Skille søsken - flytte med ett av barna?

[Gjest vet ikke helt hva jeg skal gjøre....]

Er det frykelig av meg å vurdere å flytte til et annet sted med ett av barna, og la ett bli boende hos far? Den som blir boende hos far har fast bosted der i dag (men samvær med meg som tilsvarer bortimot delt) - og blir boende etter eget ønske (er over 12 år). Barnet som evt blir med bor hos meg men har samvær med far som tilsvarer bortimot delt, ønsker å bli med ved flytting. Far er uenig og ønsker at vi ikke skal flytte..Er det riktig å forvente at jeg ikke skal kunne finne meg bolig utenfor samme skolekrets som ungene går i? Er det så forferdelig å skille søsken, dersom de stort sett krangler og slåss når de er sammen til daglig, men fungerer bedre når de er borte fra hverandre i perioder? Er det ikke like viktig at den tiden de har sammen er god, enn å ha hver eneste dag når de er fylt av krangel, bråk og slossing..Hva skal veie tyngst? Er det å få være sammen som søsken alltid det beste, eller kan det være greit å skille dersom andre ting blir betraktelig bedre? (jobbsituasjon for mor, økonomi osv) Min erfaring er at delt omsorg med like mye tid hos mor og far etter en tid blir slitsomt og rotløst... og da - spiller det så stor rolle om mor og far bor 2 eller 20 mil fra hverandre? Handler det ikke like mye om å finne gode måter å sikre samvær på?

[Dorthe]

Har du lov til å flytte ut av landet uten farens tillatelse?

[Gjest justmeandmyex]

Avstand spiller inn, enten du liker det eller ei.

Jo større avstand, jo verre.

200 mil, kontra 2 mil er som natt og da.

Min ex hadde omsorgen for våre 2 barn, og jeg satte stor pris på at avstanden ikke ble for stor da vi skilte lag.

Ingen krangling heldigvis :-)

Du spør her inne.....Men hva ville_du_ønsket som barn, hvis dine foreldre skilte lag ?

[Gjest vet ikke helt hva jeg skal gjøre....]

Har du lov til å flytte ut av landet uten farens tillatelse?

Er ikke ut av landet - ikke engang ut av fylket....! Men såpass langt at delt omsorg ikke lar seg gjennomføre i praksis..

[Gjest vet ikke helt hva jeg skal gjøre....]

Avstand spiller inn, enten du liker det eller ei.

Jo større avstand, jo verre.

200 mil, kontra 2 mil er som natt og da.

Min ex hadde omsorgen for våre 2 barn, og jeg satte stor pris på at avstanden ikke ble for stor da vi skilte lag.

Ingen krangling heldigvis :-)

Du spør her inne.....Men hva ville_du_ønsket som barn, hvis dine foreldre skilte lag ?

Mjaa... nå er det ei stund siden jeg var barn men jeg ville definitivt vært hos mammaen min og hatt fast bosted med kun helgesamvær! Men det er jeg - og vi er alle ulike.. Det hører med at vi også har eldre barn som ikke bor hjemme lengre, som har gitt uttrykk for at det kan være positivt å bo på hver sin plass..

[Lillemus]

Hva hadde du sagt om far kom og ville flytte med seg det ene barnet til den andre siden av landet?

Jeg synes overhodet ikke noe om at foreldre tar med seg et barn, splitter søsken (som nok er mer avhengige av hverandre enn du tror, selv om de tilsynelatende sloss og krangler mye) og flytter for langt unna til at hyppig samvær er særlig aktuelt.

[PieLill]

Det er en reell fare for at det barnet du flytter fra kommer til å føle seg forlatt, forkastet og sviktet. Samme hva barna tilsynelatende ser ut til å være tilfreds med.

Det som foregår inne barnet av både bevisste og ubevisste tanker og følelser er veldig komplisert. Mye motiveres av lojalitet, plik, skyldfølelse, frykt for å skuffe og ikke minst av en opplevelse av å ikke ha et reelt valg.

Barnas beste er å slippe å velge mellom mor og far, også når det kommer til avstand i km og mil.

Virker på meg som du jobber hardt med å rettferdiggjøre et valg som ikke er til barnas beste. Var det du som vil bli samboer med en som har to tidligere forhold bak seg og som er tidsmessig, økonomisk og følelsesmessig begravd i arbeid med et firma?

mvh

[Elis31]

Søskenkrangling sies å være sunt. Men jeg aner virkelig ikke. Jeg tror kvinner genelt får mye mer pes for å flytte barna sine, enn det menn gjør. Men det å skille søsken vet jeg ikke. Har selv søsken som jeg følte bare var sure på meg når jeg var liten. Men vi hadde jo heller ikke blitt kjent om vi ikke bodde under samme tak. I dag har vi fin kontakt.

[Gjest vet ikke helt hva jeg skal gjøre....]

Det er en reell fare for at det barnet du flytter fra kommer til å føle seg forlatt, forkastet og sviktet. Samme hva barna tilsynelatende ser ut til å være tilfreds med.

Det som foregår inne barnet av både bevisste og ubevisste tanker og følelser er veldig komplisert. Mye motiveres av lojalitet, plik, skyldfølelse, frykt for å skuffe og ikke minst av en opplevelse av å ikke ha et reelt valg.

Barnas beste er å slippe å velge mellom mor og far, også når det kommer til avstand i km og mil.

Virker på meg som du jobber hardt med å rettferdiggjøre et valg som ikke er til barnas beste. Var det du som vil bli samboer med en som har to tidligere forhold bak seg og som er tidsmessig, økonomisk og følelsesmessig begravd i arbeid med et firma?

mvh

Han jeg skal flytte sammen med har ikke to forhold bak seg, eller er tidsmessig, følelsesmessig osv knyttet til et firma....

Men saken her er noe mer nyansert, det er snakk om å kunne flytte sammen med ny partner ja. Av mange årsaker, blant annet jobb for begge, er det gunstigste at jeg flytter. Jobb er IKKE viktigere enn barna, men det er nå en gang slik at man er avhengig av inntekter. Ser man helt bort fra barna er det soleklart gunstigst at jeg flytter, dersom han skal flytte må han halvere inntekten i tillegg til at jeg har et jobbtilbud der som er adskillig mer attraktivt enn jobben jeg har i dag (både ifht lønn og relevans ifht utdanning som jeg har brukt mange år på...) Objektivt sett er oppvekstvilkårene der mye bedre, og boligmarkedet et heeelt annet enn her jeg bor (i leid bolig. Men så var det det med å skille søsken.... Selv er ungene positive til akkurat det, de ønsker for øvrig å prøve å bo hver sin plass selv om vi blir boende på samme sted. I alle tilfeller er det snakk om helgesamvær som ordnes slik at de tilbringer stort sett alle helger sammen (kun unntaksvis hver for seg hvis det er noe særskilt). Avstanden er slik at delt bosted er umulig, men helgesamvær uproblematisk. Er det noen som har erfaring med å dele søsken slik? Er ikke ute etter å rettferdiggjøre, men heller høre om noen har erfaringer???

[Mandolaika]

Vanskelig å svare på, selv om du beskriver situasjonen. Man må nesten kjenne barna for å kunne gi et ordentlig svar her. Du og din eks kjenner barna deres. Det kan hende en flytting med helgesamvær vil bedre søskenforholdet på sikt. Siden barna er såpass store, tror jeg det er viktig å høre på hva de sier.

[mirami]

Vanskelig spørsmål - men tror i utgangspunktet det ikke er noen god ide å splitte søsken.. Selv om de krangler osv, så er de glade i hverandre og støtter hverandre, fint å ha noen i samme situasjon når alt rundt endes og hverdagen blir totalt forandret. Det er hvertfall min erfaring etter å vokst opp med aleneforeldre - jeg kranglet mye med broren min , men det var veldig fint å ha han der.

[Gjest Nickløsheletida]

''Er det frykelig av meg å vurdere å flytte til et annet sted med ett av barna, og la ett bli boende hos far?''

Ja, det er fryktelig egoistisk. Søsken er glade i hverandre fordi om de krangler og sloss.

Og som Pielill sier, er der stor fare for at det barnet som blir igjen vil føle seg forlatt.