Uenige om rutiner

[Gjest er det jeg som er urimelig?]

Helt siden barna var små har mannen min og jeg vært uenige om rutiner. Han lever alltid i nuet og tar ting som de kommer. Jeg har derfor måttet bli "den strenge" - den som passer på tidspunkt for måltider, lekser, leggetider etc. Vi har vært på rådgivning - ikke akkurat ang dette - men vi var da borti det emnet også. Terapeuten sa at mannen min var typisk konfliktsky - han sa "Ja ha" til alt men gjorde det ikke, glatt og snodde seg unna. Kan heller aldri forholde seg til klokkeslett - kommer så og si alltid for sent så alle må stå og vente. Altså ganske umulig for meg å forholde meg til - og dette ga meg en rolle i familien som jeg egentlig ikke ønsket. Han gikk alene til behandling noen ganger. Fikk nok noe ut av det men jeg har vel ikke akkurat merket noen endring.

En ting som vi har vært uenige i er dette med leggerutiner. Jeg var veldig lysten på å lære barna å sove i egen seng fra de var små og hadde et opplegg på dette. Men han saboterte det alltid med å la barna sovne på fanget sitt. Vi var igjennom en del runder og jeg har tatt den "kampen" med barna flere ganger. For meg er dette helt forferdelig da jeg syns ikke det er så kjekt å være så streng og høre på gråting - som det jo blir.

Men jeg måtte bare kapitulere til slutt. Det ene barnet legger seg greit - hun er ganske grei å ha med å gjøre og hører på vanlig fornuft. Men det minste barnet (8) er desto mer "vanskelig". Hun vil at vi skal ligge hos henne til hun sovner. Mannen min syns dette er greit så derfor gjør han det. Skulle jeg bare syns dette var greit? Problemet er jo når han ikke er hjemme og hun "krever" samme behandling fra meg.

Det var en periode da han jobbet kveldsskift og jeg la ungene alene 2 hver uke. Da var det selvfølgelig også en tilvenningsperiode men så lærte ungene til slutt at det var en rutine når jeg la dem og en rutine når pappa var med. Men så sluttet han å jobbe skift og rutinene skled tilbake.

Siden jeg ikke orker en daglig kamp så må jo jeg være med på "hans" rutine med å være hos barnet til det sovner. Jeg lar som regel han gjøre det selv da.

Det som selvfølgelig også blir et problem for ham er hvis han skal ut en kveld. Minstemann klager og det som skjer er at han legger henne først - og går ut etterpå. Kompisene hans syns nok at han er "strengt gift" siden han "må" legge barna før han "får lov" til å gå ut. Men det er jo det som blir konsekvensen av denne rutinen han på død og liv skal ha!

Jeg ønsker at vi selvfølgelig kan ha en koselig stund ved leggingen - litt lesing - og så godnatt. Og at barnet så sovner selv i sin egen seng. Jeg orker ikke å være hos barnet i lang tid og vente på at det skal sovne. Det andre barnet vil jo også ha samme behandling (ihvertfall like mye tid - hun sovner selv).

Nå skal han begynne å jobbe skift igjen og da kommer jeg endelig til poenget: Jeg orker bare ikke en runde med en slik avvenningskamp igjen - så jeg mener at han bør ta seg av dette selv! Denne gangen mener jeg at det er HANS tur til å avklare med barna hva de nye rutinene for legging er. Så kan han også gå ut en kveld uten "tull".

Det er travelt nok å være "alenemor" 2 hver uke om jeg ikke skal bruke timesvis på leggingen også. Og som sagt - jeg ORKER ikke en avvenningsrunde til. Pga at han saboterer alle mine rutiner.

Er jeg urimelig?

PS innlegget er satt litt på spissen - vi HAR barnevakt av og til. Og mannen min er veldig snill og god - lever bare veldig i nuet.

[Mandolaika]

Jeg er mildt sagt overrasket over at "leggerutiner" i det hele tatt er et tema i familier med barn fra 8 år og oppover.

Rutiner, grenser og konsekvenser er ting som hører med i en barneoppdragelse.

Dette hadde jeg aldri orket. Her er jeg så kategorisk at jeg mener du gjør rett og han feil... Dra ham med deg til familierådgivning igjen.

[jubalong70]

Jeg skjønner godt at du blir oppbragt. Det hadde jeg vært også.

Et barn på 8 år skal absolutt ikke behøve å ha noen inne hos seg hver kveld, for å kunne sove. Og det er jo bevist at hun ikke trenger det (sist han jobbet kveldsskift og du fikk snudd det).

Hva sier mannen din når dere snakker om dette da? Er han egentlig enig med deg, men ikke orker å ta kampen med datteren? Eller mener han at det er helt i orden å bruke 30-40-50-60 minutter på legging av minstebarnet? Og hva mener han om forskjellen på de to barna. Eldste, som ytrer at h*n også ønsker å ha en forelder hos seg når h*n legger seg, men som ikke "trenger" det.

Er det greit for mannen din at dere må sitte inne hos begge i to i 30-40-50-60 minutter hver kveld?

Jeg tror du må virkelig snakke med ham, og få klarhet i hva han egentlig mener. Så får dere bli enige om en rutine som kan fungere for dere begge.

Personlig mener jeg jo at barn bør læres til å sovne av seg selv i egne senger så tidlig som mulig, da det gjør at de sovner av seg selv når de våkner på natta (noe alle mennesker gjør i større eller mindre grad).

[Gjest sangsol]

Jeg skjønner godt at du blir oppbragt. Det hadde jeg vært også.

Et barn på 8 år skal absolutt ikke behøve å ha noen inne hos seg hver kveld, for å kunne sove. Og det er jo bevist at hun ikke trenger det (sist han jobbet kveldsskift og du fikk snudd det).

Hva sier mannen din når dere snakker om dette da? Er han egentlig enig med deg, men ikke orker å ta kampen med datteren? Eller mener han at det er helt i orden å bruke 30-40-50-60 minutter på legging av minstebarnet? Og hva mener han om forskjellen på de to barna. Eldste, som ytrer at h*n også ønsker å ha en forelder hos seg når h*n legger seg, men som ikke "trenger" det.

Er det greit for mannen din at dere må sitte inne hos begge i to i 30-40-50-60 minutter hver kveld?

Jeg tror du må virkelig snakke med ham, og få klarhet i hva han egentlig mener. Så får dere bli enige om en rutine som kan fungere for dere begge.

Personlig mener jeg jo at barn bør læres til å sovne av seg selv i egne senger så tidlig som mulig, da det gjør at de sovner av seg selv når de våkner på natta (noe alle mennesker gjør i større eller mindre grad).

Enig

Håper det gjelder prate med han. Og at han ikke er en sånn mann som bare er helt enig i praten- for deretter å "glemme" alt.

[jubalong70]

Enig

Håper det gjelder prate med han. Og at han ikke er en sånn mann som bare er helt enig i praten- for deretter å "glemme" alt.

Det kan jo virke som om han er en slik en som "glemmer". Kanskje de skulle skrive en form for kontrakt, som begge signerer, og som kan henge på en kjøkkendør el.l.

[Gjest sangsol]

Det kan jo virke som om han er en slik en som "glemmer". Kanskje de skulle skrive en form for kontrakt, som begge signerer, og som kan henge på en kjøkkendør el.l.

Min mann er en slik "glemmer", og jeg har etter hvert forstått at jeg enten må lære meg å leve med det på best mulig måte, eller kvitte meg med hele mannen.

Siden ingen er perfekt, så jeg har valgt å svelge noe kameler her. Han er super grei på såååå mange andre områder.

[jubalong70]

Min mann er en slik "glemmer", og jeg har etter hvert forstått at jeg enten må lære meg å leve med det på best mulig måte, eller kvitte meg med hele mannen.

Siden ingen er perfekt, så jeg har valgt å svelge noe kameler her. Han er super grei på såååå mange andre områder.

Signerer den

[PieLill]

Jeg hadde blitt tussete om jeg måtte legge meg med en åtteåring hver kveld. Som et absolutt minimum må ungen skjønne at mor og far gjør forskjellig. Går ikke det må man selvsagt stramme inn.

Kan virke som du og din mann er to ytterpunkter på dette området. (Eller at han er et ytterpunkt og du en smule nærmere midten.)

Er det en del skyttergravskrig ute å går? Jo, mer henslengt han tar tingene jo mer 'rutinert' blir du. Det er vansklig å møtes på halvveien med en som sier ja og ha, for så å gjøre si og så.

mvh

[Gjest er det jeg som er urimelig?]

Jeg hadde blitt tussete om jeg måtte legge meg med en åtteåring hver kveld. Som et absolutt minimum må ungen skjønne at mor og far gjør forskjellig. Går ikke det må man selvsagt stramme inn.

Kan virke som du og din mann er to ytterpunkter på dette området. (Eller at han er et ytterpunkt og du en smule nærmere midten.)

Er det en del skyttergravskrig ute å går? Jo, mer henslengt han tar tingene jo mer 'rutinert' blir du. Det er vansklig å møtes på halvveien med en som sier ja og ha, for så å gjøre si og så.

mvh

Ja jeg blir jo tussete ;-)

Og akkurat - jeg får en rolle i familien jeg ikke vil ha - jeg må alltid være den som må holde på rutinene.

Takk for svar til deg og de andre - vi har avtalt å gjøre noe med dette nå. Så får vi håpe at han følger opp.