Negative tilbakemeldinger

[Gjest Hvordan ta det opp med barnet?]

Dersom dere får negative tilbakemeldinger fra andre ang oppførselen til barnet deres - hvordan tar dere det opp med ham/henne?

Hvordan ville Jesper Juul gjort det? Ikke at han er min guru men jeg bare lurer på hva han ville ha svart.

Det går på ting som at andre barn helst ikke vil ha barnet mitt med fordi hun helst vil bestemme, ha "hovedrollen" og blir sur hvis hun ikke får det.

Vi har jobbet mye med henne. Hun har temperament, dårlig selvtillit og er usikker sosialt så er på en måte redd for å si for mye negativt. Men samtidig så skulle jeg ønske at jeg kunne lære henne at hun ikke bør oppføre seg slik ute blandt folk.

Det var ei god venninne som sa dette til meg og jeg kjenner det er trist å få slike tilbakemeldinger. Jeg ser det jo også selv. Hun er 9 år forresten. Oppfører seg ikke alltid sånn, bare hvis det er noe hun liker veldig godt - da blir hun veldig ivrig. Er ellers stille og rolig og har ikke så mange venner. Oppfører seg stort sett fint hjemme og vi har et fint forhold. Men klart vi kan merke at hun har et sterkt temperament. Hun er redd en del ting og vi må ofte jobbe med henne for at hun skal tørre ting.

Er dette noe som vil ordne seg med alderen bare vi fortsetter å jobbe med henne?

[frosken]

''Dersom dere får negative tilbakemeldinger fra andre ang oppførselen til barnet deres - hvordan tar dere det opp med ham/henne?''

Når jeg leser det du skriver, så får jeg kanskje inntrykk av at du selv synes det er vanskelig at hun får negative tilbakemeldinger, at du blir sår på hennes vegne?

Jeg har et veldig udramatisk forhold til det å ta opp slike temaer med barn, og tenker at det nærmest er en del av hverdagen. Dersom barnet ikke liker at jeg tar opp temaet, så pleier jeg bare å minne om at voksne har ansvar for å lære barn hvordan det er ok å oppføre seg, og at dersom voksne ikke sier i fra når de legger merke til ting, så gjør ikke de voksne jobben sin. Temaer som å være dominerende, ikke ha lyst til å dele med andre, sjalusi osv. har blitt snakket om rett som det er.

[Liliaceae]

''Dersom dere får negative tilbakemeldinger fra andre ang oppførselen til barnet deres - hvordan tar dere det opp med ham/henne?''

Jeg ser ikke på det som vanskelig i det hele tatt, men som en del av veiledningen/oppdragelsen av barnet. Men, at det ikke var meg som oppdaget noe som barnet må korrigeres/veiledes på.

Så, jeg sier rett ut hva jeg har fått høre og spør om det er stemmer, at det er sant det som er blitt nevnt. Pleier å fortelle hva jeg mener barnet bør gjøre; be om unnskyldning, tenke seg om en ekstra gang når en tilsvarende situasjon oppstår, eller sørger for å dele likt med de andre barna, eller hva det enn er som barnet må gjøres oppmerksom på.

Noen ganger er det rett og slett ubetenksomhet, andre ganger skjønner ikke barnet at andre blir lei seg osv..

Jeg tar det aldri som en personlig kritikk, men blir tvert i mot glad for at noen bryr seg om å si ifra.

Barn som har få venner trenger jo i alle fall å få veiledning, fordi man gjerne vil hjelpe barnet til å beholde de vennene barnet har, samt få nye venner.

[UlrikkeE]

Jeg kvier meg på ingen måte for å ta opp noe sånt med seksåringen min. Tvert i mot! Får jeg høre at hun har oppført seg på en måte som noen reagerer på, så sier jeg det akkurat sånn, uten å legge skjul på hva vedkommende har sagt og hva jeg evt mener om det!

Det er jobben min! Jeg vil ikke ha en unge som har en oppførsel som folk reagerer på! Hun har det forholdsvis "strengt" sånn i utgangspunktet, men hadde noen tatt opp noe med meg, hadde jeg fortalt henne det rimelig usensurert! Synes noe annet blir helt feil, særlig overfor barnet som er den som burde hatt hjelp til å snu en evt trend!

[Gjest hvordan ta det opp med barnet?]

Tusen takk for fine svar. Jeg er ikke vant med å få negative tilbakemeldinger på ungene nei. Det er ikke sårt for MIN del - men det er litt sårt at jenta mi ikke helt får det til.

Det kan jo være at andre foreldre kunne ha kommet med negative tilbakemeldinger ang henne men ikke har gjort det? Sånn sett er jeg jo glad for at venninna mi sa det. Men det er ikke så lett å gjøre noe med det.

Jeg vet jo godt at jenta mi har problemer på akkurat det området. Hun blir lett frustrert og har vanskelig for å kontrollere følelsene sine. Dermed kan hun bli sur om noe ikke går hennes vei feks. Hun vil gjerne dominere i leken. Hun har ikke så mange venner pga dette. Hun har også dårlig selvfølelse og lider under at hun ikke er populær/ har flere venner. Hun er nærtagende og det gjør det jo heller ikke bedre. Har det vært noe med en venninne så tør ikke datteren vår ta kontakt igjen.

Vi har jo jobbet veldig mye med henne og syns det har gått bedre. Hun kan også være utrolig snill, hjelpsom, positiv osv.

Har også søkt hjelp på helsestasjonen men skulle nok hatt noe mer hjelp.

Jeg tok det opp med henne akkurat sånn det var og hun brast i gråt. Hun tok det som nok et nederlag og spesielt siden hun ser sånn opp til barnet til venninna mi som er litt eldre. Hun går muligens også glipp av en fin mulighet også pga at denne jenta ikke "liker" henne så godt. (Vanskelig å forklare - men noe hun kunne fått være med på).

Ikke så lett når man er en person som ikke får det helt til sosialt og stadig får tilbakemeldinger om det. Det ødelegger tydeligvis en del muligheter for henne på områder som hun er veldig flink til.

Jeg prøver ellers å gi mange positive tilbakemeldinger når det går bra i leken - det gjør det stort sett. Men må av og til minne henne på å la andre slippe litt mer til. Det er spesielt innen områder hun liker veldig godt og er flink til hun kan bli for ivrig og dominerende. Og spesielt hvis hun er trøtt eller har hatt en travel dag.

Hun ser nok ikke seg selv "fra utsiden" og er nok ikke klar over hvordan hun kan virke på andre. Hun mener ikke noe vondt med det - men klart hun kan nok være slitsom for de andre.

Jeg syns det er veldig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre/si - vil så veldig gjerne hjelpe.