Det er jo det han skal gjøre - han er ungdom, og i ferd med å bli voksen.

Om få år skal han kunne leve selv - styre alt fra penger, jobb, kjæreste, osv. Da er det greit å øve seg med selv å få bestemme når man legger seg.

Med vennlig hilsen

[Gjest erteris]

De andre holdt seg mer til grensene, og oversteg de grensene så fikk de reaksjon med en gang.

Denne poden er meget aktiv og veldig rask i vendinga. Jeg er helt sikker på at det har vært tilfeller hvor vi ikke har oppdaget at h*n oversteg grensa/ikke holdt avtale/ikke gjorde det h*n skulle før flere dager etterpå.

Jeg forstår dette er uheldig, men dessverre- jeg er ikke bedre og oppdaget det ikke tidsnok. Jeg klarer ikke følge med h*n 24/7.

Klart det at ting ikke alltid fikk følger momentant, kan påvirke respekt eller mangel på sådann. Hva kan man gjøre med det nå?

Dialog/monolog. H*n er kløpper i å komme med motsvar til alt. Etter lengre diskusjoner, så ender ofte med at jeg skjærer igjennom med å si at sånn blir det.

''Klart det at ting ikke alltid fikk følger momentant, kan påvirke respekt eller mangel på sådann. Hva kan man gjøre med det nå?''

Klart man kan. Nå kjenner jeg ikke barnet ditt, så jeg snakker kun ut fra egenerfaring. Tro aldri at det som for deg oppfattes som en dialog oppfattes likt av din ungdom! For å "sjekke" dette, avslutt enhver "dialog" om å forsikre deg om nettopp dette. Nå snakker jeg ikke om dialoger over middagsbordet, alá hvordan har dagen din vært, hvordan har du det osvosv.

Samtaler av typen "vi skal enes om noe" bør foregå uten forstyrrende elementer av ulik art (PC'er, Pad'er, Pod'er osv). Dette gjør man ved å avtale på forhånd. Du gjør ungdommen klar over hva dere skal snakke om og ber han/henne tenke litt igjennom dette på forhånd da du er interessert i hans/hennes syn på det dere skal snakke om. Dette gjør du for at undommen skal "møte" litt forberedt og føle at det deltar og har medansvar for det som skal skje. Slik unngår dere overraskelsesmomenter som kan skape noe leit mellom dere under dialogen, bebreidelser, såre følelser, ulik oppfatning av osv. Hver oppmerksom på din ungdom hver eneste dag. Fortell ham/henne at du er glad i, stolt av osv. Sammenlign aldri barnet med noen andre, ikke under noen omstendigheter. Si aldri feks: alt er/var så mye lettere med din søster/bror. Akkurat denne ungdommen må få vite at den er unik og at du elsker nettopp det ved den. Dette er en "jobb" som må gjøres hver dag.

Vær klart grensesettende der det er av absolutt nødvendighet å være det. Og forklar tydelig hvorfor du er det akkurat i det tilfellet. I andre tilfeller av mindre betydning, vær raus og inkluderende. La ungdommen føle at den blir hørt, sett, har stor verdi og at dens synspunkter er at stor viktighet for deg og dere.

''Dialog/monolog. H*n er kløpper i å komme med motsvar til alt. Etter lengre diskusjoner, så ender ofte med at jeg skjærer igjennom med å si at sånn blir det.''

Det siste her må du slutte med. Det er mitt absolutt beste råd. Si heller at nå er vi litt uenige og vi er begge slitne. Vi tar en time-out. Så "møtes" vi igjen for å komme til enighet. Du tenker gjennom hvordan vi kan møtes på halvveien i dette og jeg gjør det samme. De eneste gangene du skal skjære igjennom er når det absolutt ikke er grunnlag for en diskusjon. I de tilfellene det er ytterst viktig at du inntar foreldrerollen og du er den som setter grensene. Og i de tilfellene må du bruke litt ekstra krefter på å forklare hvorfor du skjærer igjennom.

Med dette sagt vil det alltid skjære seg av og til. Ingenting i forholdet foreldre/ungdom er problemfritt. Selv om du har vært heldig med to av dine, så står du nå ovenfor en du må bruke mer energi, kjærlighet og kløkt på. Se det som en positiv utfordring og at det dere sammen får til vil bringe dere nærmere hverandre enn det dere er nå. Det vil også "motgangene" deres gjøre. De kan dere snakke om. Alt man kan samtale med ungdom er helt fantastisk. Gjør din ungdom til en spennende utfordring. En mulighet til å bli kjent på nytt med et barn som er annerledes enn dine andre, men likefullt en fantastisk person som kan gi deg så ufattelig mye på andre måter enn de andre.

[mariaflyfly]

''Men i går kveld avtalte vi kl 24. H*n hadde dessuten søvnunderskudd etter telttur, og vi skulle i dåp kl 11 i dag.

Jeg er både fortvila og skuffa over h*n og frykter det verste. H*n er i ferd med å forsøke overta styringen. – anonym denne søndagen''

Men ting som søvnunderskudd og når man skal legge seg må en 15-åring kunne finne ut av selv. Det som du kan forvente er at han står opp i tide.

Men hvis du fortsetter å detaljstyre, så vil han trasse også her.

Selvsagt er han i ferd med å overta styringen. Det er jo det han skal gjøre - han er ungdom, og i ferd med å bli voksen.

Om få år skal han kunne leve selv - styre alt fra penger, jobb, kjæreste, osv. Da er det greit å øve seg med selv å få bestemme når man legger seg.

Med vennlig hilsen

Jeg er uenig med deg i at 15-åringen i dette tilfellet kan bestemme leggetid sjøl. Det må kunne forventes at vedkommende stiller opp i en familiesammenheng dagen derpå, og dermed kan ikke vedkommende ralle som om det ikke var noen morradag. Det er å forvente at 15-åringen forstår denne sammenhengen, og når vedkommende ikke ser ut til dette, er det på sin plass å fortelle h*n når vedkommende bør legge seg.

[Axcia]

Jeg er uenig med deg i at 15-åringen i dette tilfellet kan bestemme leggetid sjøl. Det må kunne forventes at vedkommende stiller opp i en familiesammenheng dagen derpå, og dermed kan ikke vedkommende ralle som om det ikke var noen morradag. Det er å forvente at 15-åringen forstår denne sammenhengen, og når vedkommende ikke ser ut til dette, er det på sin plass å fortelle h*n når vedkommende bør legge seg.

Enig. Alt annet er på ville veier.