Hm..guttungen til naboen..

[laguna1]

...er en søt gutt..Men jeg vet sannelig ikke med mora!

Nå har det seg slik at den gutten flyr rundt over alt, og hun vet sjelden hvor han er. Han er 3 1/2.

Blandt annet har han vært inne hos meg leeenge (han går inn, om døra ikke er låst) uten at jeg ser snurten av moren. (Hun er hos andre naboer etc) Dette begynte allerede i fjor og da var han et år yngre.

Nå er det koselig å få besøk, men ikke så koselig at moren ikke har snøring på hvor hvalpen befinner seg!

Ved flere anledninger har han også blitt frakta opp hit fordi han har lekt nede på den traffikerte gata, av villt fremmede, jeg har personlig "kjent" guttungen to ganger sånn og tatt ham i mot, mens moren er på ukjent sted, og har dukket opp etter en halvtime-time.

Dessuten legger han seg gjerne ikke før i ellevetiden. Er ikke det ALT for sent?

Forøvrig er jeg ganske sikker på at hun lar denne 3åringen være alene hjemme med låst dør noen ganger (barnefaren er ute av bildet) når hun er på jobb. (Har hørt lyder på døra..håndtaket er for høyt for han..særlig når isbilen kommer. Har prøvd å ta i døra for å eventuelt slippe ham ut, men det er jo låst. Dessuten passer tenåringsbroren hans på ham svært ofte, dvs passer ikke på i det hele tatt, er inne og driver med sitt, mens ungen er ute, eller inne hos noen av oss andre. Tenåringsgutten bor ikke her, men hos sin far (som er en annen en faren til treåringen)

Nabo har også vist seg som en person som viser dårlig empati for dyr (anskaffelser av katter i hytt og gevær som ikke blir sterilisert, passa på, blir reist fra i ferie osv, dååårlig hundepassing (egen laaang historie, egentlig), og jeg begynner å tenke at den dama der kanskje helst ikke burde hatt verken unger eller dyr.

Hun har to til, eldre, hvor av en (visst nok..Har ikke hørt det av henne selv) er fjærnet av barnevern.

Deler av meg synes denne saken (eller de utallige småsakene) oser bekymringsmelding, men samtidig har jeg lite konkret, og dessuten vegrer jeg meg noe pga naboskap.

Hva tror dere om dette?

[tonie]

Ikke bra. Bekymringmeldingsverdig, vil jeg si. Stakkars liten fyr!

[Gjest Nickløsheletida]

''Deler av meg synes denne saken (eller de utallige småsakene) oser bekymringsmelding, men samtidig har jeg lite konkret, og dessuten vegrer jeg meg noe pga naboskap''

Jeg synes du har nok konkrete ting.

[laguna1]

Ikke bra. Bekymringmeldingsverdig, vil jeg si. Stakkars liten fyr!

Jeg synes synd i ham jeg også

Men vet ikke helt hva jeg konkret kan gjøre, bortsett fra å leke med ham, se litt etter, og gi ham saft og denslags.

Og finne mor hans da..hvilket ikke alltid er lett. (men hun er nå stort sett inne hos en av de andre naboene)

Jeg synes det er greit at ungene kan leke fritt, men ikke SÅ fritt. Hun må jo vite hvor han er, og for eksempel ikke la han gå ned til den traffikerte veien. Han er jo liten!

Hun skylder på at han stikker av, men jeg er tilbøyelig til å skylde på at hun ikke passer på.

[frosken]

Dette ville ha fått meg til å kontakte barnevernet; det manglende tilsynet utendørs - og enda mer det at han etterlates alene hjemme - bør ikke være noe man er vitne til uten å reagere.

Tror du gjør lurt i å ikke nevne det med dyrehold for barnevernet ellers risikerer du å bli kategorisert som "småhysterisk katteelsker" ;-) (Jeg påstår _ikke_ at du er det, men din kjærlighet til katter kan for ikke-dyreelskere virke litt heftig. )

[Gjest anna72]

For guttens skyld synes jeg du skal sende bekymringsmelding.

Og jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre det

[laguna1]

''Deler av meg synes denne saken (eller de utallige småsakene) oser bekymringsmelding, men samtidig har jeg lite konkret, og dessuten vegrer jeg meg noe pga naboskap''

Jeg synes du har nok konkrete ting.

Ja? Men det med at han er alene hjemme NEKTER hun på. Men både jeg, og flere av de andre naboene har hørt ham gråte, samt at han har prøvd å låse opp døra når isbilen kommer. Og konfrontert nabodamen. Og dette er vel kanskje det mest graverende i historien, men blir ord mot ord.

Ellers skylder hun på at han "stikker av", men det er jo bare tull, hun passer ikke på, og oppdager jo ikke nødvendigvis at han er borte heller, før noen kommer med ham.

[laguna1]

Dette ville ha fått meg til å kontakte barnevernet; det manglende tilsynet utendørs - og enda mer det at han etterlates alene hjemme - bør ikke være noe man er vitne til uten å reagere.

Tror du gjør lurt i å ikke nevne det med dyrehold for barnevernet ellers risikerer du å bli kategorisert som "småhysterisk katteelsker" ;-) (Jeg påstår _ikke_ at du er det, men din kjærlighet til katter kan for ikke-dyreelskere virke litt heftig. )

Ja, det med dyra er nå en historie for seg..Men ja, jeg er en dyreelsker, og vi hadde en historie her med noe hundepass hun hadde påtatt seg også..som var ..fæl..

Dette med innelåsingen nekter hun på, men vi er jo flere som har hørt det. (gråtin, prøve å nå opp til låsen etc)

Enig i at det er ille, og jeg vil helst ikke sitte å se på sånt. Men jeg ville gjerne høre litt her også, jeg har ikke barn og mangler sånn sett noe erfaring, selvom jeg selvsagt ser at dette ikke er noen god behandling av et barn.

[laguna1]

For guttens skyld synes jeg du skal sende bekymringsmelding.

Og jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre det

Det er nok kanskje det riktige å gjøre det ja. Men jeg kvir meg. Men en kan vel ikke sitte å gjøre seg blind for slikt heller.

[laban]

Re: Hm..guttungen til naboen..

Etter min mening skal ikke et så lite barn

- vandre omkring på egen hånd hvis det kan gå seg bort eller havne i trafikken (og det kan det jo som regel)

- låses inne for å passe seg selv

Leggetider og denslags kan man være uenig i, men det er ikke _farlig_. Derimot mener jeg de to tingene ovenfor er (potensielt) direkte farlige.

Siden det er naboen din, hadde jeg nok tatt en konfrontasjon i første omgang. Jeg hadde ikke tatt fem øre for å levere guttungen og stille broren / moren spørsmål av typen Hvem er det som passer på ham nå, han kom bare rett inn til oss? Tenker du ikke på at han kan gå ned på veien? Hvorfor var det ingen som så at han ble borte, trenger dere hjelp? Jeg hørte bråk fra ham helt inn til meg da isbilen kom i går, hadde du sovnet?

Jeg ville altså latt som om jeg trodde situasjonen var _relativt_ normal og stilt uskyldige / forbausede spørsmål rundt den først. Da vet hun at du følger med og reagerer, og så tar du det videre hvis det fortsetter på samme måte.

Hvis guttungen virkelig reker i trafikken på egen hånd, er det helt normalt å være redd og oppbragt når du leverer ham. Det er naturlig at du lar dem forstå at slike episoder er helt uakseptable!

[Gjest prust]

Ja, det med dyra er nå en historie for seg..Men ja, jeg er en dyreelsker, og vi hadde en historie her med noe hundepass hun hadde påtatt seg også..som var ..fæl..

Dette med innelåsingen nekter hun på, men vi er jo flere som har hørt det. (gråtin, prøve å nå opp til låsen etc)

Enig i at det er ille, og jeg vil helst ikke sitte å se på sånt. Men jeg ville gjerne høre litt her også, jeg har ikke barn og mangler sånn sett noe erfaring, selvom jeg selvsagt ser at dette ikke er noen god behandling av et barn.

Mine unger har fått gå ganske fritt fra de var ganske små men jeg var jo alltid hjemme. Aldri snakk om å stenge dem inne mens jeg gikk i fra!

Husker en gang jeg gikk i fra nr to da hun var baby og sov i vogna i hagen - da fortet jeg meg 300 meter bort til familiebarnehagen der eldstemann gikk, og hentet ham. Jeg regnet med at hun skulle sove de 15 minuttene jeg var borte - men hun hadde våknet da jeg kom tilbake og grein litt. Men hun led jo ingen nød akkurat.

Innestenging syntes jeg var helt horribelt - men selvsagt vanskelig å bevise....

[Lillemus]

Jeg tror at denne lille gutten vil ha stor nytte av at du kontakter barnevernet og forteller det du har opplevd. At hun har blitt fratatt flere barn tidligere taler ikke til hennes sak.

[laguna1]

Re: Hm..guttungen til naboen..

Etter min mening skal ikke et så lite barn

- vandre omkring på egen hånd hvis det kan gå seg bort eller havne i trafikken (og det kan det jo som regel)

- låses inne for å passe seg selv

Leggetider og denslags kan man være uenig i, men det er ikke _farlig_. Derimot mener jeg de to tingene ovenfor er (potensielt) direkte farlige.

Siden det er naboen din, hadde jeg nok tatt en konfrontasjon i første omgang. Jeg hadde ikke tatt fem øre for å levere guttungen og stille broren / moren spørsmål av typen Hvem er det som passer på ham nå, han kom bare rett inn til oss? Tenker du ikke på at han kan gå ned på veien? Hvorfor var det ingen som så at han ble borte, trenger dere hjelp? Jeg hørte bråk fra ham helt inn til meg da isbilen kom i går, hadde du sovnet?

Jeg ville altså latt som om jeg trodde situasjonen var _relativt_ normal og stilt uskyldige / forbausede spørsmål rundt den først. Da vet hun at du følger med og reagerer, og så tar du det videre hvis det fortsetter på samme måte.

Hvis guttungen virkelig reker i trafikken på egen hånd, er det helt normalt å være redd og oppbragt når du leverer ham. Det er naturlig at du lar dem forstå at slike episoder er helt uakseptable!

Jeg (og flere med meg) HAR konfrontert henne på akkurat denne måten du beskriver, men det preller av som vann på gåsa.

Også kjefter hun på gutten for at "han stikker av" :/

Enig i at det med leggetider er noe irrelevant opp i de andre alvorlige tingene, men jeg tok det med for å tegne et helhets bilde.

For eksempel synes jeg, personlig, at det er lite allright, når han dukker opp her klokka halv elleve på en lørdagskveld, sånn om jeg har drukket litt øl, og vi har gjester og det er sneiper i askebegeret og alt det der. Føler at det ikke er helt fint å passe unger da, eller å ha de inne, men har jo gjort det til moren har dukket opp. Eller levertt til naboen på andre siden, om de er hjemme.

[laguna1]

Jeg tror at denne lille gutten vil ha stor nytte av at du kontakter barnevernet og forteller det du har opplevd. At hun har blitt fratatt flere barn tidligere taler ikke til hennes sak.

Nei, det gjør ikke det, og hun oppfører seg ikke fint med den ungen synes jeg.

Samtidig som jeg synes mye av dette er helt horribelt ville jeg gjerne lufte historien litt på et anonymt sted som dette. Jeg har ikke barn selv, og selv om jeg skjønner at mye av dette er langt uten for normalt og akseptabelt, ville jeg høre litt med noen med erfaring.

[Gjest Shira :o)]

Ja? Men det med at han er alene hjemme NEKTER hun på. Men både jeg, og flere av de andre naboene har hørt ham gråte, samt at han har prøvd å låse opp døra når isbilen kommer. Og konfrontert nabodamen. Og dette er vel kanskje det mest graverende i historien, men blir ord mot ord.

Ellers skylder hun på at han "stikker av", men det er jo bare tull, hun passer ikke på, og oppdager jo ikke nødvendigvis at han er borte heller, før noen kommer med ham.

''Ellers skylder hun på at han "stikker av", men det er jo bare tull, hun passer ikke på, og oppdager jo ikke nødvendigvis at han er borte heller, før noen kommer med ham.''

Vel, om han stikker av så må man som foreldre passe ekstra på.

Nevøen min hadde en periode han var glad i å stikke, den perioden hadde vi alle haukeblikk på pjokken, det er bare sånn en må gjøre.

[Gjest GA]

jeg tror det går an å ringe barnevernet anonymt for å lufte det samme som du lufter her. Så kan de hos barnevernet hjelpe deg å bestemme om du skal sende inn bekymringsmelding.

Bedre å gjøre noe nå som ungen er 3 1/2 enn å angre at du ikke gjorde noe for ham når du møter ham igjen om en 15 års tid....

[Axcia]

Du melder selvsagt i fra til barnevernet. Herregud, ungen kan bli påkjørt, han kan finne en lighter og brenne inne. Hun dama der bør ikke ha omsorgrett for barn.

[laban]

Jeg (og flere med meg) HAR konfrontert henne på akkurat denne måten du beskriver, men det preller av som vann på gåsa.

Også kjefter hun på gutten for at "han stikker av" :/

Enig i at det med leggetider er noe irrelevant opp i de andre alvorlige tingene, men jeg tok det med for å tegne et helhets bilde.

For eksempel synes jeg, personlig, at det er lite allright, når han dukker opp her klokka halv elleve på en lørdagskveld, sånn om jeg har drukket litt øl, og vi har gjester og det er sneiper i askebegeret og alt det der. Føler at det ikke er helt fint å passe unger da, eller å ha de inne, men har jo gjort det til moren har dukket opp. Eller levertt til naboen på andre siden, om de er hjemme.

Selvsagt stikker en treåring av, det er derfor man ikke lar dem passe på seg selv.

Jeg forsto hvorfor du tok med andre ting, jeg ville bare presisere at overfor barnevern eller andre instanser, er det kun disse to tingene som er relevante - ellers høres du fort ut som en DOL-kjerring som vil at alle barn skal legge seg tidlig i ullpysj, spise sunt og aldri drikke annet enn vann og melk ;-)

Hvis dere har gjort det klart for henne at disse episodene tyder på at familien trenger hjelp, er det helt greit å melde fra til instanser som kan hjelpe den mest sårbare, nemlig minstemann

synes

[frosken]

Ja, det med dyra er nå en historie for seg..Men ja, jeg er en dyreelsker, og vi hadde en historie her med noe hundepass hun hadde påtatt seg også..som var ..fæl..

Dette med innelåsingen nekter hun på, men vi er jo flere som har hørt det. (gråtin, prøve å nå opp til låsen etc)

Enig i at det er ille, og jeg vil helst ikke sitte å se på sånt. Men jeg ville gjerne høre litt her også, jeg har ikke barn og mangler sånn sett noe erfaring, selvom jeg selvsagt ser at dette ikke er noen god behandling av et barn.

Jeg mener det du forteller er _langt_ over grensen, og tenker at du på sett og vis har en slags moralsk plikt til å fortelle barnevernet det du tror. Så blir det opp til barnevernet å undersøke saken nærmere. Du skal jo bare fortelle nettopp hva du har observert og hva du tror - som du selv sier, så har jo ikke du mulighet til å sjekke om ungen er etterlatt alene eller ikke. Tror forøvrig jeg hadde fått mye vondt i magen om jeg mistenkte noe sånt :-(

[laguna1]

Jeg mener det du forteller er _langt_ over grensen, og tenker at du på sett og vis har en slags moralsk plikt til å fortelle barnevernet det du tror. Så blir det opp til barnevernet å undersøke saken nærmere. Du skal jo bare fortelle nettopp hva du har observert og hva du tror - som du selv sier, så har jo ikke du mulighet til å sjekke om ungen er etterlatt alene eller ikke. Tror forøvrig jeg hadde fått mye vondt i magen om jeg mistenkte noe sånt :-(

Jeg og mannen min har vondt i magen av dette begge to.

Og jeg skal ringe og drøfte det. Jeg følte bare for å sjekke litt med noen andre først også. Det er så lett å bli hysterisk og å miste gangsynet når en først har begynt å bekymre seg. Synes i hvertfall jeg.

Men det er klart vi skal hjelpe om vi kan, så da ringer jeg og sier fra om det jeg vet, og om det jeg tror.