Slipper bare ungene ut..

[ArabianStar]

Jeg bor i et borettslag hvor det er mye småbarn. Aner ikke alder, men de er fra 3-5 år ca. Muligens er en av de 6, ikke sikker.. Rundt 7 i alt, og evt med besøk og venner osv..

Rett utenfor vår leilighet har vi en super lekeplass, 20 meter fra hagegrensa omtrent. Der brukte jeg å være med ungene om dagen og de stortrives der. Iblandt kunne jeg sysle med hagearbeid eller andre småting mens de lekte der, og fortsatt ha 100% oversikt over dem. Mine to er 1 og 3 år.

Problemet er bare at dette utnytter alle de andre foreldrene.. Straks mine to(og jeg) er ute, så kommer alle ungene styrtende ut og inntar lekeplassen. Da er det 5 unger, pluss mine to. Og evt diverse venner og kompiser..

Og med såpass mange unger blir det megling når de krangler, trøst når de faller og slår seg, gjeting når de springer til hovedveien osv.. Og dette må JEG gjøre alene?!? Min gutt er særdeles aktiv, og jeg har mer enn nok med å hanskes med han og minstekaren, om ikke jeg skal springe etter fire-fem til..!

Men jeg kan jo ikke bare la de sloss og krangle, stikke ned på veien(50 sone rett nedenfor her), falle å slå seg osv.. Uten å bry meg, liksom? Det er bare det at jeg ser ingen mulighet til å springe gærning etter de..

Senest i går krangla en av nabomødrene med sønnen sin.. Og etter litt bråk til og fra hørte jeg hun ropte oppgitt "Herregud! Kan ikke du bare gå ut å leke med ******!?" (sønnen min).. Så ble det litt skriking der, moren gikk inn og guttungen kom til oss og lagde bråk.. Da var jeg alene med mine to, og nøt øyeblikket.. En annen av foreldrene kom tuslende ut på kvelden og lurte på om hvor minstedatteren hennes var. Da ble jeg så forbanna at jeg sa jeg aner ikke.. Da fikk jeg et solig mordblikk, og hun begynte å rope og lete lettere nervøs. Og nei, jeg hadde ikke fulgt med, for jeg hadde mer enn nok å passe på at ikke eldstegutten min fulgte etter de andre rundt i hagene og overalt.

Så det var siste gangen jeg er på lekeplassen her.. Dette går ikke.. Men det er synd, for guttungen min er veldig god venn med en av de andre guttene her, og han blir jo isolert fra borettslaget når jeg ikke klarer å være her.

Hadde det enda vært sånn at foreldrene til de andre er ute, så skulle jeg såklart ikke klaga. Men de er aldri det. Og jeg overlater ikke mine unger ute alene, for eldstegutten min er fæl til å stikke på veien å kjøre med lastebilen sin. Og ja, -når det er sagt, jeg syns det er uforsvarlig å sende så små unger ut alene uten tilsyn særlig med bilvei rett nedenfor huset. Selv om jeg egentlig ikke syns noe om det i utgangspunktet heller..

Så hva gjør jeg?? Er det meningen at jeg skal drive på sånn daglig? Er det vanlig at alle bare slipper ut ungene og ikke passer på de?

[Mandolaika]

Jeg ble sint bare av å lese innlegget ditt. Dette hadde jeg ikke funnet meg i på en flekk. Folk får passe ungene sine sjøl. Jeg hadde gått på døra til hver og en en kveld og gitt klar beskjed. Maken!

[ArabianStar]

Jeg ble sint bare av å lese innlegget ditt. Dette hadde jeg ikke funnet meg i på en flekk. Folk får passe ungene sine sjøl. Jeg hadde gått på døra til hver og en en kveld og gitt klar beskjed. Maken!

Jeg misstenker litt at det er den mentaliteten at dems unger gjør jo aldri noe galt. De krangler jo ikke osv.. Har tenkt tanken om det kanskje går an å ta det opp med ledelsen? Er dette noe de kan gjøre noe med? Eller så får jeg kanskje ta en prat med de, må bare klare å peile ut eksakt hvilke leiligheter de bor i osv..

[Gjest prust]

Skjønner du er frustrert.

Beskrivelsen av lekeplass og "utslipping av unger" likner imidlertid veldig på slik vi hadde det hos oss da ungene våre var små. Vi bor innerst i en blindvei, og 60-70 meter fra vårt hus (rundt en sving) er lekeplassen. Våre barn fikk gå dit uten tilsyn fra de var ganske små. Jeg var mye sammen med dem, men var også hjemme og holdt på med ting i hagen eller i huset.

Selvsagt så jeg barna an, og mine var typene som ikke stakk av, og de holdt seg til de grensene jeg hadde satt (først bare i hagen, deretter i tunet, så til lekeplassen, deretter til postkassene osv). De var heller ikke så ofte i konflikt med andre da de var små - og jeg stakkk bortom og kikket etter dem - men det kunne sikkert gå en stund mellom hver sjekk av og til.

En gang stakk den ene av. Da var jeg ute med dem alle tre, men måtte hente en ball nede i skogen som eldstemann hadde sparket utfor. Da hadde hun minste løpt ned til veien, og turnet på gjerdet rett ved bilveien. Fryktelig ekkelt.

Jeg har tilbragt utallige timer på lekeplassen, både med mine barn og med naboenes barn. Vi hadde egentlig et veldig åpent forhold nabeoene i mellom. Dersom et annet barn laget bråk eller stakk av, sa vi i fra til barnet selv, eller sa i fra til foreldrene. Det samme gjorde de andre til oss og med våre barn.

Jeg synes du skal snakke med naboene om dette. Ta det gjerne opp på generelt grunnlag og si at du blir redd hvis naboabarna stikker ned mot veien. Og dersom det blir krangling, så vær konkret og hent mor/far - så vil de nok følge bedre med.

Og så er det jo veldig hyggelig når det er flere voksne på lekeplassen :.-)

[Mandolaika]

Jeg misstenker litt at det er den mentaliteten at dems unger gjør jo aldri noe galt. De krangler jo ikke osv.. Har tenkt tanken om det kanskje går an å ta det opp med ledelsen? Er dette noe de kan gjøre noe med? Eller så får jeg kanskje ta en prat med de, må bare klare å peile ut eksakt hvilke leiligheter de bor i osv..

Ja, kanskje du kan ta det med styret i borettslaget.

Tenk, gud forby, hvis det skjer noe med en annen sin unge, og du var den eneste voksne som var ute. Du vil jo ikke at det skal skje, men jeg regner med du ikke vil ta på deg ansvaret for andres barn heller?

[Gjest Høstløvet]

''Så hva gjør jeg?? Er det meningen at jeg skal drive på sånn daglig? Er det vanlig at alle bare slipper ut ungene og ikke passer på de?''

Det er ikke vanlig å regne med at naboene skal være barnevakt.

Jeg synes at du bør si ifra til foreldrene på en fin måte, at du synes det er hyggelig at dine barn leker med de andre barna, men at barna er på lekeplassen på eget ansvar, fordi du ikke kan ha ansvar for alle barn på lekeplassen.

Deretter bør du være konsekvent og gå inn når det blir krangling barna imellom eller at de andre barn går bort fra lekeplassen.

Hvis du føler at du likevel må gripe inn i forhold til ferdsel på veien, så gå til foreldrene og si ifra at deres barn er ute på veien.

[Gjest Høstløvet]

Jeg misstenker litt at det er den mentaliteten at dems unger gjør jo aldri noe galt. De krangler jo ikke osv.. Har tenkt tanken om det kanskje går an å ta det opp med ledelsen? Er dette noe de kan gjøre noe med? Eller så får jeg kanskje ta en prat med de, må bare klare å peile ut eksakt hvilke leiligheter de bor i osv..

Styret i borettslaget kan ikke lage regler for om hvor mye tilsyn foreldre har med egne unger, når de er ute på lekeplassen. Det må være foreldrenes eget ansvar.

Det er å gå langt ut over det mandat et styre har i forhold til lovverket.

[Gjest prust]

Styret i borettslaget kan ikke lage regler for om hvor mye tilsyn foreldre har med egne unger, når de er ute på lekeplassen. Det må være foreldrenes eget ansvar.

Det er å gå langt ut over det mandat et styre har i forhold til lovverket.

Enig med deg.

[Gjest prust]

''Så hva gjør jeg?? Er det meningen at jeg skal drive på sånn daglig? Er det vanlig at alle bare slipper ut ungene og ikke passer på de?''

Det er ikke vanlig å regne med at naboene skal være barnevakt.

Jeg synes at du bør si ifra til foreldrene på en fin måte, at du synes det er hyggelig at dine barn leker med de andre barna, men at barna er på lekeplassen på eget ansvar, fordi du ikke kan ha ansvar for alle barn på lekeplassen.

Deretter bør du være konsekvent og gå inn når det blir krangling barna imellom eller at de andre barn går bort fra lekeplassen.

Hvis du føler at du likevel må gripe inn i forhold til ferdsel på veien, så gå til foreldrene og si ifra at deres barn er ute på veien.

''Jeg synes at du bør si ifra til foreldrene på en fin måte, at du synes det er hyggelig at dine barn leker med de andre barna, men at barna er på lekeplassen på eget ansvar, fordi du ikke kan ha ansvar for alle barn på lekeplassen.

Deretter bør du være konsekvent og gå inn når det blir krangling barna imellom eller at de andre barn går bort fra lekeplassen.

Hvis du føler at du likevel må gripe inn i forhold til ferdsel på veien, så gå til foreldrene og si ifra at deres barn er ute på veien.

''

Støtter dette!

[ArabianStar]

''Jeg synes at du bør si ifra til foreldrene på en fin måte, at du synes det er hyggelig at dine barn leker med de andre barna, men at barna er på lekeplassen på eget ansvar, fordi du ikke kan ha ansvar for alle barn på lekeplassen.

Deretter bør du være konsekvent og gå inn når det blir krangling barna imellom eller at de andre barn går bort fra lekeplassen.

Hvis du føler at du likevel må gripe inn i forhold til ferdsel på veien, så gå til foreldrene og si ifra at deres barn er ute på veien.

''

Støtter dette!

Ja jeg tror også de må informeres særskilt. For greia er jo at det er såpass langt til flere av leilighetene her at hvis jeg skal løpe dit hver gang en unge stikker av, så er det nesten like enkelt å løpe etter ungen på veien. Og jeg kan ikke levne eldstegutten min alene så lenge(han er sylkvikk å styrter avsted om han får anledning).

Selvsagt kan jeg i en overgangsfase bruke lekeplassen som er noen hundre meter herfra, men det er tungvindt og ikke minst surt når man faktisk har lekeplass rett utenfor døren..

[ArabianStar]

Skjønner du er frustrert.

Beskrivelsen av lekeplass og "utslipping av unger" likner imidlertid veldig på slik vi hadde det hos oss da ungene våre var små. Vi bor innerst i en blindvei, og 60-70 meter fra vårt hus (rundt en sving) er lekeplassen. Våre barn fikk gå dit uten tilsyn fra de var ganske små. Jeg var mye sammen med dem, men var også hjemme og holdt på med ting i hagen eller i huset.

Selvsagt så jeg barna an, og mine var typene som ikke stakk av, og de holdt seg til de grensene jeg hadde satt (først bare i hagen, deretter i tunet, så til lekeplassen, deretter til postkassene osv). De var heller ikke så ofte i konflikt med andre da de var små - og jeg stakkk bortom og kikket etter dem - men det kunne sikkert gå en stund mellom hver sjekk av og til.

En gang stakk den ene av. Da var jeg ute med dem alle tre, men måtte hente en ball nede i skogen som eldstemann hadde sparket utfor. Da hadde hun minste løpt ned til veien, og turnet på gjerdet rett ved bilveien. Fryktelig ekkelt.

Jeg har tilbragt utallige timer på lekeplassen, både med mine barn og med naboenes barn. Vi hadde egentlig et veldig åpent forhold nabeoene i mellom. Dersom et annet barn laget bråk eller stakk av, sa vi i fra til barnet selv, eller sa i fra til foreldrene. Det samme gjorde de andre til oss og med våre barn.

Jeg synes du skal snakke med naboene om dette. Ta det gjerne opp på generelt grunnlag og si at du blir redd hvis naboabarna stikker ned mot veien. Og dersom det blir krangling, så vær konkret og hent mor/far - så vil de nok følge bedre med.

Og så er det jo veldig hyggelig når det er flere voksne på lekeplassen :.-)

Jeg kunne også gjerne tenkt meg at flere voksne er ute. Både fordi det er sosialt og fordi det ER jo lettere med flere ute. Jeg forventer ikke at andre skal passe mine unger i tillegg til masse andre unger ute helt alene.

Det hender jeg blir lei når ungene krangler og sier "Gå til mamma å si det da.." -for de henvender seg jo til meg automatisk straks. Og innimellom er jeg ekkel nok til å sende de hjem hvis de slår seg. Det er stygt ja, men jeg føler det er eneste mulighet..

[ArabianStar]

Ja, kanskje du kan ta det med styret i borettslaget.

Tenk, gud forby, hvis det skjer noe med en annen sin unge, og du var den eneste voksne som var ute. Du vil jo ikke at det skal skje, men jeg regner med du ikke vil ta på deg ansvaret for andres barn heller?

Nei det er jo akkurat det.. Jeg vil ikke ha på samvittigheta at jeg var den eneste voksne ute som visste at en unge var på veien og ble påkjørt, eller falt fra rutsjebanen og slo hull i hodet..

Og helt riktig, jeg vil ikke ha ansvaret for en drøss med unger som ikke er mine..

[ArabianStar]

Enig med deg.

Ok, vet ikke hva som er styrets oppgaver så dette var bare et forslag..

[Gjest Tatjana]

Omtrent sånn hadde jeg det da jeg gikk høygravid med mitt yngste barn.Forskjellen var at den gangen kom naboungene i min egen hage.

Jeg valgte å ringe alle foreldrene til de barna som ikke var mine barns venner, hvis du skjønner. Jeg ringte dem og sa noe slikt som at jeg ikke greide å ha ansvaret for dem, At jeg var høygravid og sliten (det var virkelig sant!) og ikke hadde mulighet til å løpe etter dem. Og at det var mange muligheter for å skade seg og mye å falle ned i fra i vår hage.

Alle forsto dette, og ingen ble fornærmet (i hvert fall var det ingen som sa noe til meg). Så jeg foreslår at du sier fra til foreldrene hvis du vet hvem de er. At du ikke kan ta ansvaret for deres barn, for du har mer enn nok med dine egne. At barna deres kan finne på å løpe ned på veien, og de er nødt til å passe henne/ham selv, for du greier ikke å passe så mange. Og at hvis de velger å bare sende ungene ut, så er det på eget ansvar.

[trollemor;o)]

Det er helt klart at de utnytter det at du har små unger som MÅ passes.

Jeg syns ikke du skal føle deg forpliktet til å passe de andre ungene og skjønner ikke disse foreldrenendet så får du si fra til de.