Omsorgssvikt..?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er veldokumentert at dette er meget skadelig for barna. Dermed er det også helt klart omsorgssvikt.

[Gjest Psyk av alt]

Det er veldokumentert at dette er meget skadelig for barna. Dermed er det også helt klart omsorgssvikt.

Hvis du leser om mitt tilfelle i denne tråden, hvem utøver omsorgssvikt? Faren eller meg? Eller begge to?

Og burde mitt barn blitt fjernet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis du leser om mitt tilfelle i denne tråden, hvem utøver omsorgssvikt? Faren eller meg? Eller begge to?

Og burde mitt barn blitt fjernet?

Barnet opplever omsorgssvikt. I dette tilfellet skyldes det far. I dette tilfellet når far svikter så totalt, er det samfunnets plikt å sørge for at mor og barn får leve i fred slik at mor kan gi den omsorg hun ønsker å gi og som barnet trenger.

Etter min mening er norske lover ikke utformet på en slik måte at den vanlige nordmann ( i dette tilfellet mor og barn) får leve i fred for kriminelle voldsutøvere.

Jeg er tilhenger av "tre ganger og du er inne for alltid".

[ArabianStar]

Men selv om jeg gjorde noe så ble mitt barn utsatt for å sa meg bli utsatt for vold? Så da burde barnet blitt fjernet.

Det er massevis av kvinner som ikke klarer å beskytte seg selv mot voldelige menn. De må rømme, kanskje til krisesetre, kanskje flytte. Uten at det hjelper.

Mor blir utstyrt med voldsalarm og far besøksforbud, som omtrent er til ingen nytte. Det er en falsk trygghet.

Det er håndteringen av dette det er noe galt med. mannen "går fri" og kvinnen lever i et fengsel, livredd for hva som skjer neste gang, og politiet kan ha lang uttrykningstid, mye kan skje før de er på plass. Det har jeg selv erfart.

At man i tillegg skal ta barna fra disse kvinnene...jeg finner ikke ord.

Jeg er faktisk litt enig med PAA her.. Og jeg tror jeg har et eksempel på omsorgssvikt..

Mamma var en periode sammen med en gærning.. Han drakk hele tida, trua oss i fylla(meg personlig også), gikk naken hjemme(uten truse engang), og var i det hele tatt veldig ekkel. Dette pågikk noen år, husker ikke hvor lenge.

Mamma var bånn forelska, brydde seg ikke om at han terroriserte meg(jeg var jo tross alt stor nok til å kunne forsvare meg......), og hun lot det fare og gå lenge. Hadde det supert med han, selv om vi både støtt og stadig rømte hjemmefra for å slippe unna han når han hadde ringt henne fra uteplassen og bråkt.

Historien endte med at jeg klarte ikke mer.. Mener dette var på våren da jeg skulle begynne i tiende klasse. Jeg hadde to kaniner hjemme, og ved en anledning trua han med å knekke nakken på disse hvis jeg ikke så til hel******* å oppføre meg! Jeg hadde vært fem minutter for sen hjem til middag..

Jeg ba pappa om å flytte til han(tre timer unna), og fikk det. Han lurte såklart litt siden jeg plutselig som 14-åring helt ut av det blå ville flytte så langt.. Han spurte mamma om noe var skjedd, noe det selvfølgelig ikke var........ Og etterpå var hun RASENDE og trua meg med masse forskjellig hvis jeg så mye som nevnte noe til pappa om forholdet hjemme. Såklart turte jeg jo ikke det da..!

Da hadde jeg levd med dette i noen år, og jeg var dau-sliten. Men det var så deilig å slippe daglige trusler, full stefar, ubehagelig nakenhet hjemme, og uro og bråk.. Joda, pappa hadde tre barn til(tette) som lagde styr slik unger gjør, men de var bare en bagatell..

Har aldri fortalt pappa hva som skjedde, og hvorfor jeg flytta hjemmefra. Og siden den gang har jeg heller aldri flytta til mamma igjen.. Husker ikke hvor lenge hun holdt ut, men det er lenge siden det ble slutt med de nå.

Når jeg tenker tilbake burde barnevernet vært kobla inn.. Og jeg vet med hånden på hjertet at jeg hadde pusta helt ut om noen hadde hjulpet oss.. Jeg hadde gladelig flytta til et annet hjem! Men jeg vet også samtidig at mamma hadde klart å sno seg unna med at det bare var tull osv..

[ArabianStar]

Det er en grunn til at en del slike kvinner ikke vil /kan forlate disse voldelige mennene. De blir truet med drap i mange tilfeller hvis de drar, og sikkerhetsnettet, om de drar, er ikke trygt nok. om man da ikke vil bli boende på krisesenter eller flytte fra familie og venner, som er et nettverk som er til stor hjelp, og bo på hemmelig adresse.

Jeg opplevde selv at volden eskalerte da jeg dro.

Min mening er også at straffen for voldsutøvere er altfor liten! De har altfor mye frihet, og de kan jo i mange tilfeller nesten herske som de vil.. Besøksforbud er en saga blott, det bryr de seg ikke om..

Blir de sendt ut av kommunen/fylket, så er det bare en flybillett tilbake.. Hemmelig adresse klarer de alltids å finne.. Osv..

Og hvem må lide for alt dette? Jeg spør bare..

[Madelenemie]

Dette orker jeg ikke en gang diskutere med deg.

Jeg kommer ikke til å svare mer på dine innlegg i tråden.

For ordens skyld, det er ikke bare du som mener det jeg kritiserer i denne tråden. Alle mener det samme som deg.

Hei!

'' Alle mener det samme som deg.''

Jeg tror ikke det, jeg har sjelden en mening om noe som andre forstår/er enig i.

Mente ikke såre deg i vertfall, jeg har den erfaringen jeg har, den kuinnskapen jeg har/mangel på kunnskap, den fører nok til at jeg har mange spørsmål til de kvinner som utsetter sine barn for en barndom i frykt,

Det fins sikkert mange unntak, mange kvinner som gjør alt de kan osv... det er ikke dem jeg stiller spørsmål ved, men de som "velger" å bli/ eller som forsvarer en far/ eller hvem det nå er som utsetter deres barn for frykt/overgrep/usikkerhet osv...

[ArabianStar]

Hei!

'' Alle mener det samme som deg.''

Jeg tror ikke det, jeg har sjelden en mening om noe som andre forstår/er enig i.

Mente ikke såre deg i vertfall, jeg har den erfaringen jeg har, den kuinnskapen jeg har/mangel på kunnskap, den fører nok til at jeg har mange spørsmål til de kvinner som utsetter sine barn for en barndom i frykt,

Det fins sikkert mange unntak, mange kvinner som gjør alt de kan osv... det er ikke dem jeg stiller spørsmål ved, men de som "velger" å bli/ eller som forsvarer en far/ eller hvem det nå er som utsetter deres barn for frykt/overgrep/usikkerhet osv...

Jo jeg er på EN måte enig der også.. Men jeg tenker litt videre..

KAN det tenkes at kvinner som lever med vold og blir banka, rett og slett ikke TROR det rammer ungene? "Er jo jeg som blir banka, ikke de..".. Eller noe sånt?

På en annen side.. Så er jo verden full av litteratur og man kan vel sjelden unngå å lese/høre/se ting om nettopp dette, så de burde jo bli såpass opplyst?

Eller beror det kanskje på fornektelse?

Dette er bare alternativer.. For jeg vet godt hvor vanskelig det er når man blir underkua og psyka helt ut, det ER ikke bare-bare å tenke klart da..

[Lillemus]

Jo jeg er på EN måte enig der også.. Men jeg tenker litt videre..

KAN det tenkes at kvinner som lever med vold og blir banka, rett og slett ikke TROR det rammer ungene? "Er jo jeg som blir banka, ikke de..".. Eller noe sånt?

På en annen side.. Så er jo verden full av litteratur og man kan vel sjelden unngå å lese/høre/se ting om nettopp dette, så de burde jo bli såpass opplyst?

Eller beror det kanskje på fornektelse?

Dette er bare alternativer.. For jeg vet godt hvor vanskelig det er når man blir underkua og psyka helt ut, det ER ikke bare-bare å tenke klart da..

''KAN det tenkes at kvinner som lever med vold og blir banka, rett og slett ikke TROR det rammer ungene? "Er jo jeg som blir banka, ikke de..".. Eller noe sånt?''

Det verste tilfellet jeg har hørt om er en mor som sa at "Jaja, han slår ungene, men han slår nå ikke meg i alle fall"...

[ArabianStar]

''KAN det tenkes at kvinner som lever med vold og blir banka, rett og slett ikke TROR det rammer ungene? "Er jo jeg som blir banka, ikke de..".. Eller noe sånt?''

Det verste tilfellet jeg har hørt om er en mor som sa at "Jaja, han slår ungene, men han slår nå ikke meg i alle fall"...

Å kjære vene!!!!!

Og jeg blir stadig overraska over hva en mamma faktisk får seg til å si/tenke/gjøre..!!!

Den mannen som er i nærheten av å så mye som røre min unge, han er temmelig sønderbanka da..!!!

[Gjest Psyk av alt]

Barnet opplever omsorgssvikt. I dette tilfellet skyldes det far. I dette tilfellet når far svikter så totalt, er det samfunnets plikt å sørge for at mor og barn får leve i fred slik at mor kan gi den omsorg hun ønsker å gi og som barnet trenger.

Etter min mening er norske lover ikke utformet på en slik måte at den vanlige nordmann ( i dette tilfellet mor og barn) får leve i fred for kriminelle voldsutøvere.

Jeg er tilhenger av "tre ganger og du er inne for alltid".

Takk, da mener vi det samme.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg er faktisk litt enig med PAA her.. Og jeg tror jeg har et eksempel på omsorgssvikt..

Mamma var en periode sammen med en gærning.. Han drakk hele tida, trua oss i fylla(meg personlig også), gikk naken hjemme(uten truse engang), og var i det hele tatt veldig ekkel. Dette pågikk noen år, husker ikke hvor lenge.

Mamma var bånn forelska, brydde seg ikke om at han terroriserte meg(jeg var jo tross alt stor nok til å kunne forsvare meg......), og hun lot det fare og gå lenge. Hadde det supert med han, selv om vi både støtt og stadig rømte hjemmefra for å slippe unna han når han hadde ringt henne fra uteplassen og bråkt.

Historien endte med at jeg klarte ikke mer.. Mener dette var på våren da jeg skulle begynne i tiende klasse. Jeg hadde to kaniner hjemme, og ved en anledning trua han med å knekke nakken på disse hvis jeg ikke så til hel******* å oppføre meg! Jeg hadde vært fem minutter for sen hjem til middag..

Jeg ba pappa om å flytte til han(tre timer unna), og fikk det. Han lurte såklart litt siden jeg plutselig som 14-åring helt ut av det blå ville flytte så langt.. Han spurte mamma om noe var skjedd, noe det selvfølgelig ikke var........ Og etterpå var hun RASENDE og trua meg med masse forskjellig hvis jeg så mye som nevnte noe til pappa om forholdet hjemme. Såklart turte jeg jo ikke det da..!

Da hadde jeg levd med dette i noen år, og jeg var dau-sliten. Men det var så deilig å slippe daglige trusler, full stefar, ubehagelig nakenhet hjemme, og uro og bråk.. Joda, pappa hadde tre barn til(tette) som lagde styr slik unger gjør, men de var bare en bagatell..

Har aldri fortalt pappa hva som skjedde, og hvorfor jeg flytta hjemmefra. Og siden den gang har jeg heller aldri flytta til mamma igjen.. Husker ikke hvor lenge hun holdt ut, men det er lenge siden det ble slutt med de nå.

Når jeg tenker tilbake burde barnevernet vært kobla inn.. Og jeg vet med hånden på hjertet at jeg hadde pusta helt ut om noen hadde hjulpet oss.. Jeg hadde gladelig flytta til et annet hjem! Men jeg vet også samtidig at mamma hadde klart å sno seg unna med at det bare var tull osv..

Huff, for en historie :-(

Jeg er enig i at dette hadde vært en barnevernssak. Men du turde jo ikke si noe til noen. Godt at du var såpass stor at du selv kom deg unna.

Og ille å høre om din mor som ikke så/ville se situasjonen.

Slikt kan jeg ikke forstå. Med mindre hun selv var redd ham.

[Gjest Psyk av alt]

Min mening er også at straffen for voldsutøvere er altfor liten! De har altfor mye frihet, og de kan jo i mange tilfeller nesten herske som de vil.. Besøksforbud er en saga blott, det bryr de seg ikke om..

Blir de sendt ut av kommunen/fylket, så er det bare en flybillett tilbake.. Hemmelig adresse klarer de alltids å finne.. Osv..

Og hvem må lide for alt dette? Jeg spør bare..

Nettopp! Helt enig med deg.

Jeg gjorde alt som stod i min makt. Men det var systemet rundt som sviktet. Eksen gjorde akkurat som han ville, og det ble ikke konsekvenser av at han brøt besøksforbudet.

Lurer på om fotlenke med direkte alarm til politiet kunne funket? Som ble utløst ved overtredelse av en viss radius rundt hjemmet. Så kunne man ihvertfall være bittelitt tryggere hjemme...men så er det alle andre steder da...han ventet noen ganger på meg når jeg var på vei hjem fra jobb, presset meg av veien og konfronterte meg i bilen, med trusler etc.

Når jeg tenker tilbake på alle de helvetes årene...jeg lurer fælt på hvorfor han ikke ble buret inne. Jeg anmeldte alt.