Barneoppdragelse..

[PieLill]

En ting er overfor egne barn ja, men jeg synes det er vanskelig når foreldrene aldri sier noe og jeg sitter og irriterer meg hver gang de er på besøk, eller vi er andre steder sammen. Det er jo ikke pent å se på...

Jeg pressiserer å si "hei" og "takk for besøket" når hun kommer og går, men hun sier aldri "hei" først, eller "takk for meg". "hun nærmest hvisker hei og snur seg bort" og sier heller "vær så god", når jeg har sagt takk for besøket..

Hva burde jeg gjøre her da?

Det merkelige er jo, at jenta ikke er redd for å spørre "hvor skal dere" (hvis jeg skal kjøre samboeren min ett sted etc) eller "Hva skal vi ha til middag", hvis de skal spise hos oss..

Dette er jo heller ikke god oppførsel, synes jeg da, men..

Vanskelig å gripe an, og mora sier jo ingen ting

Tror faktisk jeg kunne funnet på å ta tak i begge deler, både bordmanerer og høflighet. Kanskje ikke når foreldrene er til stedet, men når hun er på besøk. En eller annen utgave av "Her i huset..."

Ta jenta til side og forklar på en blid og vennlig måte at måten hun spiser på ikke er videre trivelig for andre og se på. Vær veldig konkret både på hva som blir feil og hva som er riktig. Gi henne vennlig påminnelser ved behov.

Jeg ville tatt tak i bordmanerene både for min egen del, for de andre rundt bordet og for jentas egen del. Synes synd i barn som ikke får veiledning når de spiser på en måte som kan gi andre kreglinger.

Når unger graver og spør om ting de ikke har noe med, kan jeg si med et smil: "Det er min lille hemmelighet." Om noen spør om ting de ikke har noe med, er jeg lite villig til å svare, enten det er voksne eller barn.

Litt avhengig av situasjon kan det også være hensiktsmessig å ta tak i 'hei' og 'hade' etc. Der hadde jeg kanskje vært noe mer tilbakeholden.

mvh

[Vinterdugg]

''Jeg hadde syntes det ville være fint om andre også sa det til henne, slik at hun forstod at det ikke bare var vi som brydde oss om dette. ''

Jeg er enig. Det er ålreit at ungene får beskjed om sånt flere steder enn fra oss masete foreldre.

..men hva når det er "vi andre" som sier det til barnet, og ikke foreldrene?

-Når barnet kun er en liten prinsesse, som ikke trenger å snakkes til?

[Vinterdugg]

Selvfølgelig kan man forlange at en 8-åring spiser pent og er høflig mot gjester og en høflig gjest selv. Skulle bare mangle.

Hvorfor skulle man ikke ta det opp?

mvh

..fordi barnet generelt sett ikke blir snakket til av foreldrene. -fordi dette barnet ikke gjør gale ting, så det trenger ikke å irettesettes...

[Gjest prust]

..men hva når det er "vi andre" som sier det til barnet, og ikke foreldrene?

-Når barnet kun er en liten prinsesse, som ikke trenger å snakkes til?

''..men hva når det er "vi andre" som sier det til barnet, og ikke foreldrene? -Når barnet kun er en liten prinsesse, som ikke trenger å snakkes til?

''

Da er det ekstra viktig at andre voksne personer veileder barnet og korrigerer ufin oppførsel, mener nå jeg.

I morges igjen, måtte jeg si til mi jente (for n'te gang) at hun skal si "God morgen" til meg når hun ser meg om morgenen, slik jeg gjør til henne. Jeg sa God morgen til henne, og hun kikket på meg, men svarte ikke. Dette gjentar vi og gjentar og gjentar.

Alle foreldre vil vel at barna skal blir oppfattet som hyggelige mennesker - og de foreldrene som IKKE tar tak i slike ting hjemme, bør jo da la andre voksne slippe til og hjelpe ungene med dette.

Hva sier venninna di da hvis du sier til jenta at hun må si Hadet eller Hei? Eller hva sier hun hvis du kommenterer spisingen? Er forresten enig med det frosken skrev at det med spsisingen er litt mer intimt og privat enn hilsingen.

[Vinterdugg]

Tror faktisk jeg kunne funnet på å ta tak i begge deler, både bordmanerer og høflighet. Kanskje ikke når foreldrene er til stedet, men når hun er på besøk. En eller annen utgave av "Her i huset..."

Ta jenta til side og forklar på en blid og vennlig måte at måten hun spiser på ikke er videre trivelig for andre og se på. Vær veldig konkret både på hva som blir feil og hva som er riktig. Gi henne vennlig påminnelser ved behov.

Jeg ville tatt tak i bordmanerene både for min egen del, for de andre rundt bordet og for jentas egen del. Synes synd i barn som ikke får veiledning når de spiser på en måte som kan gi andre kreglinger.

Når unger graver og spør om ting de ikke har noe med, kan jeg si med et smil: "Det er min lille hemmelighet." Om noen spør om ting de ikke har noe med, er jeg lite villig til å svare, enten det er voksne eller barn.

Litt avhengig av situasjon kan det også være hensiktsmessig å ta tak i 'hei' og 'hade' etc. Der hadde jeg kanskje vært noe mer tilbakeholden.

mvh

Det jeg synes er vanskelig, er hvis jeg skal være en "pekefingerdame" overfor dette barnet. De er hos oss nokså ofte..?

[Vinterdugg]

''..men hva når det er "vi andre" som sier det til barnet, og ikke foreldrene? -Når barnet kun er en liten prinsesse, som ikke trenger å snakkes til?

''

Da er det ekstra viktig at andre voksne personer veileder barnet og korrigerer ufin oppførsel, mener nå jeg.

I morges igjen, måtte jeg si til mi jente (for n'te gang) at hun skal si "God morgen" til meg når hun ser meg om morgenen, slik jeg gjør til henne. Jeg sa God morgen til henne, og hun kikket på meg, men svarte ikke. Dette gjentar vi og gjentar og gjentar.

Alle foreldre vil vel at barna skal blir oppfattet som hyggelige mennesker - og de foreldrene som IKKE tar tak i slike ting hjemme, bør jo da la andre voksne slippe til og hjelpe ungene med dette.

Hva sier venninna di da hvis du sier til jenta at hun må si Hadet eller Hei? Eller hva sier hun hvis du kommenterer spisingen? Er forresten enig med det frosken skrev at det med spsisingen er litt mer intimt og privat enn hilsingen.

-Tenker jeg bør si til jenta, når andre ikke hører på, at hun kan ta mindre på gaffelen og tygge skikkelig når hun spiser. Det er tydelig at hun koser seg med maten, men det ser ikke pent ut. Likeledes med brød.. stapper nesten en halv skive inn, for så å se ut som en "apekatt" i munnen når hun tygger/gnir maten med tungen.. Sier til eget barn, at de ikke skal ta mye i munnen og at de skal tygge med munnen igjen..

Når foreldrene ikke ser at datteren gjør noe som burde bli irettesatt.. Moren og faren til barnet er skilt, men det eneste de utveksler av "Oppdragelse/tilstandsrapport" på barnet ved overtakelse, er "Alt bra med *NN*"..

Altså, det er aldri noe de trenger å jobbe med, og det er aldri noe problemer å ta tak i.. Vips :)Et vidunderbarn

[Gjest prust]

-Tenker jeg bør si til jenta, når andre ikke hører på, at hun kan ta mindre på gaffelen og tygge skikkelig når hun spiser. Det er tydelig at hun koser seg med maten, men det ser ikke pent ut. Likeledes med brød.. stapper nesten en halv skive inn, for så å se ut som en "apekatt" i munnen når hun tygger/gnir maten med tungen.. Sier til eget barn, at de ikke skal ta mye i munnen og at de skal tygge med munnen igjen..

Når foreldrene ikke ser at datteren gjør noe som burde bli irettesatt.. Moren og faren til barnet er skilt, men det eneste de utveksler av "Oppdragelse/tilstandsrapport" på barnet ved overtakelse, er "Alt bra med *NN*"..

Altså, det er aldri noe de trenger å jobbe med, og det er aldri noe problemer å ta tak i.. Vips :)Et vidunderbarn

Jeg synes du skal si i fra til henne når hun er hos dere. Si til henne at un skal ta mindre på gaffelen og tygge med munnen lukket. Vær konkret.

jenta mi putter også halve skiva eller nesten en hel potet i munnen , ganske ofte. Vi sier ikke alltid fra (fordi det er så mye annet også å si i fra om) men vi drypper jevnlig om dette. Jenta mi koser seg også med maten.

[Vinterdugg]

Jeg synes du skal si i fra til henne når hun er hos dere. Si til henne at un skal ta mindre på gaffelen og tygge med munnen lukket. Vær konkret.

jenta mi putter også halve skiva eller nesten en hel potet i munnen , ganske ofte. Vi sier ikke alltid fra (fordi det er så mye annet også å si i fra om) men vi drypper jevnlig om dette. Jenta mi koser seg også med maten.

Skal forsøke å gi beskjed. Gjør jo det samme hvis dette gjelder mitt barn, samt terper på "takk for meg", "takk for gaven" osv..

[tonie]

-Tenker jeg bør si til jenta, når andre ikke hører på, at hun kan ta mindre på gaffelen og tygge skikkelig når hun spiser. Det er tydelig at hun koser seg med maten, men det ser ikke pent ut. Likeledes med brød.. stapper nesten en halv skive inn, for så å se ut som en "apekatt" i munnen når hun tygger/gnir maten med tungen.. Sier til eget barn, at de ikke skal ta mye i munnen og at de skal tygge med munnen igjen..

Når foreldrene ikke ser at datteren gjør noe som burde bli irettesatt.. Moren og faren til barnet er skilt, men det eneste de utveksler av "Oppdragelse/tilstandsrapport" på barnet ved overtakelse, er "Alt bra med *NN*"..

Altså, det er aldri noe de trenger å jobbe med, og det er aldri noe problemer å ta tak i.. Vips :)Et vidunderbarn

Jeg synes nå ikke disse to tingene du tar opp er en stor sak. Er dette det største problemet dere har med denne jenta høres hun nå ut som en veldig grei og ok unge. Ta det opp med henne en gang det er bare dere to tilstede da, hvis det plager deg. Kanskje hun tar det bedre til seg når det kommer fra deg og ikke fra moren?

[PieLill]

Det jeg synes er vanskelig, er hvis jeg skal være en "pekefingerdame" overfor dette barnet. De er hos oss nokså ofte..?

Det er en utfordring å balansere slike ting. Går som regel bra om det dreier seg om situasjoner av begrenset varighet, ikke hele besøkstiden. Synes ikke det er unaturlig at samme regler gjelder for gjester som 'husets barn'.

Selv tror jeg jeg hadde tatt tak i bordmanerene og kanskje ignorert det andre. Spørsmål om ting folk ikke har noe med, lar jeg ganske konsekvent være å svare på, enten nysgjerrigperene er store eller små.

mvh

[PieLill]

..fordi barnet generelt sett ikke blir snakket til av foreldrene. -fordi dette barnet ikke gjør gale ting, så det trenger ikke å irettesettes...

Om det er slik at foreldrene ikke snakker til barnet, ligger grunnproblemet der. Selv om man må ta hensyn til hvor barna kommer fra, synes jeg ikke man behøver å være like grenseløs som foreldrene (på det aktuelle området). Barn har godt av å tilpasse seg ulike forventninger i ulike sammenhenger.

For eget vedkommende er jeg lite villig til at barn på besøk f.eks. skal grise til gulvet bare fordi de ikke er vant med å bøye seg over talerkenen når de spiser. Eller lukke munnen når de spiser popcorn.

mvh

[Mrs. Wallace]

..men hva når det er "vi andre" som sier det til barnet, og ikke foreldrene?

-Når barnet kun er en liten prinsesse, som ikke trenger å snakkes til?

Desto viktigere at barnet får tilbakemeldinger fra andre.

[MHC]

Hadde sagt på en pen måte at sånn spiser vi ikke her, sånn gjør vi her osv.

Hadde selv en familie i nabolaget med flere barn som mange av vennenes foreldre var med å lære folkeskikk. Nå er ihvertfall hun i 8- klasse en grei jente som både kan spise pent og oppføre seg normalt blant folk.

Men det var en utfordring å ha henne i hus fra fireårsalderen og opp til 8- 9 år. Hun la seg gjerne på gulvet og sparket oppeter veggen med sølete sko hvis hun fikk lyst. Vasket aldri hender etter å ha vært på do, spiste som en gris, satt på kne, på huk eller oppå bordet, rapte og forlot måltidet når hun fant det for godt osv.

Lykke til!