8-åring med hundeskrekk

[tonie]

Sønnen min ble "overfalt" av en hund for et par år siden. Den bet ham ikke, men den hoppet på ham og slikket ham og skremte ham skikkelig. Det var en stor hund, og fra det øyeblikket var han livredd for store hunder. Det siste halvåret har hundeskrekken blitt verre. Nå får han panikk bare han hører en hund bjeffe. Han blir hysterisk bare han ser en liten chihuahua. Det er aller verst for ham når det er snakk om litt viltre, lekne og uberegnelig hunder. Han nekter plent å besøke venner som har hund, og han blir ikke med inn på butikken hvis det står en hund bundet utenfor.

Hva gjør man med dette da? Han kan ikke ha det sånn som dette i lang tid framover, men vi kommer ingen vei med det. Vi har lest mye om hunder med ham, sett videoer på youtube om hvordan hunder er og hvordan man skal oppføre seg sammen med dem, osv. Det har ikke hjulpet. Kan barn få hjelp til å komme over fobier? Hvem er det man tar kontakt med i så fall? Tar gjerne imot råd hvis dere har noen å komme med.

[EnolaGay]

http://www.kognitiv.no/spesifikke_fobier

Han må avlæres. Gjøres best som dere har startet, sakte tilvenning, informasjon, hilse på gammel snill kjøter på avstand først osv.

Han bør også se andre barn som fint leker med hunder. Fortrinnsvis sånne bikkjer som ikke gjør annet enn å sitte eller ligge og være koselige.

Sønnen min på åtte er likedan, men han går bort hvis de sitter stille og eieren er der. Han ble også "overfalt" av en hund for noen år siden.

[mariaflyfly]

Jeg har også tro på eksponering, selv om han sikkert må "tvinges" litt i begynnelsen.

Finn noen som har en lydig hund som aldri hopper opp og legg inn jevnlige besøk. Forklar ham at det ikke er farlig, og at det er for at han ikke skal være redd hunder mer. Start veldig forsiktig og på god avstand. La ham kanskje sitte på fanget ditt eller armen din den første gangen og bare se litt på avstand før dere etter hvert nærmer dere forsiktig.

Min lille nabo var livredd bikkjer før, etter to dager på en hyttetur sammen med en superhund, sov hun i senga hans...

[frosken]

Hunden min kurerte ganske mange unger for hundeskrekk. Han var rolig og sensitiv i forhold til hvilke signaler barna sendte ut, og jeg sørget alltid for at han lå stille de første gangene hunderedde barn var på besøk. Det fungerte hver gang, noen ganger tok det litt lenger tid enn ellers, men enhver unge som hadde tilbragt noe tid her, ble glad i hunden. Jeg lot alltid barna nærme seg hunden - aldri motsatt før de ikke lenger var utrygge.

Det særeste var en julaften vi var på besøk - og hvor det også var to gutter i 8 års alderen som var svært redde i utgangspunktet. Guttene forsøkte å insistere på at hunden ikke kunne være i stuen (som var _stor_), mens jeg argumenterte med at på julaften måtte alle få være sammen med noen. Jeg sørget imidlertid for at hunden aldri nærmet seg guttene - enten lå han stille på gulvet, eller han var tett ved med. I ti tiden om kvelden sier den ene gutten til den andre: "Jeg er visst ikke redd for den der hunden der, jeg". Og enda litt senere kom den andre gutten og ville vite hva hunden het fordi "selv om jeg ikke liker hunder, så er dette den hunden jeg liker best her i verden og nå har jeg tatt bilde av ham på den nye mobilen min".

Så rådet mitt er å finne noen med en rolig snill hund og tilbringe tid sammen med den. Ikke slik at gutten din på død og liv skal klappe så mye på hunden eller leke med den, jeg tror man skal begynne med kun å oppholde seg i samme rom som en stor hun (som en voksen har full kontroll på).

[Colette]

Det er så trist når barn mister de gode opplevelsene de kan ha sammen med dyr, pga redsel. Jeg har hørt at det som virkelig hjelper er og skaffe seg en egen hund. Men det kan du kanskje ikke tenke deg...

[tonie]

http://www.kognitiv.no/spesifikke_fobier

Han må avlæres. Gjøres best som dere har startet, sakte tilvenning, informasjon, hilse på gammel snill kjøter på avstand først osv.

Han bør også se andre barn som fint leker med hunder. Fortrinnsvis sånne bikkjer som ikke gjør annet enn å sitte eller ligge og være koselige.

Sønnen min på åtte er likedan, men han går bort hvis de sitter stille og eieren er der. Han ble også "overfalt" av en hund for noen år siden.

Har din kommet så langt at han takler å møte ukjente hunder på gata og sånn?

Hm, ja vi er nok på rett spor, men jeg synes ikke jeg ser de helt store framskrittene. Han er mer enn middels sta i tillegg til livredd for hunder, min sønn. Det å få ham til å gå med på å nærme seg en er ikke lett. Jeg er redd vi må bære ham bort til hunden, sparkende og hylende i dødsangst. Vi er nok ikke helt der enda...

[tonie]

Jeg har også tro på eksponering, selv om han sikkert må "tvinges" litt i begynnelsen.

Finn noen som har en lydig hund som aldri hopper opp og legg inn jevnlige besøk. Forklar ham at det ikke er farlig, og at det er for at han ikke skal være redd hunder mer. Start veldig forsiktig og på god avstand. La ham kanskje sitte på fanget ditt eller armen din den første gangen og bare se litt på avstand før dere etter hvert nærmer dere forsiktig.

Min lille nabo var livredd bikkjer før, etter to dager på en hyttetur sammen med en superhund, sov hun i senga hans...

Takk for svar. Dere har nok rett i at eksponering er tingen, i alle fall på sikt. Jeg tror ikke vi er helt der enda, men vi får fortsette som vi gjør, og håpe han kommer dit en dag. I mellomtiden får vi holde utkikk etter en passende hund. Du vet ikke om en snill hundgammel en uten tenner?

[tonie]

Hunden min kurerte ganske mange unger for hundeskrekk. Han var rolig og sensitiv i forhold til hvilke signaler barna sendte ut, og jeg sørget alltid for at han lå stille de første gangene hunderedde barn var på besøk. Det fungerte hver gang, noen ganger tok det litt lenger tid enn ellers, men enhver unge som hadde tilbragt noe tid her, ble glad i hunden. Jeg lot alltid barna nærme seg hunden - aldri motsatt før de ikke lenger var utrygge.

Det særeste var en julaften vi var på besøk - og hvor det også var to gutter i 8 års alderen som var svært redde i utgangspunktet. Guttene forsøkte å insistere på at hunden ikke kunne være i stuen (som var _stor_), mens jeg argumenterte med at på julaften måtte alle få være sammen med noen. Jeg sørget imidlertid for at hunden aldri nærmet seg guttene - enten lå han stille på gulvet, eller han var tett ved med. I ti tiden om kvelden sier den ene gutten til den andre: "Jeg er visst ikke redd for den der hunden der, jeg". Og enda litt senere kom den andre gutten og ville vite hva hunden het fordi "selv om jeg ikke liker hunder, så er dette den hunden jeg liker best her i verden og nå har jeg tatt bilde av ham på den nye mobilen min".

Så rådet mitt er å finne noen med en rolig snill hund og tilbringe tid sammen med den. Ikke slik at gutten din på død og liv skal klappe så mye på hunden eller leke med den, jeg tror man skal begynne med kun å oppholde seg i samme rom som en stor hun (som en voksen har full kontroll på).

Alle hundeeiere skulle vært like kloke og rutinerte som deg:) Dessverre er det veldig mange som ikke helt forstår alvoret når man ber dem holde hunden i ro fordi ungen er livredd. "Åååå, men han er jo så snill, og han elsker unger!" Og så slipper de hunden, som selvsagt hopper opp i lykkefnatt for å hilse hjertelig og med hele seg på den vettskremte. Sukk...

Vi kjenner ikke særlig mange som har hund, men jeg skal lete litt og se om jeg finner en som kan passe.

[tonie]

Det er så trist når barn mister de gode opplevelsene de kan ha sammen med dyr, pga redsel. Jeg har hørt at det som virkelig hjelper er og skaffe seg en egen hund. Men det kan du kanskje ikke tenke deg...

Jeg er så allergisk at det dessverre er en umulighet:(

[Colette]

Jeg er så allergisk at det dessverre er en umulighet:(

Ja, det var det jeg mente og huske. Jeg mener virkelig at han bør få lov til og bli kjent med gleden over og omgås hunder, uten skrekk og redsel. Jeg tror det er viktig for barn:-) Så da får dere prøve og finne en hund i nærheten som han kan besøke og bli vant til. Som ikke er alt for stor, og som han kan venne seg til. Frosken har jo flotte eksempler på hva som er mulig.

Unner lille go'gutten det:-)

[tonie]

Ja, det var det jeg mente og huske. Jeg mener virkelig at han bør få lov til og bli kjent med gleden over og omgås hunder, uten skrekk og redsel. Jeg tror det er viktig for barn:-) Så da får dere prøve og finne en hund i nærheten som han kan besøke og bli vant til. Som ikke er alt for stor, og som han kan venne seg til. Frosken har jo flotte eksempler på hva som er mulig.

Unner lille go'gutten det:-)

Takk for omtanken, Colette:)

Fint å lese svarene deres. Nå har jeg nytt håp om at vi skal greie å ordne opp i dette.

[Colette]

Takk for omtanken, Colette:)

Fint å lese svarene deres. Nå har jeg nytt håp om at vi skal greie å ordne opp i dette.

Jeg husker fra min barndom at jeg var livredd for en spesiell hund, som jeg måtte passere på vei til og fra bestemor. Han bjeffet og bjeffet og sto i løpestreng. Og han sto alltid ute på gårdsplassen. Det var veldig skummelt og gå forbi han, men det gjaldt bare denne ene hunden:-)

Hvis dere jobber med dette, så kommer han nok over det:-) Du er ikke redd hunder selv? For det vil han jo fort snappe opp.

[EnolaGay]

Har din kommet så langt at han takler å møte ukjente hunder på gata og sånn?

Hm, ja vi er nok på rett spor, men jeg synes ikke jeg ser de helt store framskrittene. Han er mer enn middels sta i tillegg til livredd for hunder, min sønn. Det å få ham til å gå med på å nærme seg en er ikke lett. Jeg er redd vi må bære ham bort til hunden, sparkende og hylende i dødsangst. Vi er nok ikke helt der enda...

Nja..Han hopper i lufta og galer "MAAAAMMA EN HUND!!!!" til det åpenbare når vi går på en.. Folk misoppfatter det som entusiasme, han er typen som ler høyt når han er redd...

Men jeg pleier bare å svare noe slikt som "jada, men den går i bånd sammen med eieren sin, bare vær rolig så går de pent forbi". Og da er det greit.

[Madelenemie]

Hei!

Min sønn får hjelp med sin sprøyteskrekk nå, dette ved en metode som heter hypnoterapi.

Det innebærer flere ting, men i mange tilfeller blir man kvitt fobien, eller får det bedre.

Min sønn har begynt til en psykolog på Ullevål Sykehus, legen skrev "henvisning til hypnose", da ble jeg ganske så overrasket, men så gode resultater som de har med dette så er det jo noe langt flere burde få.

Jeg kunne selv tenkt meg dette, men jeg tror ikke min egen psykiater behersker det, for denne psykologen på Ullevål har utdannet seg som hypnoterapaut i tillegg.

Frykt og smerte senter i hjernen ligger så nært hverandre som hensiktsmessig er, dette drar de nytte av i hypnoseterapien.

Om din sønn er for ung vet ikke jeg, min er 12 år.

[Tonette]

Vi sliter med det samme når det gjelder datteren min. Hun opplevde akkurat det samme som din sønn. Hun er snart ni år nå, og det er 4 år siden hun ble hoppet på av en vilter men stor valp.

Vi har prøvd eksponering. Vi har bodd ei uke hos noen med en snill rolig stor hund. Hun var veldig skeptisk i begynnelsen, men så gikk det bedre. Dessverre har ikke dette vært til hjelp når det gjelder andre hunder. Hun er akkurat like redd for alle andre hunder enn akkurat denne.

Så jeg har egentlig ikke noen gode råd å gi, men jeg forstår godt din frustasjon.