Barneoppdragelse..

[Vinterdugg]

Jeg har noen spørsmål ang. dette med oppdragelse..

1. Kan/bør man si til en 8-åring, som tar gaffelen full av mat, stapper den inn i munnen og "drar av" litt og litt mat, for så å "gni den" med tunga, at han heller bør ta litt mindre på gaffelen og tygge ordentlig?

2. At det bør si "Hei" når det kommer på besøk til fremmede og "Takk for meg" når det går?

Det er enkelte ting jeg tenker vil hjelpe barnet, men er usikker på om dette kommer av seg selv etterhvert, eller om man bør ta tak i det nå..? Dette med hilsing, synes jeg er viktig, samme å takke for seg, men dette med å spise pent, er litt værre. Det sitter jo ofte andre rundt bordet også...

[Gjest Scarlet O'Hara]

Hvordan tenker du egentlig at barn skal lære å oppføre seg skikkelig hvis de ikke blir vist og fortalt av voksne hva de skal gjøre? At det sitter andre rundt matbordet kan da vel ikke gjøre noe? Du trenger da ikke å kjefte på barnet, men bare veilede?

[Lillemus]

Er det ditt eget barn det er snakk om? Selvfølgelig kan og skal man si fra om sånt - hvordan skal barnet ellers lære hva som er riktig og galt?

[Vinterdugg]

Er det ditt eget barn det er snakk om? Selvfølgelig kan og skal man si fra om sånt - hvordan skal barnet ellers lære hva som er riktig og galt?

Jeg terper på dette overfor mitt eget barn, og barn trenger jo stadig påminnelser.

Jeg har en diskusjon med min venninne.. Dette er hennes barn og hun ser ikke at barnet hennes tar full gaffelen (og vel så det) full av mat, putter den delvis i munnen osv, slik jeg beskrev over. Jeg har lurt på om jeg skal si noe til barnet om dette, men er usikker på om det er jeg som er pirkete eller om jeg faktisk bør si noe..

Vil ikke være en pirkete sur kjærring

[Gjest prust]

Jeg terper på dette overfor mitt eget barn, og barn trenger jo stadig påminnelser.

Jeg har en diskusjon med min venninne.. Dette er hennes barn og hun ser ikke at barnet hennes tar full gaffelen (og vel så det) full av mat, putter den delvis i munnen osv, slik jeg beskrev over. Jeg har lurt på om jeg skal si noe til barnet om dette, men er usikker på om det er jeg som er pirkete eller om jeg faktisk bør si noe..

Vil ikke være en pirkete sur kjærring

Det ene barnet mitt gjør slik ganske ofte. Vi sier det til henne, men ikke hver gang og ikke til hvert måltid - da hadde det blitt så mye mas.

Jeg hadde syntes det ville være fint om andre også sa det til henne, slik at hun forstod at det ikke bare var vi som brydde oss om dette. Vi prøver også å lære henne til å tørke seg rundt munnen etter måltidet med en serviett eller tørkepapir, eller vaske seg, slik at hun ikke har matrester rundt munnen. Og også å ta en kikk i speilet før hun går ut.

Det med å hilse, er også noe barna må lære - og dersom de ikke gjør det av seg selv, må de fortelles at "slik gjør vi det" - det er vanlig høflighet.

[Lillemus]

Jeg terper på dette overfor mitt eget barn, og barn trenger jo stadig påminnelser.

Jeg har en diskusjon med min venninne.. Dette er hennes barn og hun ser ikke at barnet hennes tar full gaffelen (og vel så det) full av mat, putter den delvis i munnen osv, slik jeg beskrev over. Jeg har lurt på om jeg skal si noe til barnet om dette, men er usikker på om det er jeg som er pirkete eller om jeg faktisk bør si noe..

Vil ikke være en pirkete sur kjærring

Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville gjort om det var et barn som var på besøk hos meg av og til. Jentungen hadde en venninne som aldri pleide å vaske seg etter at hun hadde vært på do så hun pleide jeg å passe opp når hun kom ut fra do og om hun prøvde å løpe rett inn på rommet (vi har ikke vask på do, kun på badet) så sa jeg fra at hun måtte gå på badet og vaske hendene først. "Åja, jeg glemmer det jeg for vi bruker ikke det vi!" var svaret husker jeg...

[Gjest Nickløsheletida]

1. Ja

2. Ja

[Vinterdugg]

Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville gjort om det var et barn som var på besøk hos meg av og til. Jentungen hadde en venninne som aldri pleide å vaske seg etter at hun hadde vært på do så hun pleide jeg å passe opp når hun kom ut fra do og om hun prøvde å løpe rett inn på rommet (vi har ikke vask på do, kun på badet) så sa jeg fra at hun måtte gå på badet og vaske hendene først. "Åja, jeg glemmer det jeg for vi bruker ikke det vi!" var svaret husker jeg...

En ting er overfor egne barn ja, men jeg synes det er vanskelig når foreldrene aldri sier noe og jeg sitter og irriterer meg hver gang de er på besøk, eller vi er andre steder sammen. Det er jo ikke pent å se på...

Jeg pressiserer å si "hei" og "takk for besøket" når hun kommer og går, men hun sier aldri "hei" først, eller "takk for meg". "hun nærmest hvisker hei og snur seg bort" og sier heller "vær så god", når jeg har sagt takk for besøket..

Hva burde jeg gjøre her da?

Det merkelige er jo, at jenta ikke er redd for å spørre "hvor skal dere" (hvis jeg skal kjøre samboeren min ett sted etc) eller "Hva skal vi ha til middag", hvis de skal spise hos oss..

Dette er jo heller ikke god oppførsel, synes jeg da, men..

Vanskelig å gripe an, og mora sier jo ingen ting

[Gjest eller hur]

En ting er overfor egne barn ja, men jeg synes det er vanskelig når foreldrene aldri sier noe og jeg sitter og irriterer meg hver gang de er på besøk, eller vi er andre steder sammen. Det er jo ikke pent å se på...

Jeg pressiserer å si "hei" og "takk for besøket" når hun kommer og går, men hun sier aldri "hei" først, eller "takk for meg". "hun nærmest hvisker hei og snur seg bort" og sier heller "vær så god", når jeg har sagt takk for besøket..

Hva burde jeg gjøre her da?

Det merkelige er jo, at jenta ikke er redd for å spørre "hvor skal dere" (hvis jeg skal kjøre samboeren min ett sted etc) eller "Hva skal vi ha til middag", hvis de skal spise hos oss..

Dette er jo heller ikke god oppførsel, synes jeg da, men..

Vanskelig å gripe an, og mora sier jo ingen ting

Mora sier kanskje noe til barnet når du ikke er tilstede?

[Gjest eller hur]

En ting er overfor egne barn ja, men jeg synes det er vanskelig når foreldrene aldri sier noe og jeg sitter og irriterer meg hver gang de er på besøk, eller vi er andre steder sammen. Det er jo ikke pent å se på...

Jeg pressiserer å si "hei" og "takk for besøket" når hun kommer og går, men hun sier aldri "hei" først, eller "takk for meg". "hun nærmest hvisker hei og snur seg bort" og sier heller "vær så god", når jeg har sagt takk for besøket..

Hva burde jeg gjøre her da?

Det merkelige er jo, at jenta ikke er redd for å spørre "hvor skal dere" (hvis jeg skal kjøre samboeren min ett sted etc) eller "Hva skal vi ha til middag", hvis de skal spise hos oss..

Dette er jo heller ikke god oppførsel, synes jeg da, men..

Vanskelig å gripe an, og mora sier jo ingen ting

men jeg ser ingen grunn til at man kan si fra om ting til andres barn heller - bare så det ikke blir misforstått.

tenkte kanskje moren sa fra når du ikke var tilstede, men på et annet innlegg lenger opp her så skriver du jo at moren ikke ser det.

[Gjest prust]

En ting er overfor egne barn ja, men jeg synes det er vanskelig når foreldrene aldri sier noe og jeg sitter og irriterer meg hver gang de er på besøk, eller vi er andre steder sammen. Det er jo ikke pent å se på...

Jeg pressiserer å si "hei" og "takk for besøket" når hun kommer og går, men hun sier aldri "hei" først, eller "takk for meg". "hun nærmest hvisker hei og snur seg bort" og sier heller "vær så god", når jeg har sagt takk for besøket..

Hva burde jeg gjøre her da?

Det merkelige er jo, at jenta ikke er redd for å spørre "hvor skal dere" (hvis jeg skal kjøre samboeren min ett sted etc) eller "Hva skal vi ha til middag", hvis de skal spise hos oss..

Dette er jo heller ikke god oppførsel, synes jeg da, men..

Vanskelig å gripe an, og mora sier jo ingen ting

Synes dette likner på jenta mi. Er du sikker på at ikke mora prøver å ta tak i dette hjemme da, men demper oppdragelsen når de er på besøk?

Jenta mi er også veldig frempå med spørsmål som hun egentlig ikke har noe med, og kan brått avslutte samtaler hun er med på på en rar måte.

Det er ikek alltid vi korrigerer henne når det er andre der, fordi det synes hun er flaut - men vi tar det ganske ofte opp hjemme.

Jeg synes godt du kan si til henne "Si hei når du kommer inn til oss - det blir jeg så glad for å høre"

Ikke alle barn som sier "takk for meg" - men de fleste sier "hadet" når de går.

[tonie]

Synes det er selvsagt at man tar opp slike ting så barna lærer god oppførsel, men snakk heller med ungen når du er alene med den. Jeg synes det er greit å la være å ta opp ting folk gjør galt eller ikke bra nok mens man er sammen med andre. Både barn og voksne kan oppleve det som kjempeflaut å bli korrigert framfor et publikum.

[Gjest eller hur]

Synes dette likner på jenta mi. Er du sikker på at ikke mora prøver å ta tak i dette hjemme da, men demper oppdragelsen når de er på besøk?

Jenta mi er også veldig frempå med spørsmål som hun egentlig ikke har noe med, og kan brått avslutte samtaler hun er med på på en rar måte.

Det er ikek alltid vi korrigerer henne når det er andre der, fordi det synes hun er flaut - men vi tar det ganske ofte opp hjemme.

Jeg synes godt du kan si til henne "Si hei når du kommer inn til oss - det blir jeg så glad for å høre"

Ikke alle barn som sier "takk for meg" - men de fleste sier "hadet" når de går.

takk for meg sier ikke mitt barn på 10 heller. men h'n sier hadet. Og sier hei når h'n kommer dit

tror nok ikke andre barn hos oss sier takk for meg heller, de også sier hadet

[Vinterdugg]

Mora sier kanskje noe til barnet når du ikke er tilstede?

Jeg tenkte kanskje det, men et er ikke slik.. Da ville det vel ha bedret seg...?

Før var det kun smatting og "gniing" av mat med tunga, nå er det dette med gaffelen full av mat..

Dette med å spørre om hvor vi skal og hva vi skal ha til middag, har startet siste månedene...

[Vinterdugg]

Synes dette likner på jenta mi. Er du sikker på at ikke mora prøver å ta tak i dette hjemme da, men demper oppdragelsen når de er på besøk?

Jenta mi er også veldig frempå med spørsmål som hun egentlig ikke har noe med, og kan brått avslutte samtaler hun er med på på en rar måte.

Det er ikek alltid vi korrigerer henne når det er andre der, fordi det synes hun er flaut - men vi tar det ganske ofte opp hjemme.

Jeg synes godt du kan si til henne "Si hei når du kommer inn til oss - det blir jeg så glad for å høre"

Ikke alle barn som sier "takk for meg" - men de fleste sier "hadet" når de går.

Hehe.. hun sier ikke ha det heller..

Nei, foreldrene tar ikke dette med barnet.

[laban]

Overfor barnet ville jeg ikke sagt noe om spisingen hvis ikke var jeg som serverte måltidet hjemme hos meg selv og det var veldig tydelig / generende for andre.

Men jeg ville nok hilst tydelig og "demonstrativt" på barnet, enten de besøkte meg eller jeg kom dit. Jeg ville vært forsiktig hvis det var et veldig sjenert barn, men jeg forstår deg som at dette ikke er problemet.

Så totalt sett ville jeg bare gjort som jeg synes er naturlig - hilst og vært litt forbauset hvis jeg ikke fikk svar, og sagt fra hvis noen griste med mat jeg serverte. Resten synes jeg du kan ta opp med barnets mor hvis det er naturlig.

Jeg mener slett ikke at man ikke KAN si fra til barn om sånt, men jeg synes ikke disse tingene er så ille at jeg ville laget noe mer styr utav det, hvis jeg visste at foreldrene ikke brydde seg.

[frosken]

Jeg terper på dette overfor mitt eget barn, og barn trenger jo stadig påminnelser.

Jeg har en diskusjon med min venninne.. Dette er hennes barn og hun ser ikke at barnet hennes tar full gaffelen (og vel så det) full av mat, putter den delvis i munnen osv, slik jeg beskrev over. Jeg har lurt på om jeg skal si noe til barnet om dette, men er usikker på om det er jeg som er pirkete eller om jeg faktisk bør si noe..

Vil ikke være en pirkete sur kjærring

''Jeg har en diskusjon med min venninne.. Dette er hennes barn og hun ser ikke at barnet hennes tar full gaffelen (og vel så det) full av mat, putter den delvis i munnen osv, slik jeg beskrev over. Jeg har lurt på om jeg skal si noe til barnet om dette, men er usikker på om det er jeg som er pirkete eller om jeg faktisk bør si noe..''

Jeg mener at dette med bordmanerene primært er noe du bør ta opp med din venninne. Akkurat hvordan man putter maten i munnen og tygger er jo en ganske "privat vane", og jeg synes det i all hovedsak bør være foreldre som instruerer i slike ting. Unntaket er om du hadde visst at din venninne forsøkte å få til en bestemt endring, da kunne jo du også ha minnet gutten på det samme som hun forsøkte å få til.

Når det gjelder hilsing, så synes jeg godt du kan si det direkte til gutten selv. Jeg ville sannsynligvis vært blid og sagt noe sånt som at "du må da hilse på meg når du kommer på besøk!). Å korrigere "hilseatferd" er mye mindre innvaderende enn det andre du beskrev, synes jeg. Men som sagt, dersom gutten egentlig vet at han gjør noe som er uakseptabelt, så ville jeg ha minnet på det.

[Mrs. Wallace]

Det ene barnet mitt gjør slik ganske ofte. Vi sier det til henne, men ikke hver gang og ikke til hvert måltid - da hadde det blitt så mye mas.

Jeg hadde syntes det ville være fint om andre også sa det til henne, slik at hun forstod at det ikke bare var vi som brydde oss om dette. Vi prøver også å lære henne til å tørke seg rundt munnen etter måltidet med en serviett eller tørkepapir, eller vaske seg, slik at hun ikke har matrester rundt munnen. Og også å ta en kikk i speilet før hun går ut.

Det med å hilse, er også noe barna må lære - og dersom de ikke gjør det av seg selv, må de fortelles at "slik gjør vi det" - det er vanlig høflighet.

''Jeg hadde syntes det ville være fint om andre også sa det til henne, slik at hun forstod at det ikke bare var vi som brydde oss om dette. ''

Jeg er enig. Det er ålreit at ungene får beskjed om sånt flere steder enn fra oss masete foreldre.

[jubalong70]

Jeg hadde vel sagt det rett ut tror jeg.

"Du Petter, når du tar så mye på gaffelen og spiser på den måten du gjør, så ser det ikke så lekker ut for oss andre. Ta mindre på gaffelen din, putt maten i munne og lukk munnen mens du tygger." Og så ferdig med det. Så trenger han sikker litt påminnelser noen ganger, og det bør han få uten noe oppstyr.

Om han er lite villig til å spise pent, så får du spørre hvorfor han spiser som han gjør. Kanskje har han en god forklaring Hvis ikke, så er det faktisk ikke opp til ham

Når det gjelder det å si hei og takk for meg, så er det av de tingene unger må minnes på maaaaaaaange ganger. Etterhvert blir det en vane. Men, som sagt, minn ham på det hver gang - til du ser han gjør det av seg selv.

Ros gjerne når han gjør det - også etter påminnelse

[PieLill]

Selvfølgelig kan man forlange at en 8-åring spiser pent og er høflig mot gjester og en høflig gjest selv. Skulle bare mangle.

Hvorfor skulle man ikke ta det opp?

mvh