så sliten

[moren]

Etter mange år med overgrep, har jeg gått flere år i terapi. Dette har vært en slitsom prosess, samtaler med psykolog og medisiner og masse jobbing med minner og tanker. Nå har jeg kommet lamgt i prossessen, og har ikke vært innlagt. Dette har vært viktig for meg, fordi jeg har familie å ta vare på.

Det har vært godt å ha noen å ta seg av, selv om det har vært slitsomt. Men nå kjenner jeg meg tvers igjennom sliten, sånn at jeg blir redd. Men hvordan skal jeg finne et sted å hvile? Pga masse angst har jeg vanskelig for å slappe av i fremmede omgivelser. Noen ganger har psykologen nevnt at jeg kunne legges inn for en tid for å hvile fra ansvar og jobbing (er hjemmeværende). Dette høres så skummelt ut, det er som det er mye verre å leve videre hvsi jeg får den "nedturen" å bli innlagt. Jeg år til poliklinisk behandling, og psykologn er det første menneske jeg tør stole på sånn ordntlig. Hvis jeg legges inn, må jeg behandles av andre terapeuter da? Skulle gjerne fått samlet litt krefter, om bare litt.....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis hovedhensikten er å hvile, er det ikke da langt bedre å søke seg til et reknnvalesenthjem eller enda bedre: ta en sydentur?